Kommunikasjon hos legen.

Samtalen med legen.

 Før eller senere blir det nødvendig å snakke med en lege enten for deg selv eller på vegne av et barn eller pårørende. Da gjelder det at samtalen fungerer, men det hender at det slår feil. I september 2004 , for eksempel,  fortalte avisen om en mann som gikk til legen for å få medisiner mot hevelser etter tre vepsestikk. Da han leverte resepten på apoteket fikk han vite at resepten var på potenspiller som kunne hjelpe ham under kjønnsakten. Det var ikke det han ville ha.

Når samtalen slår feil hos legen, er det vanlig å skylde på legen. Det er riktignok slik at legen har en spesiell forpliktelse i dette, og alle leger kan og bør skaffe seg ferdigheter i kommunikasjon. Men du selv (pasienten) kan og bør gjøre ditt. Det er blitt mer og mer påkrevd nå som vi har fått  så mange fremmedspråklige leger i landet, men det vil hjelpe godt også overfor leger som mestrer norsk perfekt. Dessuten kan det av og til være så stor forskjell mellom dialektene til henholdsvis lege og pasient, at det nærmer seg problemer for fremmespråklige! Det er forskjell på folk, hvordan vi har hatt det som barn, hvordan vi  er oppdratt, hvordan vi ter oss overfor andre mennesker, hvor opplagte eller slitne vi er og hvordan vi har det med oss selv og våre nærmeste. Det gjelder også legen. 

Legen er et alminnelig menneske og ikke noe bedre menneske enn deg bortsett fra at han/hun vet mer om sykdommer og kanskje også om mennesker og livssituasjoner.  Så det er fint om du tar situasjonen med ro og bidrar til at dere kommer nærmere hverandre i en avspendt samtale. I denne samtalen bør du være åpen og likefrem.

Alle leger er ikke eksperter i kommunikasjon, og det gjelder nok særlig fremmedkulturelle leger.  Virker det som dere har språkproblemer, er det fint om du selv bidrar mest mulig til forståelsen. Forklar deg da med så enkle ord som mulig

Mange leger har det også (for) travelt. Kanskje sitter det flere på venteværelset, kanskje kan han/hun bruke bare 10 eller 15 minutter på hver.

Så det er lurt å forberede seg godt før legekonsultasjonen.

Forbered deg

  • Nøyaktig beskrivelse av det som plager deg

Symptomene (plagene)  - kan du beskrive dem ordentlig?
Hvor uttalt er plagene? Er de svake, middels, sterke, veldig sterke?  
Hvor  (ved smerter)- kan du peke nøyaktig der det er verst eller er det spredt

  •  for eksempel over hele mageregionen?

er det noen tider eller situasjoner  som er særlig ille og særlig bra?
Hvor lenge, hvor ofte - har du merket symptomene?
Hvorfor - er det noe du vet om eller tror forårsaker plagene?

  • Hva gjør du selv når du får plagene?

Må du legge deg, må du gjøre noe spesielt? Hvordan hjelper det i så fall.
Har du prøvd medisiner mot dem? Hvilke (ta gjerne med resept eller medisin), og hvordan har de virket?
Hvordan virker plagene på din funksjon hjemme, på jobben eller lignende?
Er det andre i slekten, kjernefamilien, i boligen, på jobben eller lignende med de samme plagene?
Er det noe annet som plager deg?


 Hvis du finner ut at du trenger mer tid enn vanlig  sammen med legen, kan det være fornuftig å avtale time og si fra at du trenger litt ekstra tid. Slik avtale kan også gjøres ved konsultasjonen. Det er  gjerne legen som sier fra at det trenges mer tid, og at du derfor må komme igjen da og da. 

 


 

 Utdrag fra boken: Kjell Aas: Tale er sølv. Å tie er tull, 2. utgave (utgis høsten 2005).

 

(Sist oppdatert 13. februar 2004)