Trening

Det er best når motivasjonen for og gleden ved fysisk aktivitet er lagt allerede fra tidlig barndom, men det er aldri for sent å starte. Motivasjonen er viktig.

Det kan se ut som vi fra begynnelsen av har et behov for fysisk aktivitet, en slags mosjonsdrift. Den kan utvikles gjennom riktig tilrettelagt trening, og det betyr at den skal gi glede og velvære.

For barn er fysisk trening det samme som lek. Pressing og mas fra overivrige foreldre eller andre er bare til skade for dette. Også for voksne er det fint å velge fysisk aktivitet som gir følelse av lek. Der kommer ballspill sterkt inn for alle dem som har «ballsans». Lekfølelsen og andre positive gevinster er lettest å oppnå i   fysisk aktivitet sammen med andre.  For at det skal bli morsomt, må en lære de riktige teknikkene.

Forberedelse og premedisinering

Ved astma er bruk av forebyggende medisin(er) før fysisk asntrengelse ofte avgjørende for forløpet. Hvis en får astma av øvelsene, er det ikke morsomt lenger, og motivasjonen kan forsvinne helt. Slik var det for svært mange tidligere; barn ble «fritatt» for å delta i kroppsøving. Det burde hett «fradømt»!

Med riktig medisinering på forhånd og riktig tilrettelagt treningsprogram slipper en sånt.

Medisinene bør tas ca 10-15 minutter før treningen starter. Samtidig bør personen ha  med seg åpnermedisinen sin, og bør ha lært en hvilestilling som er egnet for situasjonen.

Ved eksem er det særlig viktig at klesdrakten er tilpasset situasjonen og det forhold at varme og svette kan gi mer kløe og forverre eksemet. Klærne bør være lette og helst med ren hvit bomull innerst. De må ikke gnisse på steder der eksemet har lett for å komme (obs knebøyer, albubøyer, ankler og vrist. Fuktighetskrem til bruk etter dusjing må være klar.

Før det settes i gang et treningsprogram, er det fint med en kartlegning av den fysiske tilstanden, av kondisjon og evt risikomomenter. Til dette hører også personens forhold til og erfaringer med dusjing etter øvelsene.

Bortsett fra dette, skal personen minst mulig gjøres oppmerksom på sin sykdom, men følge prinsipper som er vanlige for alle sportsfolk. Det er vanlig at de kontrollerer pulsen underveis, og det er vanlig med strekking etterpå.

Oppvarming

Både for å å forhindre anstrengelsesutløst astma ved astma og hjelpe huden til å tilpasse seg uten kløe, er oppvarmingen viktigere enn hos andre. Oppvarmingen bør gjennomføres 10–5 minutter med øvelser og intensitet som ligger godt innenfor det personen tåler.  Det er fint om oppvarmingen omfatter noe som er litt morsomt å gjøre. Mot slutten av oppvarmingen puttes inn noen korte omganger med intervalltrening, men ikke for intenst.

Treningsprogrammet

I alle øvelser bør treningsprogrammet ha elementer både av læring og finpussing av teknikker og opptrening av kondisjon.

Teknikkene er viktig for at øvelsen skal føles god.

Intervalltrening brukes for å øke fysisk kondisjon. Det går ut på å veksle mellom rolig, moderat, behagelig jogging og intens anstrengelse i full fart i 3-4 minutter avhengig av formen og  tendenser til anstrengelsesutløst astma. Dette gjentas og gjentas gjennom hele treningsøkten

Kondisjonen oppøves med intervalltrening. Hjerteslagene (pulsen) gir en god indikasjon på hvor grensen går for belastningen. Det siste minuttet eller to av de intense periodene av intervalltreningen er det gunstig om pulsen er omkring  160-170 slag pr minutt hos barn og opp til 180 pr minutt hos unge og voksne. Da er tiden for å roe seg ned noen minutter. Jo bedre kondisjon, jo fortere faller pulsen til under 100 slag pr minutt, og da kan en kjøre på igjen.

Vekslende trening på denne måten i bortimot en time er flott for en gruppe, men det monner bra med en halv time, spesielt så for eldre.

Strekking: Treningsprogrammet bør avsluttes med langsom, rolig og hyggelig avslapning, rist løs etc og evt med strekking av musklene. (Verdien av systematisk strekking som avslutning på treningen er omdiskutert).

Se Fysisk aktivitet og  Aktiviteter. Øvelser.