Nødhjelp ved allergisk sjokk

  • Allergisk sjokk forhindres med årvåkenhet

  • Det behandles med adrenalininjeksjon

  • Stabilt sideleie med frie luftveier

  • Deretter kortison og antihistamin

  • Øyeblikkelig hjelp, tlf 113, innleggelse for overvåking!

Det samme gjelder sjokk som likner, men som ikke skyldes allergi  (f.eks på grunn av acetylsalisylsyreintoleranse) = "anafylaktoide sjokk".

Mennesker med farlige allergireaksjoner og stor risiko for allergisk sjokk blir utstyrt og opplært i personlig beredskap for nødhjelp, anafylaksiberedskap. Først og fremst må de lære seg til å unngå faren, men det er ikke alltid mulig. Da må de handle raskt og riktig. Det er aktuelt særlig ved allergi mot stikk av veps og bi og ved allergi mot nøtter og peanøtter. Leger i og utenfor sykehus har sin egen anafylaksiberedskap i tilfelle noe pasienter skulle reagere med allergisjokk etter injeksjoner. Her begrenser vi oss til personlig beredskap utenfor sykehus og legekontor.

(Ill.: Hilde Hodnefjell, Basta Illusttrasjon for NAAF©)

Den aller beste og raskeste medisinen er adrenalin gitt som injeksjon. Innunder huden eller inn i muskelvev. Det skal gis så snart som mulig under utviklingen av allergisk sjokk, jo før jo bedre, og gjerne før man er helt sikker på at det er et allergisk sjokk. Ti ganger for tidlig er bedre enn en gang for sent. Adrenalin motvirlker svikten i blodsirkulasjonen med for lavt blodtrykk, motvirker farlig hevelse i slimhinnene (larynxødem) og motvirker astmatisk tiltetting av bronkiene.

Pasienten eller pårørende utstyres derfor med adrenalin for injeksjon og læres opp til å sette sprøyten. Det kan en trene på alt fra en appelsin til en frivillig i familien, men da sprøyter en inn sterilt fysiologisk saltvann og ikke adrenalin. Adrenalinet kan foreligge i små glassampuller, der en bare brekker over ampullens hals og trekker opp adrenalinet i en egnet sprøyte, men det finnes også ferdig fylte engangssprøyter som utløses automatisk når de stikkes inn i pasienten. Der er imidlertid dosene fastlagt (barnedose og voksendose), og passer ikke for helt små barn (spedbarn). 

I tillegg omfatter utstyret antihistamintabletter og prednisolontabletter (kortison) og en ampulle/hetteglass med kortison for injeksjon, men adrenalin skal alltid gis først.

Adrenalin gis så raskt som mulig. Dosen kan evt gjentas etter ca 20 minutter  hvis det er behov.

Pasienten legges så tidlig som mulig ned  og gjerne med bena litt hevet for å sikre blodstrømmen til hjernen.

Våken pasient tar så selv eller gis tabletter i avtalt mengde av antihistamin og prednisolon.

Blir pasienten sløv eller mister bevisstheten, må andre tre til. Er pasienten bevisstløs, sikres åpne luftveier (stabilt sideleie!).  Bevisstløs pasient gis en injeksjon av kortisonpreparatet slik det er instruert av legen.

Ambulanse tilkalles fortest mulig (nødtelefon 113), og pasienten må overvåkes i sykehus i minst 24 timer, selv om det er tydelig bedring.

Ambulansepersonalet har mer å by på for øyeblikkelig hjelp og underveis til sykehuset.

Allergivaksinasjon:
Allergiske pasienter som får injeksjoner hos legen med noe de kan være allergisk mot, må være under overvåking (på venteværelset) minst 20, helst 30 minutter eller mer etter injeksjonen, og i tillegg til vanlig anafylajksiberedskap, bør legen ha utstyr for og erfaring i behandling av allergisjokk.

(Sist oppdatert 13. april 2005)