Falsk astma

I småbarnsalderen er bronkiene småkalibret og ganske trange. Infeksjoner kan gi forholdsvis betydelig hevelse der; så mye at det blir for trangt for normal pust.

Det krever pressing av utpustingen, noe som barnekroppen gjør automatisk for å skaffe seg nok luft. Fordi alle vevene hos småbarn er myke og ettergivelige, fører pressingen av utpusten til ytterligere forsnevring og mer ”astmatisk” pust.

Tverrsnitt på samme nivå av en bronkiegren hos en voksen og hos et barn (a) med luftveisinfeksjon med hevelse av vevet ( c) og press på utpusten (d) med falsk astma. (Ill.: K.Aas)

Hos småbarn er bronkiene trangere enn hos voksne (a), samtidig som vevet har særlig lett for å hovne opp. Vanlige luftveisinfeksjoner kan føre til betydelig hevelse av slimhinnen i bronkiene. Hvis det kommer en infeksjon der, kan hevelsen i slimhinnene alene være nok til å gjøre det for trangt for normal pusting (c).

Da presser barnet automatisk på i utpusten for å få brukt luft ut av lungene før det kan trekke inn ny luft. Fordi vevene hos barn er så myke, forplanter presset fra brystkassen seg til luftrørene slik at det blir enda trangere (d).

Hos små barn kan derfor infeksjoner i luftveiene gi astmaliknende pust uten at det dreier seg om ekte astma (der glatt muskulatur i bronkiene snører sammen luftveiene slik som vist i illustrasjonen for ekte astma).  

Derfor får småbarn ofte det man har kalt "pseudoastma" eller “falsk astma” bare på grunn av en forbigående virusinfeksjon i luftveiene.

Dette er noe som alle vokser av seg etter hvert som luftrørene blir romsligere og stivere. Mange barn har slike episoder med falsk astma 1-2 ganger. Opptrer slike episoder hyppigere, er det grunn til å mistenke astma inntil det motsatte er bevist.

I praksis er tommelfingerregelen at fra tredje episode som likner astma, betraktes tilstanden som astma inntil det motsatte er bevist. Da bør barnet undersøkes av barnelege.