Fisk

Fisk av alle sorter kan gi kraftige allergiske reaksjoner både som sporforekomst i matvarer og pustet inn som støv eller damp ved tilberedelse av maten.

I Norge og andre land med fiskeindustri og mye fisk i kosten er allergi mot fisk meget hyppigere enn i andre land. I  Norge er de aller fleste allergiske mot torsk hvis de først er allergiske mot noen fiskesorter.


Fiskesorter innenfor samme fiskefamilie viser stor grad av kryssreaktivitet. Den som ikke tåler torsk, tåler heller ikke kolje, sei eller karpe. Fisk fra forskjellige familier kan ha forskjellige hovedallergener.

En som ikke tåler torsk, kan være allergisk mot all slags fisk og fisk av andre fiskefamilier, men behøver ikke være det. Av norske barn som var allergisk mot torsk, var det ca 50 % som tålte laks og ørret, ca 40 % som tålte makrell og/eller flatfisk. Eventuell utprøving av dette må skje med den ytterste forsiktighet i samråd med spesialist i allergi.

Allergenaktiviteten i fisk finnes mest i fiskekjøttet og lite i f.eks. lever og rogn. Derfor kan noen (men ikke alle!) med allergi mot fisk tåle kaviar, torskerogn og torskelever. Fiskeallergenene er like aktive etter koking og steking, og reaksjoner kan utløses av fiskedamp - og også gjennom morsmelk når moren har spist fisk.

Moderne norsk tran er så ren og fri for allergener (proteiner) at den godt kan brukes så lenge det ikke er påvist allergi mot fisk. Barn og voksne med allergi mot fisk tåler vanligvis også tran, men kan ha «uflaks» fordi man ikke helt kan garantere at det ikke kan skje en produksjonsfeil en eller annen gang.

Allergi mot fisk pleier å vare i svært mange år.

Diagnosen
Sykehistorien er ofte overbevisende. Hudtest og laboratorietest  er pålitelige.

Vanligvis er det torskeallergen som brukes i slike tester. For å finne ut om det er noen fiskesorter som tåles, må det testes med materiale fra forskjellige fiskefamilier.