Paracetamol og astmarisiko

Hei
I dag  er det i Aftenposten et stort oppslag om at bruk av paracetamol for nyfødte øker risiko for astma. Det vises til en ny norsk undersøkelse, men i artikkelen står det at dette var vist allerede i 2008.

Nå sitter jeg med elendig samvittighet fordi jeg ga ungen min denne medisinen to ganger mot feber før hun fylte ett år. Både hun og jeg har astma, og jeg føler at det kanskje er min skyld.

Hvorfor har ikke helsemyndighetene og helsestasjonene advart mot dette tidligere?

SVAR:

Risiko for astmautvikling hos barn på grunn av paracetamol ble omtalt i denne nettsiden allerede i 2002, med jevnlige oppdateringer frem til august og september 2008. 

Det startet i 2002 med henvisning til en grundig undersøkelse publisert i fagtidsskriftet Thorax   og oppdatert bl.a. her i Paracetamol i svangerskapet i 2005  og videre omtalt her i Paracet og risiko for astma mv. i september 2008.  

Det var faktisk et oppslag om dette i Dagbladet samme høst  med en kommentar fra en lege som advarte mot budskapet som kunne føre til overdreven frykt.

Det kan nemlig være viktig og riktig å gi paracetamol også til spedbarn når de får feber over 380 C, men da bør de (helst først) undersøkes av lege.

Paracetamol går over i brystmelken, så mor bør ikke bruke slike preparater mens hun ammer barnet.

Verken denne nettsiden eller Dagbladet eller oppslaget i Aftenposten når mange nok med informasjon om dette.

Hvorfor helsemyndighetene ikke har advart om dette tidligere, vet jeg ikke. Frem til 2008 var det behov for bekreftende forskning, men fra da av burde nok helsestaskjoner tatt dette opp etter føre var prinsippet. 

Du har imidlertid ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. For det første visste du jo ikke noe om dette. For dset andre- og viktigste -:  Bruk eller ikke av paracetamol er på ingen måte alene avgjørende for om barn får astma. Det er ikke godt å si noe sikkert om forebygging av astma  for den enkelte. Genene - og ikke minst fra moren – spiller en viktig rolle (men det kan en jo ikke gjøre noe med!), og så kommer en rekke individuelle forhold som kan aktivere anlegget: hverdagsliv, med infeksjoner, kost og miljø.

(Sist oppdatert 2. september 2010 - Kjell Aas©)