Fysisk aktivitet

Liv er bevegelse

Bevegelser starter i fosterlivet, og da er det nettopp uttrykk for liv. Det føles godt å bevege seg. Livskvaliteten blir vanligvis redusert  når evnen til å bevege seg blir redusert. For alle unge pattedyr og fugler er bevegelse i eksperimentering og lek nødvendige forberedelser til utfordringer senere i livet. For barn betyr leken ofte fysisk aktivitet. Jo livligere aktivitet, jo morsommere blir det.


Foto: colourbox

Se bare hvordan småbarn som nettopp har lært å gå og løpe, fryder seg hvis de kan storme gjennom lange korridorer eller åpne skogsveier! Det foregår gjerne med hoijing, skrål og latter som ville ta pusten fra eldre med dårligere kondisjon – eller dårligere lungefunksjon som ved astma.

Lek

Barns lek er nært knyttet til idérikdom og skaperevne i et sosialt nettverk. Den åpner opp for nye erfaringer, nye tenkemåter og adferd som må tilpasses andre. Slik læører de å komme over hindringer.  Derfor er det viktig å være med på slik lek. Den som klarer det med de fysiske aktiviteter som kreves, er inne i de gode sirklers mekanisme: God nok kondisjon gjør det mulig å delta i fysiske anstrengelser; de fysiske anstrengelsene øker kondisjonen; deltakelsen gir bedre sosial tilpasning; bedre sosial tilpasning stimulerer deltakelsen; en får flere venner å leke med og det blir mer lek, osv.

Lek gir oss (barn og unge og voksne) lykkelige øyeblikk, men den gir også mer. Den lærer oss å tilpasse oss regler og å forholde oss til andre mennesker, lærer oss å tåle litt smerte og skuffelser. Den kan lære oss noe både om å vinne og å tape og kan hjelpe på selvfølelsen. Men da  må vi lære oss både teknikker og språket i leken. Barn må lære det.

Barn med fysiske funksjonshemminger  kan tape mye i denne sammenhengen. De kan utvikle seg til herlige mennesker, men det krever mer talent, tilpasning og bevisste tiltak for en god følelsesmessig og sosial utvikling.

I morsom lek er det ofte mye roping og latter. Det krever god pust.

For å være med i fysisk aktiv lek trenger barnet altså brukbar fysisk kondisjon, og slik kondisjon kan bare opparbeides gjennom fysisk aktivitet. Med fysisk aktivitet blir en varm og ofte litt svett,. Hvis den fysiske formen er dårlig, kommer det fortere og mer. Det kan være til hinder for dem som har atopisk eksem, og det hinderet kommer de bare over med bedre kondisjon (og klær som er tilpasset aktivitet).

Positive virkninger

Det er mye forskning og erfaring som viser at fysisk aktivitet gjør kroppen sterkere og sunnere, når vi ser bort fra noen sportsgrener og ekstreme utøvere. Det er vanskeligere  å belyse psykologiske virkninger på en vitenskapelig måte, men mange forsøk er gjort som peker i gunstig retning. Psykiske fordeler ved sosial tilpasning og samkvem med jevnaldrende, er åpenbare, og fysisk aktiv lek og mange former for sport bidrar mye til dette. De skaper følelse av samvær og samhold og utvikler talenter for det.

Den fysiske delen av personligheten er viktig i mange menneskelige relasjoner helt fra barnsben av. Psykologen Freud uttrykte det slik: «Ens ego er opprinnelig et kroppsego. Vår følelse av identitet har sin rot i kroppen». 

Mange studier viser at fysisk aktivitet bidrar til bedre mental helse. Det kan motvirke angst og nervøsitet, nedstemthet og depresjon, søvnvansker, ustabilt følelsesliv og stress. Det kan gi oss utløsning for innestengt sinne og aggresjon. Med andre ord, god fysisk aktivitet er en vei til mestring og bedre livskvalitet.

Dette er omtalt i helsenorge.no spesielt i et avsnitt om friluftsliv og livskvalitet. Der står det:

«Fysisk aktivitet gir også psykiske effekter. Korttidseffektene av fysisk aktivitet gir først og fremst avreagering av oppbygget spenning, både muskulært, emosjonelt og mentalt. Fysisk aktivitet ser dessuten ut til å redusere både angstnivå og depressive tendenser ganske klart. Man mener også at fysisk aktivitet bedrer koordinasjons- og konsentrasjonsevnen, bedrer evnen til målrettet aktivitet, og øker selvtillit og mestringsevne».

En gjennomgang av over ett tusen artikler om psykologiske virkninger av fysisk aktivitet viser til følgende faktorer som antas å øke/avta ved fysisk aktivitet (listen er ikke uttømmende):

Øker Avtar
Akademisk yteevne
Påståelighet
Selvtillit
Emosjonell stabilitet
Uavhengighet
Intellektuell funksjon
Hukommelse
Humør
Oppfattelsesevne
Popularitet
Positivt kroppsbilde
Selvkontroll
Seksuell tilfredsstillelse
Velvære
Arbeidseffektivitet

Fravær på jobben
Alkoholmisbruk
Sinne
Angst
Forvirring
Depresjon
Hodepine
Fiendtlighet
Fobier
Psykotisk atferd
Stressrespons
Anspenthet
Arbeidsfeil

 

Det er lite forskning som viser hvilke former for fysisk aktivitet som er gunstigst, selv om det er noen former som kan avvises som «sunne». Hovedsaken er å finne former som bedrer den fysiske kondisjonen, som den enkelte kan mestre og først og fremst trives med. Det er mange muligheter.

Mange kan få god hjelp av fysioterapeuter for å finne riktige former for fysisk aktivitet og øvelser.

(Sist oppdatert 25. oktober 2003)