Matallergi og matintoleranse

Overfølsomhet mot mat kan inndeles i allergiske og ikke-allergiske intoleranser.  De kan gi en lang rekke symptomer og plager. Medisiner som svelges, kan også gi tilsvarende reaksjoner, men dette omtales i eget avsnitt (se medisinallergi). 

Allergi kan slå ut i nær sagt alle organer med unntak av skjelettet. Vanligst er reaksjoner i fordøyelseskanalen og hud og slimhinner.

(Ill.: Corel ©)

Matintoleranse på grunn av enzymdefekt i tarmkanalen som laktoseintoleranse gir reaksjoner som er begrenset til tarmkanalen, men kan så føre til sykdom på grunn av sviktende ernæring (underernæring, jernmangel, kalkmangel, vitaminmangel etc) hvis tilstanden ikke bringes under kontroll. Det samme er hyppig ved cøliaki, som har immunologiske grunnmekanismer, men ikke kan kalles allergi.

Matintoleranse på grunn av avvik i stoffskiftet utenfor tarmkanalen kan gi generelle reaksjoner. De omfatter reaksjoner bl.a. på grunn av for mye sulfitter og aminer i maten i forhold til nedbrytningsevnen i kroppen. Disse reaksjonene faller innenfor definisjonene av spesifikk kjemisk overfølsomhet. Det samme kan gjelde reaksjoner på noen tilsetningsstoffer (såkalte E-stoffer) som fargestoffer og konserverings­midler, men mekanismene er ukjent for de fleste. 

Det kan ofte være umulig å si hva slags overfølsomhet det dreier seg om bare ut fra beskrivelsen av symptomene. Overfølsomheten kan også arte seg ganske forskjellig hos barn og voksne. Det skal vanligvis meget grundige undersøkelser til for å skille mellom årsakene. Det er dessuten en tendens i tiden til å rette mistanken mot matvarer og spesielt tilsetningsstoffer når det opptrer plager som ikke kan sees (subjektive plager) og der det er vanskelig å finne årsaken. Dette er en hyppig problemstilling ved hyperaktivitet og andre atferdsproblemer. Mange vil heller skylde på «noe galt i maten» enn på «noe galt i psyken».

Forekomst av matintoleranse

Det er meget vanskelig å få sikre tall for forekomsten av allergi og/eller intoleranse mot mat. Det gis forskjellige tall i forskjellige epidemiologiske undersøkelser. Vanligvis rapporterer foreldre at 20-40 % av barn har hatt overfølsomhetsreaksjoner på mat før skolealderen. Mange av disse reaksjonene har vært svake og forbigående. Når det foretas grundige undersøkelser, viser det seg at det er høyst 7-8 % av barn som virkelig er overfølsomme mot noe i maten.

 

           Det er fort gjort å ta feil! (Ill.: K.Aas, Fra billedboken ORFOR©)

I senere alder kommer det flere sikre allergier mot mat på grunn av de mange allergiske kryssreaksjoner som det finnes mellom pollen og frukt, grønnsaker og nøtter. Slike kryssallergier fører hyppigst til beskjedne symptomer, men med noen viktige unntak som for eksempel allergi mot selleri (som kryssreagerer med pollen fra burot og kan gi allergisk sjokk (anafylaksi).

Bortsett fra matallergier som skyldes kryssreaksjoner ved pollenallergier, forekommer allergi mot mat bare hos 2-3 prosent av skoleungdom og voksne. Det er da mest allergier mot mat i fareklasse 1, mot kumelk eller unntaksvis helt spesielle matsorter.

Hos publikum er det en utstrakt tro at overfølsomhet («allergi») mot tilsetningsstoffer («E-stoffer») i mat  er meget hyppig, men ved grundige undersøkelser viser det seg at slik intoleranse neppe finnes hos mer enn ca 1 % og knapt nok det .

Flertallet av dem som virkelig reagerer på et tilsetningsstoff, er personer med atopisk eksem eller elveblest. Intoleransen er da som oftest begrenset til ett eller en beslektet gruppe fargestoff eller konserveringsmiddel, mens de andre tilsetningsstoffene tåles.

Noen ganger dreier det seg da om allergi (for eksempel mot vanilje), men mest om ikke-allergiske intoleranser.

