Astma (asthma bronchiale)

Det er mange definisjoner av astma, men ingen perfekte. Det sies at der likner astma på kjærlighet – «alle vet hva det er, men ingen kan definere det».

Forfatteren ( K.Aas) foretrekker følgende definisjon:

Asthma bronchiale er en sykdom eller gruppe av sykdommer i de nedre luftveiene som karakteriseres ved obstruktiv dyspne av varierende styrke og varighet og forårsaket av en utbredt og mer eller mindre reversibel obstruksjon av bronkier og bronkioler. Tilstanden er karakterisert av bronkial hypersensitivitet (allergi) og/eller hyperreaktivitet i bronkialvevene overfor forskjellige fysiske, kjemiske, farmakologiske, immunologiske, nevrofysiologiske og psykiske påvirkninger.

Enklere sagt kan man regne med at DET ER ASTMA når pasienten har

  • gjentatte episoder med pustebesvær (”tetthet”, bronkial obstruksjon) med tung utpust, tendens til piping i brystet og hoste

      + 

  • når hindringen for pusten går fullstendig eller nesten fullstendig tilbake av seg selv eller etter bruk av astmamedisin som åpner bronkial obstruksjon (beta-adrenerg medikasjon) og evt inhalert kortisonmedisin i adekvate doser mot den betennelseslike reaksjonen,

      +

Heretter bruker vi vekselvis uttrykkene "tetthet" og "obstruksjon" om det pustebesværet som skyldes at bronkiene blir ”tette” og for trange.

Astmamekanismene = det blir for trangt i bronkiene. Det skyldes forskjellige kombinasjoner av mekanismer (se illustrasjonen nedenfor)

  1. Glatte muskler rundt bronkiene strammer til
  2. Slimhinnene hovner opp
  3. Det produseres mer seigt slim
  4. For å få luften ut gjennom de trange rørene må pasienten presse på i utpusten. Da presses luftrørene enda mer sammen

          (Ill. fra K. Aas: Allergi i allmennpraksis. Cappelen Akademiske
         Forlag 1999©)

Det skjer også andre ting i bronkiene som bidrar, bl.a. hemmes flimmerhårenes aktivitet og noe av dette vevet støtes av. Luftblærene (alveolene) utvides og bidrar til å øke presset mot bronkiene osv, osv.

Ved "falsk astma" hos småbarn blir det trangt for pusten uten at de glatte musklene bidrar. Hos småbarn hovner slimhinnene forholdsvis mye ved luftveisinfeksjoner. Da må barnet tidlig begynne å presse på i utpustingen - og det likner astma ( se venstre del av illustrasjonen).

Hva skjer i lungene ved astma?

Vevet i luftveiene er sammensatt av en rekke viktige strukturer og celler med ulike funksjoner.

Mye av dette bidrar til at luftveiene blir for trange for pusten ved astma. Helt øverst i figuren nedenfor ser du et omriss (tverrsnitt)t av en bronkiegren etter at luftrøret har delt seg i mindre og mindre grener, og ved dette nivået er hulrommet i bronkien ikke stort større enn i et sugerør, eller som denne bokstaven "o". Hos barn er det særlig smått og trangt!

Da skal det lite til før det blir ekstra trangt. Nedenfor har tegneren forstørret opp tverrsnittene slik at en kan få en antydning av detaljene.

 

 

Forstørrelsene viser fra venstre:

1. Normalt tverrsnitt med fri luftstrøm. Utenfor bronkiegrenen ses lungeblærer (alveoler).Ytterst i veggen (oransje) avspendte glatte muskler. Innenfor der slimhinne med kjertler og innerst mot hulrommet epitel med flimmerhår (cilier2/ Glatte muskler rundt bronkieveggen strammer til slik at åpningen blir trangere. Slimhinnene blir presset noe sammmen slik at overflaten mot hulrommet blir buklete (det øker luftmotstanden). 3/ Slimhinnen hovner opp (ødem og inflammasjon)og presser hulrommet ytterliogere sammen, og hulrommet fylles en del opp av slim slik at det blir enda trangere og mer motstand mot luftstrømmen. Samtidig kan noe av epitelet løsne og flimmerhårene blir mindre effektive slik at slimet stagnerer.

Nå er det blitt så trangt for pusten at pasienten må presse på utpustingen med pustemusklene rundt brystkassen.4/ Som vist med de røde pilene i nederste del av tegningen virker dette presset innover på bronkiene , og presser dem enda mer sammen. Fordi barn har så myke vev, virker pustepresset ekstra sterkt og kan bli avgjørende for hvordan et anfall utvikler seg.

Derfor er bruk av hvilestillinger særlig viktig hos barn.

Diagnosen stiller legen med en kombinasjon av

  1. sykehistorien (anamnesen)
  2. typiske funn ved klinisk undersøkelse av lungene
  3. spesielle tester som kan vise om bronkiene er hyperreaktive:(provokasjonstest med anstrengelse, kulde, irritant (metakolin))
  4. medisineringstest med undersøkelse av lungefunksjonen (farmakodiagnostikk)

Astmasykdommen kan opptre på mange måter med forskjell på hva som er viktigste årsaker, hvilke symptomer som dominerer, hvordan medinene virker og hvordan astma virker på pasienten og familien (Aas 1987).

Les mer om diagnosen og om behandling.


Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) har en grei brosjyre om astma og astmabehandling.

Litteratur:

Aas K. (1981): Heterogeneity of bronchial asthma. Sub-populations--or different stages of the disease. Allergy;36:3-14. Review.

 

 

(Sist oppdatert 10.mai 2005)