Hvor mange av oss risikerer å få astma?

Slik som forekomst av astma øker, er det naturlig å¨spørre om hvor grensen går. Inntil vi vet noe mer eksakt om det, kan vi tenke gjennom hvordan det vil være avhengig av hvordan risikoen fordeler seg i befolkningen. Se Astma øker fortsatt!

Som diskutert om astmaøkning kan risikoen for å få astma fordele seg i befolkningen noenlunde som ved en normal fordelingskurve.

Normal fordelingskurve for risiko hvis alle i befolkningen har mer eller mindre risiko, eller for en utvalgt gruppe med risiko.

Kurven kan være mer eller mindre skjev, men prinsippet er det samme. Det er mulig at denne kurven representerer hele befolkningen eller et mindre utvalg av den.

Med tid og stunder vil sannsynligvis genetisk forskning gjøre det mulig å finne ut hvor stor del av befolkningen som har genetisk risiko og mulighet for å få sykdommen. Men det er langt frem dit.

Når en har nådd toppen  av kurven, vil belastningsøkning av samme størrelsesorden som tidligere etter hvert ikke aktivere risikoen og økningen av antall syke vil avta og opphøre hvis ikke belastningen øker enda mer.

Den økningen vi har sett i Norge, kan representere den første stigende delen av  en slik normal fordelingskurve. Hvis belastningen ikke økes ytterligere, begynner vi kanskje å nå toppen.

Håpet er å kunne redusere den totale belastningen slik at utviklingen kan reverseres.

Skjev fordelingskurve hvis mer eller mindre risiko for å få astma finnes hos, for eksempel, ca 50% av befolkningen, mens de andre ca 50% er helt trygge.


Betydelig økning også av belastningen?

Det er naturlig å spørre om den betydelige økningen vi har sett gjennom de siste 20-30 år, skyldes en tilsvarende betydelig økning av belastningen. Det behøver ikke være slik.

Hvis økningen skyldes en noenlunde normalt fordelt risiko (sårbarhet) for å få astma, kan  omtrent samme belastningsøkning gi en meget større (brattere) økning av antall tilfeller i den bratte del av fordelingskurven (B) enn i den flate, tidlige delen (A).