Inneklima og astma

De fleste mennesker er inne 85-90 prosent av tiden. Selv om luftforurensninger i luften ute kan være viktige, så er innemiljø, inneklima og inneluften enda viktigere. Luften inne er også som oftest mye mer forurenset enn uteluften. Inneluften sammen med temperatur og luftfuktighet er det vi kaller inneklimaet.

 

Oppholdsteder gjennom livet i Norge (gjennomsnitt fram til pensjonsalder). Ute (lyseblått), soverom (blåfiolett), stue o.l. og kjøkken (rødstripet), skoler og jobb (gult) og diverse annet inne inkl transport (grønt).

Dårlig inneklima kan bidra til mange sykdommer og plager og betyr mye også for mennesker uten allergi eller annen overfølsomhet. Det kan bl.a. gi nedsatt motstandskraft mot smitte og gi hodepine, slapphet, uttalt tretthet mm. Forskning har vist at dårlig inneklima i skolen også gir tregere tankevirksomhet og nedsatt læring. Det er jo helt sprøtt!

Forskning i yrkesbygg viser tilsvarende reaksjoner på dårlig innemiljæø, og at dette går tydelig ut over produktivitet og lønnsomhet.

For mennesker med allergi eller hyperreaktivitet (eller begge deler) betyr inneklimaet hjemme og i barnehage, skole eller yrkesbygg særlig mye.

For de som har atopisk allergi eller arvelig risiko for å få det, er det særlig mengden av «sinte» allergenkilder (fareklasse 1) i husstøvet hjemme som kan være avgjørende. Støvet i barnehager og skoler inneholder imidlertid også slike allergenkilder, og i noen tilfeller så mye at allergiske elever blir syke. I tillegg virker som nevnt, dårlig luft og luftforurensninger som forsterkere for allergiutvikling - og mye av det virker som irritanter ved hyperreaktivitet (overirritable slimhinner). Moderne mennesker kan eksponeres for minst 15 000 nye (syntetsike) kjemiske stoffer og det meste innendørs. Hva slik kjemisk belastning betyr i forhold til individuelle tåleterskler er ukjent.

Når det snakkes om inneklima, tenker de fleste aller først og mest på ventilasjon (særlig i barnehager og skoler), men det er mange flere forhold som avgjør om inneklimaet blir godt eller dårlig. Ventilasjon og lufting er viktig slik at man får byttet ut brukt luft med frisk luft utenfra, men temperatur, luftfuktighet, støv og renhold er også viktig. Inneklimaet bestemmes også i høy grad av hvor mange mennesker og dyr som er inne, og hvor mye kjemiske stoffer det kommer inn fra materialer og bruksgjenstander etc.

Kombinasjonseffekter

Kombinasjon av flere uheldige inneklimaforhold kan ha en additiv eller synergistisk effekt for induksjon av sykdom (Lindfors et al, 1995).

(Med odds ratio (OR) menes grad av risiko i forhold til normalen (= 1). OR på 2,2 betyr således at risikoen er noe mer enn doblet)).

I en svensk undersøkelse fant man følgende for risiko for astma:

Arvelighet for astma odds ratio

OR 3.0 ( 2.1-4,6)

ETS (passiv røyking)
(ikke angitt aldersvariasjoner)

OR 1.7

Fukt i hjemmet

OR 1,3

Eksponering for katt/hund
hos sensibiliserte barn

OR 2,7

Kombinasjon av alle disse

OR 8.0 ( 1,9 - 34,1)

 

Det betyr at et barn med astma i familien og alle de tre dårlige forholdene i inneklimaet hjemme, har åtte ganger større risko for å få astma enn andre.

Litteratur:
Lindfors A, Wickman M, Hedlin G et al (1995): Indoor environment risk factors in young asthmatics: a case-control study. Arch Dis Childhood 73: 408-412