Diagnose ved allergier

Noen allergiske reaksjoner kan være helt opplagt allergiske, og det er ingen tvil om hva du er allergisk mot.

Noen allergiske reaksjoner kan være helt opplagt allergiske, og det er ingen tvil om hva du er allergisk mot. Slik er det for eksempel for mennesker som gjentatte ganger får plutselige nyse- og snueanfall og kanskje hovner litt opp i øynene ved nærkontakt med hund, hest eller katt. Ofte er det ikke så klart, slik at en lege eller to må hjelpe til for å finne årsakene. Symptomene kan jo ha andre årsaker, og det som kan se ut som allergi,  kan skyldes andre former for overfølsomhet.

Det viktigste verktøyet for å komme frem til riktig årsaksdiagnose, er sykehistorien. Det pasienten kan fortelle om symptomene og mat- og miljøforhold (eksponeringen) like før symptomene viser seg, er veldig viktig.  Noen kommer til legen med en slags dagbok om dette, og det kan være til god hjelp hvis den bare ikke er altfor omfattende og detaljrik.

(Ill. fra K.Aas: Att besegra sin astma, ICM.AB 1989. Foto: Karsten Hjertholm)

Sykehistorien (anamnesen)

Det er lurt å tenke gjennom sin egen sykehistorie på forhånd.

Gode råd 

  •  Beskriv plagene dine kortfattet og nøyaktig
  • Si fra om du mistenker spesielle årsaker
  • Tidligere symptomer som likner og evt tidligere allergier, atopisk eksem, astma
  • Aktuelt:

Beskriv:

  • i hvilke situasjoner plagene opptrer
  • evt. spesielle forhold i ditt eget miljø i hjem, yrke, arbeidssted:
  • om det er noe spesielt i kosten din
  • om du er i kontakt med kjente allergenkilder og irritanter i miljøet ditt og om du har merket noen sammenheng med plagene
  • din livsstil, spesielt forhold til røyking/passiv røyking
  • konsekvenser av plagene i forhold til sosialsituasjon, arbeidssituasjon, økonomi

Har du prøvd noe som hjelper eller ikke hjelper, så fortell om  det.

Forekomst av de samme symptomene, allergier, atopisk eksem, astma i nær slekt

Denne delen - og mye av fortsettelsen i diagnosearbeid og behandlingstiltak  - avhenger av hvor god kommunikasjonen er mellom pasient, pårørende og hjelperne i helsevesenet. Svakheter og svikt i diagnostikk og behandling skyldes svært ofte svakheter i kommunikasjonen. Mange trenger å skjerpe seg i dette.

(K.Aas: ”God dag, mann. Hostesaft. - Kommunikasjon mellom mennesker i sykehus og praksis” Universitetsforlaget 1987, og  K. Aas: ”Tale er sølv. Å tie er tull”,  Cappelen 1996).

Sannsynligvis vil legen spørre seg frem for å få klargjort trekk av sykehistorien som kan være typiske for henholdsvis allergi, hyperreaktivitet eller andre reaksjonsformer.

Legen vil så velge opplegg og metoder for videre undersøkelse og allergitesting  avhengig av hva hun eller han har fått ut av sykehistorien.

(Sist oppdaterr 2. januar 2010, Kjell Aas©)