Alternativ behandling av astma

Det er lett å forstå at mange pasienter (antakelig 20-30 %) med vanskelige allergier, atopisk eksem og astma søker hjelp utenfor skolemedisinen. Når de har plagsomme, kroniske sykdommer hvor skolemedisinen ikke kan tilby noe som tar ondene ved roten, er det lett å fristes av «naturmedisinere» som ofte lover «gull og grønne skoger» - dessverre uten å ha grunnlag for det.

Naturlig bedring, "placebo-effekt"

Mange mennesker blir bra av sin allergi eller astma ”av seg selv” uten at noen  kan ta æren av det: slik er det for eksempel for de fleste tilfeller av allergi mot egg og kumelk, og alle tilfeller av falsk astma som ble tatt for ekte astma. Noen historier som slås opp i ukebladene, er beretninger om dette.

Det fortelles også mange solskinnshistorier om bedring. Noen av dem er utvilsomt riktige, og det kan ha forskjellige grunner. Dessverre foreligger det lite brukbar forskning som kan gi gode forklaringer. Mye beror fortsatt på spekulasjoner.

Tilsvarende solskinnshistorier er det mange av også i skolemedisin og for pasienter som har deltatt i såkalte "placebokontrollerte" undersøkelser. Det er undersøkelser der noen pasienter får placebo (også kalt "narremedisin") og ikke det virksomme stoffet i behandlingen. Det kan være i tabletter som ikke inneholder annet enn kalk med smakstilsetning, eller injeksjon med saltvann i stedenfor allergenekstrakt ved allergivaksinering. 

Ved bruk av placebo i forsøk med allergivaksinering rapporterer gjerne 20-30% at de blir bedre eller helt bra. Det er vanligvis ikke på grunn av psykologiske fenomener, men rett og slett fordi mange av tilstandene kan variere i gunstig retning på grunn av ytre og indre naturlige forhold. Etter solid gjennomnførte "dobbel-blinde" placebokontrollerte undersøkelser er det svært mange som kommer tilbake og ber om å få samme behandling - blant dem som har fått placebo.

Bedre samspill?

Mange «naturmedisinere» har nå en god utdannelse i sitt område, og mange får etter hvert mye personlig erfaring. De kan gi gode råd som samsvarer helt med de rådene som skolemedisinen gir - hvis legen gir pasienten nok tid. Hvis «naturmedisineren» har brukbare kunnskaper og gir pasienten mer tid enn legen gjør, er det sannsynlig at pasienten følger rådene og blir bedre.

Moderne medeisiner er utviklet fra urter

Det er et bredt tilbud av naturmedisiner og av såkalt alternativ behandling. At noen urter virker mot astma, er eldgammel viten. Urter har vært brukt mot denne sykdommen helt fra oldtiden både som avkok og tørket pulver. Langt inn i 1900-tallet ble det brukt såkalte astmasigaretter som var lagd av tørkede urter. Røyken forpestet omgivelsene med vond lukt, men hjalp bedre enn det meste til å åpne luftveiene ved astma.

Mange medisiner som er i bruk i skolemedisinen -- ikke minst i behandling av eksem og astma –- er utviklet fra urter og andre naturprodukter.  Erfaringer fra folkemedisin har vært studert nøyere av forskere, som har kunnet skille ut virksomme stoffer fra urter, renfremstilt dem, analysert dem og fjernet plantestoffer som ga bivirkninger.

Mange av våre moderne medisiner er utviklet fra urtemedisiner gjennom slik forskning kombinert med økt kunnskap om kroppens egen kjemi, avanserte renseprosesser og stadig bedre kjemisk og farmasøytisk teknologi. Problemet vårt er at det meste av naturmedisiner og ulike former av alternativ medisin som sies å være effektive mot astma, ikke er vitenskapelig dokumentert. Med brukbar dokumentasjon fulgt av analyse og utsortering av de virksomme substansene kunne det kanskje utvikles enda bedre medisiner.

"Mange veier til Rom"

Mange behandlingstiltak kan føre til målet. «Det er mange veier til Rom» dvs mange veier til bedring. Urter og naturprodukter kan fortsatt brukes for å hindre eller lindre sykdom og sammen med endring av livsstil og ”narreeffekter” (placebovirkning) kan de gi bedring.

Vi kan ikke utelukke at noen produkter og tiltak kan være like gode eller bedre enn skolemedisinens egne. I så fall burde systematisk forskning kunne vise veien mot optimal innsats. Et hovedroblem i denne sammenhengen er mangelen på nøktern forskning av «naturmedisin».

Det er mange fallgruver, som vi i skolemedisinen forsøker å unngå i vurdering av behandlingstiltak. Med så svingende tilstander som dette dreier seg om, har mange pasienter gode perioder, der det naturlige forløp lett og naivt tilskrives «naturmedisinske» tiltak. De aller fleste barn blir kvitt sitt atopiske eksem i løpet av småbarnsalderen. Det samme  gjelder «pseudoastma» og allergi mot kumelk og egg.

Om sommeren er 90 % av alt eksem bedre enn ellers. Pollenallergi blir lite plagsom i regnværsperioder, og pollenmengdene i luften kan variere veldig fra år til annet.

Bedringen kommer uansett om det brukes blyplater under sengen, akupunktur eller amuletter i armhulen. Slik er det også for mange tiltak bygget på myter og folketro.

I tillegg kommer opplevelsen av sykdom -- «ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det».

En hver skolemedisiner eller naturmedisiner får pasientene til å føle seg bedre hvis de kan møte dem med omtanke og innlevelsesevne og få dem til å samarbeide om enkle sunnhetsprinsipper bygget på sunn fornuft. I dette kan det ligge atskillig av det som kalles "placeboeffekt" - der bedringen kommer uavhengig av en bestemt medisin, en bestemt injeksjon, noen nålestikk, et håndgrep eller en urtemedisin. Fortsatt spør mange om alternativ medisin: Virker det?