Allergi. Hva er det?

Det kjempeorkesteret av celler som holder livets kjemiske konsert stort sett i harmoni, rommer også vårt immunologiske forsvarssystem, og det er det som gir muligheter for allergi.

Allergi er en måte å reagere på, og ikke en sykdom, selv om det kan gi en mengde ulike sykdommer og plager, noen bagatellmessige, men for mange relativt plagsomme sykdommer over kortere eller lengre perioder.

Noen blir alvorlig syke og må slite med vond og invalidiserende sykdom. Dødsfall på grunn av allergi forekommer, men heldigvis svært sjelden, og er egentlig lett å unngå i vår tid. 

Allergi har å gjøre med immunforsvaret

Vårt immunologiske system virker som et forsvar i kroppen, med det hovedformål å gjøre oss immune mot smitte. Systemet er spesialisert på å oppdage og uskadeliggjøre fremmede stoffer. Denne beskyttelsen trenger vi for å forsvare oss mot bakterier, virus, innvollsormer og andre parasitter og ulike fremmedstoffer som kan skade oss. Men det har ikke intelligens og kan ikke skille mellom skadelige og uskadelige fremmedstoffer.

I dette forsvarssystemet er det mange aktører, blant annet såkalte antistoffer som hører til forskjellige familier (immunglobuliner, forkortet til Ig) – IgA, IgG, IgM, IgD og IgE, og en viktig del av immunsystemet er spesielle celler . lymfocytter  - som har antistoffliknende egenskaper i cellemembranen.

Allergi fører til skadelige, betennelsesliknende (inflammatoriske) vevsforandringer ofte sammen med endring av reaksjonsmåten i ulike vev (forstyrrelser i individets fysiologi). Symptomene iverksettes gjennom kompliserte serier av biokjemiske reaksjoner som blir utløst av immunreaksjonen. Reaksjonens preg og styrke avhenger av de aktuelle målorganenes mottakelighet og reaktivitet (se toleranseterskel) i samvirke med andre biokjemiske påvirkninger.

Les om Allergimekanismer

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas ©)