 

 

 






Norges Astma-og Allergiforbund
har en grei brosjyre om matvareallergi
og matvareintoleranse  >

Symptomer på matintoleranse

Vanligst er intoleranser som skyldes mangel på spesielle enzymer i tarmen. De fører bare til tarmsymptomer med diaré og evt symptomer sekundært til diaréen og ernæringsfeil. Dette er typisk for laktoseintoleranse (reaksjon på melkesukker).

Cøliakier en tilsvarende tarmsykdom som skyldes intoleranse for gluten i mel. Denne sykdommen oppstår på grunn av kompliserte mekanismer, der immunolgiske forhod medvirker. 

Noen andre intoleranser skyldes mangel på eller svikt i enzymer som skal finnes i kroppen for øvrig og er viktige på et eller annet sted og trinn i vårt kompliserte kjemiske stoffskifte (se Du er fabelaktig).

Ganske vanlig er intoleranse som slår til med hodepine og uvelfølelse etter inntak av sjokolade, modne oster og rødvin. Dette er fødemidler som kan inneholde relativt mye av stoffer som kalles aminer, og slike aminer må omsettes til brukbare kjemiske stoffer av spesielle enzymer (amintransferase).  Hos dem som har for lite av slike enzymer eller har enzymer som ikke er helt virksomme, blir ikke aminene brudt ned, og da opptrer helseplager.

Det samme skjer når maten inneholder for mye histamin i forhold til kroppens evne til å ta seg av dette stoffet. Derfor kan histaminrik mat (dypvannsfisk, frosne jordbær m.m.) gi plager, særlig elveblest eller dype hevelser i underhuden (ødem) og hodepine.

Krydder
Krydder i sterkt krydret mat kan forverre atopisk eksem og noen former for elveblest (urtikaria), men detdreier seg som oftest omen uspesifikk, ikke-allergisk reaksjon. Forverringen har da  sannsynlig sammenheng med at mye krydder, bl.a.  pepper øker permeabiliteten i tarmen, dvs at slimhinnen der slipper igjennom stoffer fra maten fortere og mer enn ellers.

Det er imidlertid også påvist allergi med IgE antistoffer mot bl.a. pepper,  spesielt som yrkesallergi ved arbeid med pepperproduksjon. Dette er meget sjelden, men betyr vel at pepper må deklareres i "ferdigmat"

Meget hyppigere er allergiske reaksjoner mot paprika ("bell pepper") der det også er vist atskillige kryssreaksjoner med frukt (og lateks).

Kinamatsyndromet
Noen mennesker får akutte brystsmerter, halsbrann, svettetokter, kvalme og oppkast, og enkelte også astma 10-30 minutter etter å ha spist enkelte sorter Kinamat som inneholder mye glutamat.

Usikre rapporter
Noen mennesker hevder at de selv eller barna deres blir irritable, overaktive (hyperaktive) eller viser atferdsforstyrrelser når de får i seg mye sukker, kunstige tilsetningsstoffer eller spesielle matvarer.

Hva som skulle ligge under slike reaksjoner, er ukjent og de fenomenene som beskrives, er ikke vitenskapelig bevist og godkjent. Mange tilfeller har sannsynligvis psykologiske forklaringer, men man kan ikke utelukke at det kan dreie seg om intoleranse på grunn av en eller annen ukjent feil i det kjemiske stoffskiftet.

Legevitenskapen kjenner ellers til en rekke, vanligvis sjeldne, sykdommer og avvik som skyldes mangel på enzymer eller andre feil i den kompliserte biokjemien vår. Slike sykdommer går gjerne under spesielle navn uten at det kalles intoleranse.

Pass på riktig kosthold!
De som må unngå bestemte matsorter på grunn av allergi eller intoleranse, må sørge for at kostholdet likevel er rilktig sammensatt.  Det kan bli behov for å snakke med en ernæringsfysiolog. Om det er vanskelig å få til i ditt distrikt, kan du kanskje finne ut av det gjennom samtale med lege, helsesøster, evt ernæringsfysiolog- eller finne fram bøker om kosthold. NAAF har en liste over aktuelle bøker >

Litteratur:
Aas K, Motzfeldt K, Hox M: Mat ved allergi og intoleranse. Kolibri Forlag 2001 (ISBN 82-7917-006-5)

 

Anbefalte lenker:
Matportalen
Kliniske ernæringsfysiologers forening (keff)

(Sist oppdatert 14. desember 2004)