Soling og solbeskyttelse

Ved atopisk eksem og andre hudlidelser oppnår svært mange lindring og betydelig (men forbigående) bedring av passe doser sol - og særlig i kombinasjon med bad i saltvann

Solen er viktig for oss. Den setter fart i livsprosessene. Viktig er den også for å gi oss et godt tilskudd og lager av D-vitaminer. Ved atopisk eksem og andre hudlidelser oppnår svært mange lindring og betydelig (men forbigående) bedring av passe doser sol - og særlig i kombinasjon med bad i saltvann. Men solen kan skade når det blir for mye av den.

Ultrafiolett (UV) stråling som kan skade

Sollyset inneholder to typer stråler, UV-A og UV-B. UV-B-stråler (B kan stå for (sol)Brenning) for det er de som får huden til å reagere med solbrenthet og bruning. Solbrenthet kan legge grunnlaget for hudkreft.

UV-A- stråler (A kan stå for Aldring) er mer langbølgete enn B-stråler og går dypere ned i underhuden. Der kan de skade hudens elastisitet (rynkedannelse, fremskyndet aldringsprosess!) , og de kan gi hudkreft. Derfor må vi beskytte oss ved å unngå sterk sol, holde oss i skyggen, bruke egnet bekledning (og solbriller!) og med solkremer på hud som får sol på seg.

Solkremer

Solkremer bør gi beskyttelse mot begge disse strålingstypene, men solfaktor (SPF) som angis for solkremer, uttrykker bare graden av beskyttelse mot solens UV-B-stråler. For mange solkremer mangler deklarasjon om evnen til å beskytte mot UV-A, men Veterinærinstituttet i Oslo har på oppdrag fra Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) testet hele 54 solkremer. De fant at 40 av dem besto testen og gir fullgod UV-A- beskyttelse. Oversikt over disse er gjengitt i en artikkel i VG i juni 2003.

Red. anm.: I 2017 testet Forbrukerrådet 45 solkremer på det noske markedet.

 

Solfaktor 20 gir ca 95% reduksjon av UV-B stråling. Øking til solfaktor 30 vil gi bare 2-3 % høyere beskyttelse, men kan være å anbefale for spesielt utsatte områder. Effekten av solkremene reduseres med tiden. Gammel solkrem kan ha en lavere solfaktor enn det som står på flasken.

Behovet for beskyttelse mot solen er dels avhengig av alder (OBS spedbarn og småbarn) og dels av hudtypen i tillegg til hvor intens solen er. I syden kan solen være 3-5 ganger sterkere enmn her i Norge. For familier som reiser til Syden for kortere eller lengre tid, må dette være bevisst.

Sol

Solen er sterkest midt på dagen slik at vi helst lar være å sole oss eller beskytter oss ekstra godt mellom kl. 11 og 15 om sommeren. Når det veksler mellom sol og overskyet på en sommerdag, kan så mye UV stråler reflekteres fra skyene at det kommer nær UV strålingen når det er klart. Også når det er overskyet, kan UV stråler trenge gjennom skyene. UV-strålene blir også spredt av partikler i atmosfæren. Den strålingen som når oss ikke bare kommer direkte fra solen, men inn fra alle kanter. En kan bli solbrent selv om en sitter i skyggen. Dette betyr at en skal beskytte seg noe også i overskyet vær.

Hudtype

Hudtypen karakteriseres vanligvis på en skala fra 1 til 6 i forhold til hvor følsom den er for UV-stråling. Hudtype I (hvit hud, gjerne rødt hår og fregner) blir alltid brent og aldri brun, mens hudtype VI blir aldri brent og er dypt pigmentert (sort). I Norge er det mest vanlig med hudtype 1- 4. Denne inndelingen og råd i forhold til soling finnes på nettsiden til Statens strålevern.

Solkrem bør smøres på før solingen begynner. De første dagene i sterk sol, bør det brukes en solkrem med faktor 15, 20 eller høyere avhengig av hudtype. Med solfaktor tar det litt lengre tid å bli brun, men til gjengjeld slipper en å bli brent og slipper skjemmende flassing.

Spedbarn og småbarn

En god beskyttelse er spesielt viktig for barn fordi barn har tynnere hud enn voksne og lettere blir solbrent. Solbrenthet i barneårene kan øke risikoen for utvikling av ondartet føflekkreft. Dessuten gjør det vondt! Særlig viktig for barn er også å bli beskyttet mot overoppheting særlig av hodet, og at øynene beskyttes.

Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sol annet enn noen få minutter av gangen. Varme sommerdager er det fint for dem å få ligge helt naken i skyggen fra en parasoll eller lignende. Da får de litt UV stråling reflektert fra omgivelsene.

En kort stund av gangen - noen få minutter - kan de også få plaske litt nakne i sjøkanten med mor eller far, men blir det mer langvarig plasking, skal de ha en lett og lys skjorte med lange armer på seg. De skal hele tiden ha på seg en lys solhatt som er bredbremmet nok til å skygge for øyne, nesetipp og kinn.

I spedbarnsalderen frarådes bruk av solkremer. Det er fordi all hud og aller mest spedbarnshud tar inn i seg og inn i hele kroppen mange kjemiske stoffer som smøres på den. Et vanlig brukt stoff er benzophenone-3, og det har en svensk forsker undersøkt i denne sammenhengen. Det viste seg at hele 9% av dette stoffet kunne gjenfinnes i forsøkspersonenes urin som tegn på opptak i kroppen, og det ble funnet i urinen allerede en times tid etter smøringen. Tilsvarende er funnet for andre solbeskyttende kjemiske stoffer.

