Kumelkallergi? Feil diett ved feil diagnose

  • Altfor mange barn blir satt på streng melkefri diett på galt grunnlag.
  • Melkefri diett er krevende og et stort inngrep i barnets liv
  • Melk må erstattes av annet for å gi en fullverdig kost
  • Uten tilstrekkelig og riktig melkeerstatning er det stor risiko for feilernæring med hemmet lengdevekst og mangelsykdommer

Mange  undersøkelser har vist at  et stort antall foreldre tror at barnet deres er allergisk mot melk på feil grunnlag og uten at det kan vises noen melkeallergi. Da blir barna satt på diett uten melk, og det kan være til skade for barnet i tillegg til at det utsettes for en unødig sosial belastning.

I en norsk doktorgradsavhandling av Merete Eggesbø (1) var foreldrenes tro på at barnet var allergisk mot melk, riktig hos bare 50 %,  og 20% av barna var satt på unødvendig streng melkefri diett.

Det å sette et barn på diett helt uten melkeprodukter på grunn av allergi mot melk, er et alvorlig inngrep. Da skal diagnosen være sikker. Hos noen mennesker og for noen matvarer kan det være lett å stille diagnosen, men ofte er det ganske vanskelig. Det gjelder også for allergi mot kumelk. Her gjøres det mange feil.

Ofte er det foreldrene selv eller andre som ikke vet nok om dette, som tror at barnet deres har kumelkallergi uten at det kan bekreftes, men det forekommer også for voksne. Mange barn får «diagnosen» melkeallergi uten at foreldrene har konsulktert lege. Sjeldnere forekommer kumelkallergi uten at det er mistenkt eller undersøkt.

Er det reell kumelkallergi, skal barnet ikke ha kumelk eller produkter som inneholder kumelk. De skal heller ikke ha geitemelk eller melk fra andre dyr uten at en kyndig lege har godkjent at barnet har den relativt sjeldne formen der  andre melker kan tåles. Det samme gjelder voksne og i høy grad ammende mødre.

Settes et barn på diett uten kumelk og kumelkprodukter, må det ha erstatning for viktige næringsmidler som andre får i seg gjennom kumelken. Barn med kumelkallergi kan få kumelkerstatninger på blå resept slik at det offentløige betaler utgiftene, hvis  diagnosen er bekreftet av lege.

I henhold til Statens ernæringsråd  betyr melk og melkeprodukter omtrent 17% av norske barns tilførsel  av energi, 25% av proteiner, 26% av fett, 70% av kalk (calcium),  25% av vitamin A og 10% av vitamin D. Vanlig melk (ikke økologisk melk)  er også en viktig kilde til jod (og spesielt viktig for dem som ikke spiser fisk).

Uten tilstrekkelig og riktig melkeerstatning er det stor risiko for feilernæring med hemmet lengdevekst og mangelsykdommer. Lav motstandskraft med økt infeksjonstendens og uvelfølelser med unormal tretthet er hyppige følger av  mangelsykdommer. Småbarn blir grinete.

Gode råd

  • Hvis det er mistanke om at et barn er allergisk eller overømfintlig mot melk, må dette undersøkes av kvalifisert lege
  • Ved kumelkallergi eller kumelkintoleranse som fører til kumelkfri diett, må barn (og gravide eller ammende kvinner) ha tilstrekkelig tilskudd (kumelkerstatning) i kosten.
  • Siden kumelkallergi svært ofte går ganske fort over, bør behovet for spesiell diett vurderes  av kvalifisert lege ved 1/2, 2 og 4 års alder, evt også senere.

Litteratur:
1. Eggesbø, M: The prevalence of perceived and verified reactions to milk and egg in small children and their consequences on children's diets and nutrition. Norsk Epidemiologi 11 (suppl. 1) 2001.

(Sist oppdatert 22. 11. 2003)