Kuldeintoleranse. Fysikalsk urtikaria

Kuldeelveblest, kuldesjokk  er her uthevet fordi det er så vanlig i Norge, og kan ha særlig stor betydning for den enkelte.

Sikre tall for forekomst av kuldeelveblest i Norge mangler, men inntrykket er at det må finnes flere tusen personer med slike plager. Dette går ofte og feilaktig under navnet «kuldeallergi».

Dette er den formen for kronisk elveblest der det er lettest å komme fram til årsaksdiagnosen i praksis. Det finnes dog i mange grader og former, og noen ganger er diagnosen vanskelig. Tilsvarende reaksjoner kan også opptre innenfor spesielle temperatursoner, evt også ved sjøbading, dusjing og karbading etc.

Tilstanden viser seg ved ulike kombinasjoner av overflatiske vabler og dype hevelser (ødem) som kan opptre gandke lokalt eller over hele kroppen. Noen kan få hevelse i lepper og svelg av kalde drikker.

Tilstanden kan opptre i alle aldre, og stort sett er det ukjent hvorfor noen får dette. Noen ganger kan man mistenke en eller annen virusinfeksjon, og  forekomst hos flere kvinner etter hormonbehandling (p-piller) kan antyde en slik årsak (men sammenhengen kan være tilfeldig). Det finnes noen familiære former, bl.a. der pasienten har et spesielt protein (kryglobulin) i blodet.

Milde former

I de mildeste formene opptrer kuldeurtikaria bare lokalt der det skjer en begrenset avkjøling. Vanligst opptrer dette på håndledd som utsettes for snø mellom votter/hansker og genserermet e.l., evt på halsen eller i ansiktet i kulde eller snøvær.

Mennesker (særlig noe eldre) med dårlig blodsirkulasjon i hender og/eller føtter kan få kuldeurtikaria bare der, evt også ved sterk varme. Det kan ledsages av smerte og/eller kløe særlig i bedringsfasen. Dette kan også opptre som en kombinasjon av fysikalsk urtikaria og bivirkninger av noen hjertemedisiner som påvirker blodsirkulasjonen generelt eller lokalt. 

Tilstanden kan ligne Raynauds fenomen, men har mer hevelse, ruglete eller vablete hud og kløe. Ved begge tilstander er huden meget sårbar under anfall slik at det meget lett oppstår sår som gror dårlig.

Alvorlige former

Milde former kan utvikle seg til mer alvorlig, generell fysiklalsk elveblest.

Det er ofte en meget plagsom tilstand i land med kaldt klima som i vårt land, og kan være livsfarlig og/eller invalidiserende. Hos noen kommer plagene bare ved relativt sterk kulde, men mange kan få betydelig elveblest/angioødem med sykdomsfølelse bare ved overgangen fra innetemperatur til kjølig vår - eller høstluft, eller ved å svømme inn i en litt kaldere strøm i vannet når de bader i sjø eller innsjø.

Ved avkjøling blir de mest utsatte stedene hovne, og det kommer gjerne store og sammenflytende elveblestvabler med kløe eller dypere hevelse som kjennes øm. Hevelse av hender og fingre kan gi betydelig nedsatt bevegelighet i leddene. Hevelse i ansiktet kan føre til grotesk deformering særlig rundt munnen og i øyeregionen. Hevelse av slimhinnene i luftveiene gir astmasymptomer. Opptrer hevelsen i stemmebåndene, kan stemmen forsvinne. Hevelsen der kan sperre pusten og representerer da en betydelig risiko.

Symptomene forverres hos noen når det avkjølte området igjen begynner å bli varmt.

Reaksjonen forsvinner av seg selv i løpet av noen timer i riktige temperaturforhold.  Denne formen for elveblest kan også oppstå under dusjing med litt kjølig vann. Da er det noen som lurer på om de er «blitt allergisk mot klor», men slik er det ikke.

Forbud mot svømming?

Ved mer uttalt kuldereaksjon kan pasienten i tillegg til hevelsene føle seg slapp og uvel. Det kan komme blodtrykksfall med bevissthetsforstyrrelser og bevisstløshet.  Under eksperimentelle forhold under overvåking og berfedskap er det vist nedsatt hjernefunksjon (ved EEG) i relativt tidlig fase av slike reaksjoner.

Dette kan opptre ved bading i kjølig vann, og også hvis pasienten under bading i vann med brukbar temperatur kommer inn i strømmer med noe kjøligere vann. Faren for drukning er stor.

Sykehistorien er vanligvis overbevisende. Diagnosen kan ofte bekreftes med lokal kuldetest hos lege. 

Behandling

Det finnes ingen behandling som tar ondet ved roten. Det er forsøkt solbehandling (UVB) og penicillininjeksjoner, men med tvilsom effekt. Pasienten må best mulig unngå de temperaturforholdene som utløser plagen.

Antihistaminer kan hjelpe noen, men er uten virkning hos andre. Ved overflatiske blemmer kan kløen dempes noe av kløedempende krem (Eurax®). Dype hevelser kan drives noe tilbake med injeksjon av adrenalin. Ved reaksjon i svelget etter kald drikke kan inhalasjon av en astmaåpner ( beta-adrenerg aerosol) hjelpe. 

De som får betydelige hevelser, risikerer at dette utvikler seg mot kuldesjokk. De bør ha adrenalin for øyeblikkelig hjelp, for eksempel EpiPen®. 

Behandling av kuldesjokk er som ved allergisjokk.