Fysioterapi ved astma hos barn

Det er viktig for barn å være med  i aktiv lek og ha pust og kroppsferdigheter til å delta mest mulig på lik fot med jevnaldrende. Når barn leker sammen  fungerer det også som sosial trening der de lærer å tilpasse seg et fellesskap. De morsomste lekene er ofte de som er litt viltre, de fartsfylte og der glede og moro gir seg uttrykk gjennom hoijing, skrål og latter. Det krever kondisjon, og helst skal barnet også være mykt og rørlig på alle måter.

Astma som vanligvis også omfatter anstrengelsesutløst astma, fører lett til dårlig kondisjon. Sykdommen kan også gi økte muskelspenninger, først og fremst i nakke og skuldermuskler, men også i andre muskler. Mye av dette utvikles fordi barnet bruker kroppen og pustemusklene galt under astmaanfall.

Utenom helt astmafrie perioder plages også mange av unormal produksjon av særlig seigt slim i luftveiene og hoste. Fysisk anstrengelse kan lett aktivere hoste hos disse.

Slike forhold fører til at barn med astma lett faller utenom i leken, eller de trekker seg på forhånd av usikkerhet, av frykt for å bli ”tette” eller for å dumme seg ut. Da lærer de heller ikke lekenes og sportens teknikker, kanskje heller ikke ordbruken i dem, og da blir det enda vanskeligere å delta i fellesskapet.

Her er målrettet fysioterapi på sin plass. Etter å ha orientert seg med foreldre, barnet selv, evt med barnets lege og gjennomført en undersøkelse, kan fysioterapeuten legge  til rette et  behandlingsprogram rettet mot en eller flere av de mulige og aktuelle utfordringene:

  • tiltak mot anstrengelsesutløst astma
  • kondisjonstrening
  • innøving av hvilestilling(er)
  • innøving av/ råd om innøving av teknikk i lek og  kroppsøving
  • behandling / øvelser mot muskelspenninger
  • hosteteknikk, mobilisering av slim
  • kontroll av teknikk ved bruk av håndapparater med medisin og evt PEF
  • - og under hele prosessen bidra til et godt og trygt selvbilde for barnet

Mye av dette omfatter også riktig bruk av de medisinene som barnet har fått for å forebygge og behandle forverrelser. Fysioterapeuten bør være godt orientert også om dette, slik at hun eller han kan korrigere feil bruk.

De tiltakene som  fysioterapeuten foreslår og eventuelt starter opp, må så følges opp av barnet selv og foreldrene, for de må ofte gjennomføres flere ganer i uken og  ikke bare hos fysioterapeuten. Dette betyr at fysioterapeuten bør ha pedagogiske anlegg og være flink til å motivere barn og familie til innsats.

Gjennom den nærheten til barnet som fysioterapeuten ofte oppnår, kan hun eller han få innsikt i hvordan barnet opplever seg selv i forhold til andre. Det kan komme fram ting som fysioterapeuten bør ta opp først og fremst med foreldrene, men kanskje også med barnets lege, barnehage  eller skole. Slik kan fysioterapeuten bidra til riktigere diagnoser  og bedre behandling av barnet som et helt menneske etter prinsippet: ”Tenk ikke bare på lungen, men på hele ungen!”  

Sannelig har fysioterapeuten mange og store utfordringer – en mellomting mellom faglig tyngde og kunst!

Faget har også endret seg særlig i behandling av barn med astma og andre lungesykdommer. Fysioterapeutene på universitetsklinikken Voksentoppen allergi- og astmainstitutt har gått i spissen for slik fagutvikling.

Blant annet er direkte pusteøvelser nå sett på som hensiktsløse for barn, og leiedrenasje for å hjelpe til å få opp slim  gjøres med andre teknikker. En kommer ofte langt gjennom målrettet fysisk aktivering. Nytt utstyr kan også være til god hjelp. For barn må dette være gledesbetont. Utrolig mange morsomme leker kan med omtanke og oppfinnsomhet gjøres litt mer fysisk krevende tilpasset barnets alder og situasjon – og bli enda morsommere.

Her følger korte beskrivelser av noe av det som praktiseres av lungefysioterapi på Voksentoppen ( dels beskrevet av fysioterapeutene Grete Engh og Marit Mørk  i Barnestafetten 1996).

Fysisk aktivitet og kondisjonstrening

Se eget dokument

 

Tiltak ved ”tetthet” (bronkial obstruksjon)

Når barn blir tunge i pusten på grunn av astma, har mange en tendens til å puste på en uhensiktsmessig måte. Mange velger å sitte litt tilbakelent og anstrenger seg mer enn nødvendig for å puste.  De heiser opp skuldrene og strammer skulder og nakkemuskler. Pusten drives mest i øvre del av brystkassen.  Best utveksling av luft har man imidlertid i nedre del av brystkassen og ved å ”puste med magen”. Det oppnås med hvilestillinger (se eget dokument).

En må finne fram til og øve inn  hvilestillinger som barnet liker, utenom anfall. Dette er en viktig oppgave for fysioterapeuten. Barnet selv  og foreldre må bli helt fortrolig med hvilestillinger som velges, slik at de brukes helt automatisk og selvfølgelig ved behov. 

Hjelp til å få ut slim (sekretmobilisering)

Fysioterapeutene følger ”lekedrenasjeprinsippet” , og bruker først og fremst fysisk aktivitet. Hopping, eventuelt i trampoline, med hostestøt og ”huffing” i utpusten, og lekeøvelser som øker bevegelsene av brystkassen og mellomgulv kan være tilstrekkelig for mange.

Store barn lærer  teknikk med hostestøt der de hjelper på hostestøtet med å presse overarmer og albuer mot brystkassen.

Småbarn kan få til hostestøt bl.a. ved å lage ”damp” på et speil (fint å tegne på med fingrene!). Ride-ride-ranke  på fanget med økende humping med et fast grep rundt brystkassen og tilpassede ”hostestøt” kan være fint for noen småbarn.

Til og med å stupe kråke noen ganger kan drive opp slim – godt hjulpet av latter.

Småbarn klarer ikke uten videre å spytte ut slim som de får opp med hoste. Det må de lære med tiden. De kan få mer fart på slimet for eksempel ved å blåse bobler i vann med et tykt sugerør. I noen tilfeller brukes spesielt utstyr (PEPmaske)  som gir (tilpasset) motstand mot utpusten innimellom  aktiviteter og hostestøting.

Modifisert leiedrenasje  med vibrering og lett banking kan brukes hos noen, særlig hvis dette også hjelper barnet til avspenning av stramme muskler og til et avspendt pustemønster.

Behandling av muskelspenninger m.v.

Fysioterapeuten får raskt et inntrykk av barnets kroppsholdning og musklenes spenningstilstand. Mange skolebarn og unge med astma har muskelspenninger som øvde fingre avslører. Vanligst er de i nakke- og skuldermuskler. De hører naturlig med til feilaktig pustemønster ved ”tetthet” i forskjellige grader, men øker også ved andre stressituasjoner (for eksempel i forhold til skolen, ved småmobbing som noen av dem utsettes for osv.)

Slike muskelspenninger kan være smertefulle i seg selv, og de kan bidra bl.a. til hodepine. De trenger profesjonell behandling, og fysioterapeuten kan hjelpe direkte med  massasje, øvelser og innøving av hvilestillinger m.m. og indirekte med  oppmuntring, hjelp til selvhjelp og styrking av barnets selvbilde.