Infeksjoner

Vi møter forskjellige smittestoffer nær sagt over alt. Det dreier seg om virus og bakterier, og noe sjeldnere sopparter som kan sette i gang infeksjoner hos oss. Mange bakterier og sopparter er uskadelige for oss, og noen er nyttige og livsnødvendige, men noen har evnen til å skade oss. Det er avhengig både av for eksempel hva slags bakterie det er, hvordan vekstforholdene er, hvor de finnes, og hvordan motstandskraften vår er akkurat der og da. Bakterier som hører med i tarmen (E. coli) uten å skade oss, kan gi voldsomme infeksjoner hvis de kommer i urinveiene, for å nevne et eksempel.

Huden

Huden representerer en viktig hindring for smittestoffer å trenge inn i kroppen. Normalt har vi betydelig mengder bakterier på huden uten at de gjør noen skader, og der finnes det også både gjærsopper (Candida) og andre sopparter. Først når overhuden skades, kan disse og andre bakterier få fotfeste og gi infeksjoner.

Ved eksem skjer det lett, og åpne eksemflekker blir ofte infisert. Ulike typer stafylokokker gir da infeksjoner, og infeksjonene forverrer eksemet. Det kan også komme vekst av sopparter i åpne sår og sprekker. Slike infeksjoner er ganske hyppige i håndeksem med sprekker (fissurer), og det kan bli ganske smertefullt med begrensninger av rørligheten av fingrene der de betente  sprekkene sitter bøyefurene.

Bad med kaliumpermanganat eller Alsol® kan både forebygge og drive tilbake infeksjonen. Pensling i åpne sprekker med krystallfiolett er effektivt både mot bakterie- og soppinfeksjoner.

Lokalbehandling med kremer g salver som inneholder egnede bakteriedrepende midler og evt antibiotika på slike områder,  kan drive betennelsen tilbake. 

Blir betennelsen mer omfattende, er det ikke mulig å få kontroll over eksemet, og da må det brukes kraftigere skyts med egnet antibiotika. Det avgjør legen.

Luftveiene

Forkjølelser er det aller vanligste og angriper først  de øvre luftveiene (øvre luftveisinfeksjoner) og så kan angripe stemmebånd og bronkier. De skyldes forskjellige virus.

Smitte skjer mest ved dråpesmitte ved nærkontakt med forkjølede personer som hoster og nyser. Småbarn skal gjennom en rekke slike virusinfeksjoner og er særlig utsatt for smitte. Barnehager og småbarnsklasser i skolen er utsatt for mye spredning av smittene. 

Akutt bronkitt er en del av slike forkjølelser, og er også primært på grunn av virus. Noen virus gir lett astmaliknende akutte infeksjoner som likner astma, se bronkiolitt og les om RS virus hos Folkehelseinstituttet.  Hos nyfødte, for tidlig fødte og småbarn med alvorlig hjerte- eller lungesykdom kan det gi alvorlig sykdom. Det meste er ellers tilstander som vanligvis går over av seg selv. Virusinfeksjonene skal ikke forsøkes behandlet med antibiotika.

Bronkittlungebetennelse og lungebetennelser kan komme som komplikasjoner og videreføringer av virusinfeksjonene med vekst av forskjellige slags bakterier. Vanligst er pneumokokker. Ved slike infeksjoner er det grunnlag for å bruke antibiotika. Dette tar legen standpunkt til.

(Sist oppdatert 1. februar 2004)