Astma og hormoner

Astma forekommer dobbelt så hyppig hos gutter som hos jenter frem til puberteten, men deretter jevner det seg ut. Kjønnshormoner må altså spille en rolle, men vi vet ikke hvorfor og hvordan.

Svært mange jenter og kvinner blir verre av astma  like før menstruasjonen. Dette kan dempes med hormonbehandling, bl.a. med p-pillen.

Det er også mange kvinner som opplever endring av sykdomsbildet under svangerskap, uten at vi vet hva som skjer i den kompliserte biokjemien.

Særlig viktig for astma er imidlertid  binyrene med produksjon av adrenalin fra binyremargen  og kortison fra binyrebarken og samspillet med hjernevedhenget.

Adrenalin

Adrenalin (og noradrenalin fra det autonome nervesystemet) virker på glatt muskulatur i blodårene slik at de snøres sammen og gir redusert blodtilførsel (for eksempel  blir huden blekere). Det påvirker hjertet med økning av hjerteslagene (pulsøkning). Virkningen på glatt muskulatur i luftveiene er  motsatt av virkningen på blodårene. I luftveiene får adrenalin glatte muskler til å slappe av (åpner bronkiene).

Kortison (glukokortikoider)

Binyrebarken produserer kortison, glukokortikoider (Cortex (latin) = bark). Dette er en gruppe hormoner som er nødvendig støtte for en rekke livsfunksjoner og for regulering av stoffskifte og reaksjoner på ulike former for stress og vevsskade som for eksempel betennelsesreaksjoner (inflammasjon).  De farmakologisk framstilte glukokortikoidene er de sterkeste antiinflammatoriske midlene vi har. I høye doser kan de også hemme immunsystemet vårt. Kortison virker på en rekke celler og er nødvendig for at cellene skal fungere normalt. Det er også nødvendig i kontrollen av det kjemiske stoffskiftet bl.a. regulering av visse mineraler. 

En bivirkning av  høye doser kortison i tabletter eller injeksjon er økt appetitt og etter hvert en egen fordeling av underhudsfett og særlig merkbart i ansiktet samt endret behåring. Hos barn hemmes lengdeveksten. Normale konsentrasjoner av kortison i blodet er også en nødvendig beskyttelse mot sjokkskader.

Hjernevedhenget produserer hormoner som stimulerer og kontrollerer de andre endokrine kjertlene. Det registrerer konsentrasjonen av hvert enkelt hormon. Blir tilførselen av for eksempel kortison utenfra sammen med egenproduksjonen fra binyrebarken  høy, gir hjernevedhenget beskjed til binyrebarken om å ta en pause i egenproduksjonen. Blir den pausen langvarig, trenger binyrebarken tid på å komme i gang igjen. Kortison som kommer inn i blodet utenfra kan med andre ord hemme både hjernevedhenget og binyrebarken, jo mer jo høyere doser og lengre bruk.

Det var derfor et betydelig framskritt da en kunne gå fra kortisontabletter til inhalasjon i behandlingen av astma og høysnue. Ved vanlig bruk er det minimalt av inhalert kortison som kommer over i blodet, og dermed blir det lite bivirkninger.

Når en i noen tilfeller må bruke store doser av kortison (prednisolon eller liknende) i tablett- eller injeksjonsform, er det ønskelig å begrense dette til noen få dager for å redusere bivirkningene og så trappe ned med overgang til inhalasjonspreparater igjen tidligst mulig. Dette styrer legene.

Gode råd

  • Bruk fortrinnsvis bare inhalasjonspreparater av kortison
  • I behandlingen av astma er beskyttermedisin med kortison ofte avgjørende for å få kontroll over sykdommen. Bruk det nøyaktig slik legen anbefaler
  • Ved forverring kan det være nødvendig å øke dosen i starten. Reduser dosen når du er blitt bedre.
  • Ikke vær engstelig for å bruke vanlige doser av beskyttermedisin med kortison i inhalasjon
  • Ved bruk av høye doser over flere dager bør du konsultere legen og kontrolleres ofte; det gjelder særlig barn