Tilsetningsstoffer. E-stoffer. Oversikt

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak eller konsistens eller en spesiell farge.

Mye av maten vi spiser inneholder tilsetningsstoffer. Særlig mye er det gjerne i leskedrikker og godter. I dag finnes det om lag 300 stoffer på den norske listen. En tilpasning til EU/EØS vil øke antallet tillatte tilsetningsstoffer til cirka 340, men det er medisinsk og politisk motstand mot noen av dem, særlig azofargestoffene.

De vanligste tilsetningsstoffene er fargestoffer, konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, surgjørende stoffer, søtstoffer og andre smaksstoffer.. Noen tilsetningstoffer finnes naturlig i maten, men de fleste framstilles på fabrikk, også slike stoffer som forekommer naturlig (for eksempel citronsyre). De skal ikke inneholde planterester eller kjemikalier fra produksjonsprosessen.

Alle ingredienser i en matvare skal merkes i fallende orden etter vekt. Det vil si at det som det finnes mest av skal stå først. Tilsetningsstoffene utgjør en svært liten del av produktet og havner langt nede på listen. I Norge kan det bare brukes tilsetningsstoffer (e-stoffer) som er godkjent av EU og som er i henhod til gjeldende forskrifter i Norge.

E-stoffer
For å gjøre merkingen enklere og mer entydig har tilsetningsstoffene fått tildelt et E-nummer. Tilsetningstoffene nummeres etter hva slags gruppe de tilhører.

·        fargestoffer nummereres fra 100-199

·        konserveringsmidler fra 200 til 299

·        antioksidanter fra 300 til 399

·        konsistensmidler fra 400 til 499

·        andre typer tilsetningsstoffer fra 500 og oppover

·        søtstoffer fra 950.

Du kan finne en oversikt over E-stoffene som er tillatt i Norge i egen liste på Matillsynets nettsider.

Konserveringsmidler skal hindre at maten ødelegges av mugg, gjær eller bakterier. Uten dette vil mye mat bli bedervet altfor fort.

Antioksidanter tilsettes for å hindre at maten ødelegges eller misfarges i kontakt med luft. Antioksidantene hindrer fett og olje i å harskne og sørger for at frukt og syltetøy ikke blir mørkt eller misfarget. En viss mengde antioksidanter - men ikke for mye - kan være sunt.

Konsistensmidler som omfatter  emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer brukes for å gi matvarene ønsket konsistens. Ofte brukes flere stoffer samtidig for å oppnå dette. De fleste konsistensmidler lages av planter. Alginater brukes mye - og kan gi reaksjoner hos noen (NB softis).

Søtningsstoffer brukes for å erstatte sukker i godterier, brus, tyggegummi og pastiller. Noen stoffer, såkalte sukkeralkoholer, som sorbitol og xylitol inneholder nesten like mye energi som sukker, men skader ikke tennene. Sakkarin, cyklamat, aspartam, og acesulfam K er 30 til 300 ganger så søtt som sukker, og kan derfor brukes i så små mengder at de praktisk talt ikke gir energi. Det er disse stoffene som brukes i lettprodukter. Det er vanlig å bruke flere søtstoffer i kombinasjon for å gi en god smak på produktene.

Mange matvarer blir tilsatt farge for å gi et tiltalende og fristende utseende. Det brukes mye i godter og leskedrikker. 

Tilsetningsstoffene omfatter også surhetsregulerende midler og smakstoffer m.m. Disse stoffene brukes for å gi produktene tiltalende utseende og lette bruken.

Overfølsomhet for E-stoffer?
Ganske mange er bekymret for tilsetningsstoffer (E-stoffer) i maten. Mat som inneholder mange tilsetningsstoffer oppfattes som «kunstig». Det går også mange rykter og myter om tilsetningsstoffer. Størst frykt knytter det seg til om tilsetningsstoffene kan gi allergilignende reaksjoner eller kreft. De gir ikke økt risiko for kreft i de dosene som brukes.

Noen få tilsetningsstoffer kan gi allergiliknende symptomer hos ganske få  personer og langt færre enn det mange tror. For de naturlige tilsetningsstoffene kan det dreie seg om allergi, men ellers kan det være spesifikk kjemisk overfølsomhet.

Blant stoffer som kan gi plager er svovelforbindelser (svoveldioksid, natriumsulfitt, kaliumdisulfitt, kalsiumsulfitt), lecitin fra soyabønner og enkelte fortykningsmidler (johannesbrødkjernemel, guargummi, tragakant og gummi arabicum).

Overfølsomhetsreaksjoner kan også forekomme for azofargestoffet som tartrazin, azorubin, paraorange og nyckokin. Noen konserveringsmidler, særlig benzosyreforbindelser kan gi plager. Det samme gjelder smaksforsterkeren glutamat (ofte i kinamat, OBS kinamatsyndromet). De vanligste reaksjonene er hevelser, elveblest, eksem og diaré.

Hyperaktivitet?
Hyperaktivitet (NB ikke hyperreaktivitet) betegner ulike typer atferdsproblemer som kan ha mange og sammensatte årsaker. Tilsetningsstoffer får fra tid til annen skylden for hyperaktivitet hos barn. Etter en litt tvilsom engelsk undersøkelse  ble det hevdet at noen spesielle tilsteningsstoffer kunne ha slående effekt på barns atferd, men avviser dette med henvisning til at akseptable vitenskapelige undersøkelser  så langt ikke har funnet noen sammenheng mellom tilsetningsstoffer og hyperaktivitet.

Se Spesielle tilsetningsstoffer som kan gi intoleransereaksjoner.

Ikke la deg skremme av lister over tilsetningsstoffer som mangler vitenskapelig dokumentasjon.