Høysnue (høyfeber)

Høysnue (Allergisk sesong-rhinitt og rhino-konjunktivitt)er blant de vanligste sykdommene.

Symptomer
Sykdomsforløpet er så typisk at diagnosen stilles lett med hjelp av sykehistorien alene evt supplert med en enkel undersøkelse hos fastlegen.

Typisk er uttalt kløe og en del stikninger i nesen og ofte også øynene, fulgt av nys på nys, ofte i serier på 5-10 og med vanntynn snue i rikelige mengder samt økende nesetetthet. Det kan også følge med betydelig kløe i ganen, i svelget og mot ørene. Når dette opptrer i sesongen for vindbårne pollen og mest på klare dager med solskinn og litt vind, da er det neppe til å ta feil av.

Øyensymptomene kan være beskjedne med bare litt rødhet og kløe, men ofte opptrer kraftige reaksjoner med betydelig, nærmest geléiliknende hevelse i slimhinnene helt opp mot øyeeplet. Det opptrer tåreflod, men også seige slimtråder og slim som kan sløre synet. Uttalt kløe og lysskyhet med sterke smerter ved skarpt lys er vanlig.


Slike utslag i øynene er vanligst hos barn. De kan være helt invalidiserende på pollenrike dager. Det er en allergisk betennelse og i øynene er denne såpass treg at det kan ta en dag eller to i pollenfritt miljø og med god lokalbehandling før det kjennes bra igjen. Les videre om øyereaksjoner

Det akutte anfallet virker ofte ikke bare i nese og øyne, men «i hele kroppen» som en naturlig følge av frigjøring av meget paktive kjemiske stoffer som kommer i sirkulasjon.

Mange får fornemmelse av å ha feber uten at temperaturen er forhøyet - derav navnet “høyfeber”.

Hodepine, tretthet  og nedsatt allmenntilstand er vanlig. Det går ut over humøret, og særlig barn (men ikke bare de) kan virke temmelig gretne og utilpass.

Etter hvert i den aktuelle pollensesong dominerer gjerne den allergiske betennelsen med nesetetthet og evt øyeplager, og det opptrer også økende hyperreaktivitet. Den gir irritasjon med snue og nysetokter samt noe økt nesetetthet overfor en rekke irritanter. Hyperreaktiviteten betyr nedsatt toleranseterskel for slike irritanter, men også for allergener. Det vil si at pasienten etter hvert gjennom pollensesongen tåler mindre og mindre pollen i luften. Fenomenet kalles ofte “priming” (eng. uttales ”prajming”).

Er han/hun også allergisk mot pollen med senere sesong, fører hyperreaktiviteten til at plagene for den begynner tidligere og blir sterkere enn ellers. Også andre allergier som ellers kanskje er for svake til å slå gjennom (f.eks. mot egen katt eller hund), kan da gi symptomer.

Mange - og særlig barn - kan ha følelse av «dotter» i ørene med noe nedsatt hørsel, og en bakteriløs ørebetennelse er ikke noe uvanlig tilleggsfunn.

Helt typisk for høysnue er avhengigheten av allergireaksjon med vindbåret pollen og dermed av været. På regnfulle dager er luften fri for pollen, og i kjølig, tåkete vær er polleninnholdet i luften minimalt. Det er gode dager for de fleste med høysnue, bortsett fra at hyperreaktiviteten med uspesifikke irritantreaksjoner kan henge igjen. Når det klarner opp igjen med solskinn og kanskje en lett bris, blir pollenkonsentrasjonen meget høy og gir tilsvarende mye plager.

Forløpet er ofte så typisk at mange stiller diagnosen selv.  

Som all allergisk rhinitt kan høysnue også ledsages av symptomer fra de nedre luftveiene. Tørrhoste om natten er et tidlig tegn. Det kan skyldes  at det siver sekret fra nesen ned i luftrøret i liggende stilling, men er ofte et varsel om risiko for astmautvikling. Pollenallergisk astma kan opptre først ved spesielt høy allergeneksponering og/eller ved mye fysisk aktiivitet ute under pollensesongen, men kan vedlikeholdes ved lavere eksponering også fordi det kommer bronkial hyperreaktivitet.

Tørrhoste og/eller tyngdefølelse i brystet kanskje med litt pipelyder ved anstrengelser i pollensesongen eller på enkelte pollenrike solskinnsdager er et varsel som skal tas alvorlig.

Alle med høysnue bør frarådes trening eller andre fysiske anstrengelser utendørs på pollenrike dager. Det øker risiko for utvikling av pollenastma.

Diagnosen
Sykehistorien forteller mye, men kan være mindre overbevisende ved lavgradige symptomer på grunn av relativt svak allergi eller lite pollen i luften. Det er ikke uvanlig at pasienten forteller om langvarig “vårforkjølelse” eller «sommerforkjølelse».

Ved undersøkelse av nesen i akutt fase kan legen se typiske tegn på allergi, men må utelukke andre årsaker.

Årsaksdiagnose ved høysnue
Sykehistorien kan gi tilstrekkelig informasjon også om hvilke pollenallergier det dreier seg om. En pollenkalender kan være til god hjelp i dette. Sesongen kan imidlertid variere noe fra sted til sted og fra år til år, slik at det er fint med litt lokalkjennskap om dette.

En typisk sykehistorie i sesongen for bjørkepollen samt symptomer som tyder på kryssallergi mot eple og gulrøtter etc, gir en solid pekepinn om at det er bjørkepollen som er årsaken.

I allmennpraksis vil det være aktuelt for de fleste leger å supplere sykehistorien og den kliniske undersøkelsen med en blodprøve og  analyser for de mistenkte pollensorter. Ellers er det prikktesting som gir det hurtigste og billigste svaret, men det utføres mest av allergispesialister.

Når det skal gjøres prikktesting, må du ikke bruke eller ha brukt antihistaminer på en uke, men blodprøve på allergi påvirkes ikke av medisiner.

Se Forebygging og behandling