Tilsetningsstoffer (E-stoffer) og intoleranser

Ganske mange er bekymret for tilsetningsstoffer (E-stoffer) i maten. Mat som inneholder mange tilsetningsstoffer oppfattes som «kunstig».  Det går også mange rykter og myter om tilsetningsstoffer. Størst frykt knytter det seg til om tilsetningsstoffene kan gi allergilignende reaksjoner eller kreft .

For de naturlige tilsetningsstoffene kan det dreie seg om allergi, men ellers kan det være spesifikk kjemisk overfølsomhet.

Der det virkelig dreier seg om overfølsomhet mot tilsetningsstoffer, er overfølsomheten begrenset til et bestemt stoff eller en kjemisk beslektet gruppe av stoffer. Ingen er overfølsomme mot alle e-stoffer.

​I Europa er det laget et felles system, slik at hvert stoff har et såkalt E-nummer. Tilsetningsstoffer i maten er alltid deklarert, med navn og/eller E-nummer.

De tilsetninger eller spor av naturlige allergenkilder i fareklasse 1 som er langt farligere for mennesker med slik allergi, har bare i de siste årene vært underlagt krav om deklarering (jfr spor av nøtter i sjokolade og iskrem eller av peanøttprotein i peanøttolje (jordnøttolje) brukt i fremstillingen av snacks.

Azofargestoffer har hørt til de forbudte «E-stoffene» bl.a. fordi det er påvist (sjeldne) tilfeller av intoleransereaksjoner med elveblest, angiødem og astma.

Hit hører spesielt tartrazin (E 102) som sies å kryssreagere med flere azofargestoffer, para-oransje (E 110), amarant (E 123) og nykokkin (E 124). Med norsk tilpasning til Europamarkedet kan noen av disse dukke opp i enkelte mat- og drikkevarer. De kan allerede finnes i importerte cocktailbær, vermut og andre hetviner og i leskedrikker og godterier. 

Sitronsyre (E 330) og sitrater (E 331-333) hører til de mest brukte konserveringsmidlene (antioksidant). Sitrusfrukter av alle slag virker (av ikke-allergiske årsaker) forverrende på atopisk eksem, men er uten betydning ellers, bortsett fra noen tilfeller av leppeødem hos barn som har bitt i appelsinskall e.l. Det er sannsynligvis oljene i skallet som virker verst.

Hos noen personer gir sitrusfrukter reaksjoner med symptomer fra flere organer samtidig (= systemreaksjon) som sannsynligvis skyldes atopisk allergi uten at dette vises med vanlig tilgjengelige allergitester.

Merkelig nok er det ikke publisert noen systematiske undersøkelser av dette.

Moderate mengder av helsyntetisk sitronsyre tåles imidlertid også ved atopisk eksem. Noe sitronsyre som oppgis som E 330, kan imidlertid være produsert av sitrusfrukter, og da kan det være noe usikkert om produktet er rent nok.

Benzosyre og benzoater (E 210-219) er også hyppig brukt som konserveringsmiddel i mat og drikke.

Benzosyre forekommer også naturlig i noen matvarer. Høyest konsentrasjon er i tyttebær og multer, men benzosyre kan finnes også i aprikoser, jordbær, plommer og i honning og oster. Også yoghurt og surmelk inneholder benzoesyre.  Overfølsomhetsreaksjoner forekommer mest som elveblest, kontaktelveblest, erythemer og rhinittplager, men er sjeldne. De kan i noen tilfeller ha sammenheng med intoleranse for acetylsalisylsyre.

Butylhydroksyanisol (BHA - E 320) er et effektivt og mye brukt antioksidasjonsmiddel. BH kan forekomme i noen matvarer som mangler deklarasjon annet enn på grossistpakken, bl.a. i kjøttprodukter og konditorvarer. Det er rapportert noen få tilfeller av overfølsomhet med astma, rhinitt og elveblest.

Svoveldioksid (SO2) og sulfitt (E 220-227) hører også til konserveringsmidler med utstrakt anvendelse særlig for å hindre brunfarging og mikrobevekst i hermetikk, tørket frukt og grønnsaker. De finnes også i øl og vin (hvor det også kan finnes naturlig).

Sulfitter kan utløse bronkial obstruksjon både hos barn og voksne og særlig hos pasienter med ikke-allergisk astma. De basale mekanismer er ikke avklart. Det kan dreie seg om spesifikk kjemisk overfølsomhet med defekt i et sulfitt-deoxygenase enzym (Peroni og Boner 1995). Elveblest-reaksjoner forekommer også.

Glutaminsyre og glutamater (E 620-623) kan finnes naturlig, men brukes mye som smakstilsetninger til orientalsk mat. Intoleranse mot kaliumglutamat er årsak til det såkalte «Kinamat-syndromet» med hodepine, varmefølelse, svetting, brekninger og pustebesvær, hos noen også astma eller diaré.

Natriumnitritt (E 250) og natriumnitrat (E 251) har vært brukt mye i kjøttvarer for å gi/bevare en frisk rød kjøttfarge. Nitrat brukes også i osteproduksjon og i sildeprodukter. Det er beskrevet overfølsomhet  med bl.a. astma og elveblest.

Se også oversikten i Allergiviten over tilsetningsstoffer.

Les mer om tilsetningstoffer i Matportalen.no fra Mattilsynet.

Les mer om matmerking i Helsenorge.no.