Dette var gjort med voksne forsøkspersoner, og en regner med forholdsvis større opptak hos barn. Hva stoffet betyr for helsen vites ikke, men det frarådes brukt på spedbarn for sikkerhets skyld.

I stedet anbefales kremer med fysikalsk solfilter slik som titandioksid og sinkoksid. De legger sig som en hvit beskyttelse utenpå huden og reflekterer (avviser) UV strålene. Men de er trege og må smøres tykt på!

Større barn

 Barn kan med fordel beholde lette sommerklær på som solbeskyttelse og også gjerne bade med t-skjorten på. Det er særlig lurt mens solen er på det høyeste og klareste. Det bør brukes solkrem med høy faktor (15 - 20) og UV-A beskyttelse på de kroppsdelene som ikke er dekket av klær. På særlig utsatte steder som nesetipp, kinnben, skuldre og evt over brystbenet kan en gjerne bruke høyere faktor. Det er lurt å bruke en solblokkerende leppestift for å forebygge munnsår (mange med tendens til munnsår ("herpes") får det ved soling).

De fleste solkremer må smøres på flere ganger i løpet av en solskinnsdag, vanligvis hver annen time og særlig etter bading. Mange solkremer som passer for barn gir beskyttelse hele dagen. I badesesongen er det lurt å bruke en vannfast solkrem. Spør på apoteket!

Kremer med titandioksid eller sink egner seg lite for større barn; det er for flaut å gå med hvitmaling. Unntak er at tøffe surfere bruker det på nesen, i pannen og i kinnene. Ellers er det nok bedre å la barna bruke noen lette og lyse caps som skygger for ansiktet (ikke brukt bak - frem!) Solbriller er gode å ha. Særlig midt på dagen bør det legges til rette for lek og opphold på skyggefulle steder.

Det er også greit og godt for de fleste barn å bruke lette og lyse sommerplagg når de leker i solsteiken. Slike plagg beskytter tilsvarende relativt høy solfaktor. Jo tettere vevd, jo mer beskyttelse. Mørke klær beskytter bedre enn lyse, men blir gjerne for varme for barn i lek. Det finnes også klær i handelen som har høyere solfaktor.

Unge og voksne

Mange unge og unge voksne er opptatt av å bli så brune som mulig på kortest mulig tid. Det er også mange som forbereder sommersesongen i solstudio. Dette øker risiko for ondartede føflekker og hudkreft. Det hadde vært lurere å følge de rådene som gis for større barn!

De må ikke la det som er anbefalt for spedbarn, skremme seg bort fra bruk av solkrem (se hva Mattilsynet har skrevet om solkremer). Tvert imot, solkrem med tistrekkelig UV- A og UV- B er nødvendige hjelpemidler for å beskytte huden.

De skal helst smøres litt tykkere på enn det som vanligvis brukes. Avhengig av hudtype velges vanligvis solfaktor fra 8 og oppover til 20. Bruk helst en høyere faktor på nese, ører, panne, hakeparti, kinn og partiet over brystbenet. I sterk sol bør en smøre seg inn minst hver annen time, og ekstra etter bading. Solblokkerende leppestift brukes for å forebygge munnsår.

Så gjelder det å ta på seg klær eller finne en skyggefull plass før det er blitt for mye. Rød hud og andre tegn på solbrenthet viser seg ikke før det er gått noen timer etter solingen!

UV-stråling reflekteres fra bakken og omgivelsene . Dette er særlig viktig når solen begynner å få kraft på ettervinteren,. I påsken er dette særlig viktig å ta hensyn til. Fra nysnø kan refleksjonen komme opp i hele 80-90%! Det er så mange som utvikler føflekkreft etter for intens soling, så voksne anbefales å lese om solbeskyttelse på nettsiden til Statens strålevern.

Måling av UV i Norge

UV-nett er et målesystem for overvåking av naturlig ultrafiolett (UV) stråling i Norge. På nettsiden til Statens strålevern finner du oppdaterte UV analyser for mange områder i landet med råd om hvor lenge en kan tillate seg å være i solen - avhengig av hudtype.

Mye kan forverre følsomheten for sol

Uansett hudtype, men verst for hudtype 1 og 2, kan følsomheten for sol økes betydelig av noen medisiner. Dette gjelder bl.a. noen blodtrykksmedisiner, noen antibiotika, midler mot sukkersyke, vanndrivende midler, p-piller, kortison, malariamidler og antidepressive medisiner. Spør apoteket!

Tjære og tjærebeiser på huden kan gi stygge og vonde solforbrenninger lokalt (OBS nytjærede bryggeplanker!). Tilsvarende forbrenninger kan en få på huden dersom en har fått på seg plantesaft fra bl.a. tromsøpalme, hundekjeks, strandkvann, selleri, dill og persille.

Det finnes også næringsmidler som inneholder stoffer som forandrer egenskaper når de utsettes for UV-stråling og synlig lys, såkalte fotoaktive stoffer. Et eksempel er et stoff som finnes i bl.a. bokhvete som er mye brukt av personer med cøliaki, og Johannesurt (perikum). Relativt små konsentrasjoner av dette stoffet i kroppen kan gi allergiske reaksjoner når en utsettes for sollys (såkalte fotoallergiske reaksjoner).

Noen kan reagere allergisk på enkelte av stoffene i solkremer, både de kjemiske solfiltrene og andre tilsetningsstoffer som f.eks. konserveringsmidler og parfyme.

 

(Sist oppdatert 17. juli 2004)