Fugler, fjær og dun

Fjær og dun fra forskjellige fugler inneholder allergener, men de er ikke av så stor betydning som allergener fra dyr. Allergener finnes i kjertelstoffene som impregnerer fjærene, i huden og urinen. Allergenene finnes også i fugleavføringen som kan tørke inn og bli svevestøv. 

(Ill.: Corel ©)

Et annet problem med burfugler er at de holder svevestøvet flytende med all flaksingen sin, slik at allergener og allergiforsterkende støv kommer i luften og blir pustet inn.

Spytt og urin fra noen fugler kan inneholde spesielle allergener som blander seg i støvet i burene og virvles lett opp på grunn av flaksingen. Dette gjelder bl.a. undulater. Støvet kan føre til spesielle reaksjoner i lungen og gi symptomer som likner lungebetennelse og som på engelsk kalles ”Bird fanciers disease” – fugleelskersyke.

Tidligere trodde man at allergener i fjær og dun var hissige. Mange fikk diagnosen ”allergi mot dun og fjær” på feil grunnlag, fordi allergitesting ofte ga falsk positive reaksjoner. Nå vet man bedre.

Sengetøy av dun og fjær har lett for å samle og skape støv (avhengig av overtrekk og rengjøring), og det er funnet mye husstøvmidd i slikt sengetøy. Derfor er det i mange år blitt anbefalt å bruke syntetisk materiale i puter, dyner og madrasser. Nyere forskning har vist at husstøvmidd kanskje trives vel så bra i skumgummi og skumplast og liknende. Egentlig er dette vel aller mest et spørsmål om  hvordan sengetøyet behandles og blir rengjort (les om husstøvmidd). 

Diagnosen ”allergi mot fugl, fjær eller dun”  er ikke alltid lett å stille  ut fra sykehistorien.

Allergitesting med hudtest (prikktest) og blodprøver er ikke helt pålitelige fordi preparatene ikke er gode nok. Tidligere var det mange av dem som ble testet, som feilaktig fikk diagnosen ”allergisk mot fjær” fordi preparatene ga falsk positive reaksjoner.