Undersøkelser ved mistenkt allergi

Sykehistorien (anamnesen) er avgjørende for hvilke undersøkelser som bør gjennomføres.

Først gjennomfører legen en klinisk undersøkelse med hovedvekt på de organene som har gitt symptomer. Skyldes plagene en infeksjon, kan legen finne typiske tegn på det.

Hvis undersøkelsen foretas akkurat mens plagene er akutte som for eksempel ved høysnue, kan funnene være ganske typiske for allergi. Vanligvis kan imidlertid en klinisk undersøkelse ikke avdekke om det dreier seg om allergi, hyperreaktivitet, spesifikk kjemisk overfølsomhet eller noe annet. Da trenges det spesielle allergitester og evt andre prøver.

Valg av tester og andre prøver gjør legen ut fra det sykehistorien peker på av symptomer, de funnene som blir gjort ved undersøkelsen, hvilke mistanker legen får om årsakssammenhenger, og hvilke tester som er tilgjengelige for formålet. I denne situasjonen starter legen med et utvalg av tester ut fra den statistiske regel som alltid gjelder: det vanligste er vanligst! Kommer en ikke til målet med det, kan utvalget økes.

  Lytting av lunger med stetoskop.

Luftveisallergi - mistenkte inhalasjonsallergier

Der symptomene kommer fra luftveiene og evt øyne, rettes mistanken først mot allergi mot noe som finnes i luften og som pustes inn. Da velges hudtesting eller testing i blodprøve (serum) med de vanligste inhalasjonsallergenene.

For de aller, aller fleste kommer en da til målet med 10-15 spesifikke tester med de gvanligste allergenkildene som - avhengig av sykehistorien - omfatter pollen fra bjørk, or, hassel, en gressart og burot, muggsoppen Cladosporium, husstøvmidd, katt, hund og kanskje hest, samt evt matvarer i fareklasse 1 som kan gi luftveisplager gjennom støv og damp under matlagingen.

Ved hudtestingen settes det også 1-2 kontroller som ikke skal gi reaksjon, og 1-2 positive kontroller (histamin) som skal slå ut tilsvarende en +++ (tre pluss-) reaksjon. Med blodprøvetesting kan det også gjennomføres en såkalt ”screeningtest” der de aller vanligste allergenkildene testes under ett.

Ved symptomer fra luftveiene kan det også dreie seg om hyperreaktivitet - både i forbindelse mede allergi og helt uten at man finner noen allergi. Hudtestingen og evt blodprøvetestene blir da gjerne gjort for å utelukke allergi som årsak (eksklusjonsdiagnose). Videre testing for hyperreaktivitet kan ikke skje med hudprøver eller blodprøver. Hyperreaktivitet i nesen blir en ren eksklusjonsdiagnose.

Provokasjonstester

I en del tilfeller av inhalasjonsallergi kan det være nødvendig å gjennomføre kontrollerte provokasjonstester for å bekrefte eller avkrefte mistanken om allergiens betydning for øyne, nese eller bronkial astma . Slike tester forutsetter at legen er kvalifisert, utstyret riktig og trygg observasjon med nødvendig trygghets beredskap.

For påvisning av hyperreaktivitet i bronkiene brukes spesielle provokasjonstester som vanligvis bare utføres av allergi- og lungespesialister.

Matvareallergi - mistenkte kostallergier

Kostallergier kan mistenkes når det opptrer symptomer fra fordøyelseskanalen, men også ved elveblest (urtikaria), dype hevelser (angiødem) og - noen ganger - ved atopisk eksem. Det kan også være noe i kosten som utløser allergisk sjokk (anafylaksi) der flere organer (inklusive luftveiene) reagerer.

Ved slike mistanker gjennomføres gjerne hudtesting og/eller blodprøvetesting med preparater fra gruppen ”Fareklasse 1” supplert med allergenkilder i kosten som sykehistorien kan peke ut. Blodprøvetesting kan gjøres med de samme allergenkildene, men også med en ”screeningtest” for de vanligste matallergenene.

Mange av matvaretestene er ikke helt pålitelige. Derfor bør det i tillegg gjennomføres kontrollerte diettprøver. De kan være meget krevende og bør tilrettelegges og helst også kontrolleres av spesialister.

Ved symptomer fra fordøyelseskanalen med diaré kan det imidlertid være mange andre årsaker enn allergi 

Medisinallergi - mistenkte medikamentallergier

Mistenkes allergi mot penicillin, kan hudtest og blodprøvetest være til noen hjelp i diagnosearbeidet, men testene kan slå feil, og de må tolkes av spesialister. Ellers er det dårlige muligheter for sikre allergidiagnoser når det gjelder medisinintoleranse. Sykehistorien blir ofte eneste hjelpemiddel - og ofte et dårlig hjelpemiddel.

Insektallergi - mistenkte insektallergier

Biestikk og vepsestikk

Allergi mot spesielle insektstikk som av veps, bi og humle kan gi meget alvorlige reaksjoner når uhellet er ute, og allergisk sjokk (anafylaksi) er ikke uvanlig. Slik allergi krever spesielle tiltak for forebygging og behandling – eventuelt med allergivaksinering (hyposensibilisering). Derfor er det viktig å få dette undersøkt når det er grunn til å mistenke slik allergi.

Det gjennomføres da både hudtesting og blodprøvetesting med preparater av insektgiften fra veps og bi, men vanligvis ikke fra humle. For disse insektgiftene er det en del kryssreaksjoner, men også forskjeller.

Andre insektstikk

Noen mennesker får store, særlig hovne utslag av stikk av mygg eller andre stikkende insekter. Vanligvis dreier det seg ikke om allergi, men om individuelle særegenheter i hudens reaksjonsmåte, og de betyr ikke noe annet enn ubehaget med kløen. Det kan en sjelden gang forekomme IgE-avhengige allergier, men testing for dette gjøres vanligvis ikke.

Kakerlakkallergi

I land der kakerlakker er vanlige, er også allergi mot kakerlakker vanlig. Allergien er rettet mot kakerlakkenes avføring og andre av deres etterlatenskaper i husstøvet. Hudtesting og blodprøvetesting er ganske pålitelig. I Norge - og særlig på sør- og vestkysten – har det etter hvert begynt å dukke opp kakerlakker, og et forskningsprosjekt har vist utslag på testing hos et godt antall mennesker her. Noen av utslagene kan dog skyldes kryssreaksjoner med andre allergenkilder, bl.a. med husstøvmidd.

Husstøvmidd er egentlig ikke et insekt (i likhet med edderkopper) og er omtalt for seg .

Vurdering og tolkning

Diagnosepusle (Ill. Fra K.Aas: Allergi I allmennpraksis)

Diagnosen stilles ved å sette sammen opplysninger fra AN-AM-NE-SE (sykehistorien) + utvalgte tester TEST A (f.eks. blodprøvetest) og TEST B (hudtest), evt tilleggsinformasjon gjennom utvidet sykehistorie etter en test - og så kvalifisert tolkning av dette.

Sikker allergidiagnose krever ofte et puslespill av sykehistorie, forskjellige tester, fornyet sykehistorie, kanskje utvidet testing - evt. provokasjonstester og alt samlet i kvalifisert tolkning.

(Sist oppdatert 2. januar 2010, Kjell Aas©)