Klinisk utprøving og placeboeffekt

I skolemedisinsk forskning er det gjennomført og gjennomføres placebokontrollerte undersøkelser. Det betyr at noen av pasientene får placebo isteden for aktiv medisin. I klinisk forskning må det brukes dobbel-blinde placebokontrollerte behandlings-eller  provokasjonsforsøk. Det vil si at alle preparater som brukes i behandlingen eller provokasjonen  er kodet av utenforstående og på en slik måte at verken pasienten eller undersøkeren selv vet hva som brukes før etter at behandlingen eller alle provokasjoner er avsluttet og registrert. Utvalg av pasienter som får placebo må også være tilfeldig, såkalt randomisert. En selvfølgelig forutsetning er at pasientene er informert om og villige til å delta i slike undersøkelser.

For allergireaksjoner og astma er det gjennom de siste 60-70 år utført hundretusener slike randomiserte dobbel-blinde placebokontrollerte provokasjonsforsøk i tradisjonell medisin (”skolemedisin”). Det er mye brukt i utprøving av nye medisiner og ulike preparater av samme medisin, og av ulike preparater og metoder i vaksinering mot infeksjoner og  i allergivaksinering (hyposensibilisering). Særlig i behandlinger som går over lang tid som ved allergivaksinering, er det muligheter for spontane og naturlige endringer av sykdommen. Ved allergivaksinering vises det vanligvis en bedring på placebo hos nær 30% av pasientene.

Det hender ikke sjelden at de som har fått placebo, kommer tilbake til legen og ber om å få samme behandling ”fordi det hjalp så godt”.

Hva er det som skjer når mange blir bedre av placebo, av ”ingenting”?

I vitenskapelig litteratur er det skrevet svært mye om såkalt placeboeffekt.  Ofte oversettes placebo til narremedisin , men placeboeffekt behøver ikke være noe narreri. Det kan være en helt naturlig utvikling av sykdommen som kommer helt uavhengig av tiltak - det være seg bruk av medisiner, allergivaksine, psykoterapi, urtemedisin, homeopati, akupunktur, kiropraktikk eller hva som enn gjennomføres.

Ikke sjelden er det grunn til å tro at en gunstig placeboeffekt har sammenheng med behandlerens interesse, innlevelsesevne (empati) og evne til å kommunisere med pasienten. Er dette godt, kan samspillet bli godt slik at pasienten tar behandlerens råd mer på alvor enn ellers. Et godt samspill oppnås best når behandleren bruker tid på pasienten. Det er vanskelig å oppnå i en fei i korte konsultasjoner. 

(Ill.: K.Aas i "Goddag mann - Hostesaft"©)

Svikter kommunikasjonen, blir behandlingsresultatet ofte dårlig
En positiv placeboeffekt kan også skyldes psykiske fenomener av ulike slag. Det betyr slett ikke at sykdommen er psykisk betinget. 

I mange sykdommer hjelper en optimistisk holdning, og optimistisk blir en når en tror på at den behandlingen en får, er virksom. Dette er eldgammel kunnskap og erfaring som gjenspeiles i gamle ordtak som:

”Det er ikke et spørsmål om hvordan du har det, men hvordan du tar det”

og

”Tro kan flytte berg”.

Tro kan smitte når det gjelder en del behandlingsmidler. Typiske eksempler på det var epidemiene av bruk av klorofyll og av avkok av asketre.

Klorofyll som er ansvarlig for grønnfargen i planter, ble av noen ”naturleger” fremhevet som særlig helsebringende. Det førte til enormt salg av klorofylltabletter til beskyttelse og bruk mot alt fra forkjølelse til  brystkreft og impotens. Klorofyll ble til og med brukt i innleggsåler mot fotsvette. Allergi- og astmapasienter i Norge åt store mengder av klorofylltabletter morgen, middag og aften og mente de ble bedre av det. Placeboeffekt! Så gikk det over etter noen år - ikke sykdommene, men troen på at det hjalp.

Ikke lenge etter kom budskapet om at askeavkok kunne hjelpe mot det meste. Troen på det spredte seg som ild i tørt gress. Askeavkok ble kjøpt i bøtter og spann, og folk gikk mann av huse for å kutte askekvister til hjemmekok. Liter på liter ble drukket av unge og gamle, voksne og barn, friske og syke, med allergier eller astma  eller magesår eller migrene, med diaré eller forstoppelse. Svært mange hevdet at det hjalp. Placeboeffekt!

I dette kan det også være mange forklaringer. Noen vil hevde at de blir bedre for å forsvare bruken sin av askeavkok og liknende. Andre blir bedre rett og slett fordi de vil bli bedre med bruken av askeavkoket. Kanskje noen av disse derfor bagatelliserer det som plager dem, eller blir enig med seg selv at det ikke er så ille likevel? Atter andre blir bedre av høysnuen for eksempel, fordi det to somre på rad er mindre pollen i luften enn ellers. Noen blir bedre av eksemet sitt fordi de når de bruker askeavkoket og er blitt friskere av det,  tror de kan være mer ute i sol og sjøvann - som hjelper på eksemet. Kanskje det var noen som syntes askeavkoket hjalp så godt mot nervøsiteten, at de røykte mindre og ble kvitt hosten? Osv, osv - det kan være mange ulike forklaringer.

Så forsvant askeavkoket heldigvis før asketrærne ble utryddet. Ingen kan se bort fra mulige placeboeffekter. De er normale, naturlige og gode å ha!

 

Litteratur

K.Aas (1987): Goddag mann - Hostesaft. Kommunikasjon mellom mennesker i sykehus oig praksis. Universitetsforlaget, Oslo. (ISBN 82-00- 18105-7).