Melk. Kumelk

Allergi mot kumelk finnes hos  2 - 3 % av alle barn. Noen regner kumelk til fareklasse 1 fordi denne allergien forekommer såpass hyppig, men det er nok mest fordi kumelk inngår i den daglige kosten for så mange barn og voksne. Melk kan like gjerne høre til fareklasse 2. Men - i likhet med andre matsorter i lavere fareklasse enn dette, kan kumelk hos enkelte utløse meget alvorlige reaksjoner. Det kan opptre ikke bare når melk finnes i mat eller drikke, men også ved berøring. Det er eksempler på barnehagebarn som har kommet borti kumelksøl på et bord, ført dette til et øye med voldsom opphovning fulgt av sjokksymptomer.

Mye av allergenaktiviteten består etter koking og annen denaturering, og finnes fortsatt i morsmelkerstatninger, jogurt, ost og andre melkeprodukter. Aktive allergener kan gå gjennom morsmelken til barnet når mor drikker kumelk.

Ved helt spesiell behandling (hydrolysering) kan allergenaktiviteten reduseres slik at mange med moderat kumelkallergi kan tåle produktet (hydrolysat).

NB! De hydrolysater av kumelk som er på markedet, kan fortsatt inneholde små mengder proteiner som kan utløse alvorlige reaksjoner ved uttalt kumelkallergi.

Det er en betydelige kryssreaksjoner for kumelk, geitemelk, hestemelk, eselmelk. Det gjør at flertallet av kumelk-allergikere ikke kan bruke de andre melkesortene. Ingen mennesker blir allergisk mot morsmelk, selv om noen kan reagere på allergener (inklusive kumelkproteiner) som kommer gjennom morsmelken fra morens egen kost. Dette gjelder alle matvarene i fareklasse 1. Ved allergi mot kumelk må man ellers ty til melkeerstatninger som gir et fullverdig tilskudd.

Ved uttalt kumelkallergi tåles ikke ost, men etter hvert som melkeallergien avtar, går det bra med litt ost.

Omtrent 1 av fem barn med kumelkallergi kan reagere også på kjøtt fra kalv, ku og okse. For å avgjøre det må det gjennomføres kontrollerte provokasjonsprøver.

De fleste barn med kumelkallergi vil tåle kumelk i løpet av småbarnsalderen og tåler det før de når skolealder, ofte også meget tidligere. Noen få må slite med det gjennom mange år.

Det er mye sammenblanding mellom kumelkallergi og reaksjoner på melkesukker (laktoseintoleranse).

Det er noen som hevder at de får følelse av sliming i svelget av kumelk, kanskje spesielt av melkefettet. Det har ingen sammenheng med allergi.

Det er noen som hevder at de får følelse av sliming i svelget av kumelk, kanskje spesielt av melkefettet. Det har ingen sammenheng med allergi.


Diagnosen

IgE- avhengig allergi
Sykehistorien kan gi gode holdepunkter, men er ofte usikker. Hudtest (prikktest) utføres vanligvis med frisk skummet kumelk fortynnet med fysiologisk saltvann. Det kan også gjennomføres hudtest og blodprøve med prepareater fra kjøtt (biff), men det må gjennomføres  kontrollerte diettforsøk for å sikre diagnosen.   

Slik hudtest er vanligvis pålitelig, men kan fortsatt være positiv i et par år etter at kumelkallergien har gått over. Laboratorietesten er ikke helt pålitelig. Falske positive reaksjoner forekommer særlig når konsentrasjonen av IgE i serum er høy.

Diagnosen må være stillet av spesialist for at trygdekontoret skal gi garanti for dekning av alternative “melkeerstatninger”.

Annen allergi
I sjeldnere tilfeller kan kumelkallergi som ikke skyldes IgE-antistoffer føre til tarmreaksjoner med kolikk og diaré. Tarmsykdommene kan være uttalt og likne cøliaki. Diagnosen er krevende og bygger på en rekke spesielle undersøkelser inklusive kontrollert provokasjon, prøve av tarmslimhinnen (tarmbiopsi) mm. i barneavdeling. 

Det finnes også andre meget sjeldne allergireaksjoner mot kumelk i andre organer. Å stille riktig diagnose er meget krevende.

Behandling

Alle melkeprodukter (og evt tilsvarende kjøttprodukter) bør elimineres fra kost og nærkontakt inntil en har funnet ut hvor uttalt kumelkallergien er. Det gjelder også kumelk i mors kost hvis hun gir barnet brystmelk.

Ved alvorlig kumelkallergi må det ikke tas noen risiko eller prøving uten fullt beredskap mot sjokkreraksjoner. Hvis det kan fastslåes at kumelkallergien er mild eller moderat, kan det velges kumelkerstatninger med hydrolysert kasein. Foreldre til barn med uttalt kumelkallergi må få grundig informasjon. Det er noen som forteller at de har kumelkallergi men tåler melk fra geit, hest e.l. Det må advares sterkt mot oppslag om sånt. Forskning har vist at det gjelder ganske få. Utprøving uten grundige forundersøkelser kan være meget farlig. .

Kost for barnet og ammende mor  må tilrettelegges slik at den blir fullverdig og trivelig. Råd fra ernæringsfysiolog vil være å anbefale, men informasjon kan også hentes fra egnet litteratur.

Litteratur:

Hox M, Motzfeldt K, Aas K: Melkefri mat - godt og sunt. Kolibri forlag 1997 (ISBN 82- 90478-94-1)

Fiocchi A: Adverse reactions to bovine proteins: changing patterns, mechanisms and treatment. Ann Allergy, Asthma & Imunology (2002): 89 Suppl.