Irritabel tarm med luftplager

Hei, jeg trenger gode råd! Det er fordøyelsen som er hovedproblemet med  forstoppelse, kraftige magesmerter – og så mye luft at jeg ikke klarer å la være å slippe ut mer eller mindre stillferdig. På jobben må jeg ofte brått gå på toalettet for ikke å skjemme meg ut med lyd og lukt. Jeg har sluttet i treningssenteret, tør ikke lenger gå i selskap, i teater eller kino, og heller ikke be ut en kvinne som jeg er interessert i.

Jeg er 38 år og far med eneansvar for en tenåring som frekt nok sier fra når det kommer vond lukt. Jeg har vært frisk og sprek bortsett fra litt allergi mot timotei helt til dette startet etter at jeg hadde en kraftig Syden diaré (Tenerife) som krevde langvarig behandling med antibiotika. Jeg ble helt bra der før heg reiste hjem, men så er plagene blitt verre og verre.  

Fastlegen min sier at alle prøver er normale og kaller sykdommen irritabel tykktarm. Han mener at mye av dette skyldes at jeg er stresset på jobben i disse vanskelige tidene, men jeg har hatt disse plagene i et par år før finanskrisen, og trives på jobben.

Det som stresser meg er frykten for å prompe (for å si det rett ut) og alt strevet for å knipe igjen til jeg når frem til toalettet. Jeg lurer på om det kan være noen slags overfølsomhet for mat, men har ikke mistanke til noe spesielt,. bortsett fra at jeg kan bli verre etter kål, sterkt krydret mat og sterk alkohol (som jeg unngår) .

Pollenallergien har vært ganske snill i år takket være brukbare medisiner og mye regn, men magesmertene er like ille. Av og til er smertene nesten uutholdelige. Jeg føler meg også veldig sliten på grunn av dette.

Er det mulig å teste dette? Det er fortvilet hvis jeg ikke kan få behandling som hjelper meg, så jeg er takknemlig for alle gode råd!

Spørsmål 5. september 2009 

SVAR:

Ja dette er en vanskelig tilstand. Jeg viser til det foreløpige svaret som jeg sendte deg som e-post, og her kommer det dokumentet som jeg lovte å lage. 

Det er mange som har sendt e-post om slike problemer, noe som berettiger dette oversiktsdokumentet. Rådene jeg kan gi her, blir generelle. De kommer til slutt.

Som det står i Pasienthåndboken er det ikke egentlig en sykdom, men en forstyrrelse i tarmfunksjonen. Uansett en slik definisjon, føler mange som har dette, at de er syke så her kaller jeg den sykdom. Den er plagsom, men ikke farlig,

Det er faktisk en av de aller vanligste årsakene til legebesøk for mageproblemer både hos barn og voksne (Blomhoff m.fl. 2002). Heldigvis ytrer den seg som oftest ikke så plagsom som du beskriver. Den berører hele tarmsystemet og kalles ”Irritabel tarm – syndrom”. 

Symptomer

Typiske symptomer er magesmerter, forstyrrelser i tarmen med forstoppelse og /eller diaré evt. i vekslende perioder, mye problemer med tarmgass samt unormal tretthet og generell sykdomsfølelse.

Det er ofte tarmgasser som skaper de største problemer både med oppblåst og smertende mage og -  særlig  - luftavgang (flatulens) som ofte kan bli pinlig.  

Diagnosen stilles etter sykehistorien etter at andre årsaker (inklusive laktoseintoleranse  ved diaré) er utelukket med grundige undersøkelser.

Til tross for at legen ikke finner noen objektive tegn på sykdommen (bortsett kanskje fra løs avføringsprøve hos dem som har diaré) er den medisinsk godkjent med den internasjonale diagnosekoden ICD 10: (K58.0 Irritabel tarm-syndrom med diaré K58.9 Irritabel tarm-syndrom uten diaré Irritabel tarm-syndrom INA).  I engelsk litteratur kalles det irritable bowel syndrome (IBS). 

Årsaker og mekanismer

Hvorfor noen og ikke andre får dette, er ukjent. Det er tydelig at det dreier seg om en egen overfølsomhet i tarmsystemet. 

Sykdommen kan forverres av mange forskjellige forhold, den er ”multifaktoriell” både hos hvert individ med denne sykdommen og i forekomst av forskjellige undergrupper. 

For meg er det naturlig å illustrere det multifaktorielle fenomenet med en åttekant på samme måte som for bronkial astma. Det er tydelige likheter i det at hver av faktorene kan samvirke med de andre faktorene i ”onde sirklers mekanismer” og slik skape kronisitet med stadig risiko for plager. Slik minner tilstanden også om mulige mekanismer ved kjemisk miljøintoleranse samtidig som tarmreaksjonene som noen har ved slik intoleranse kan forklares med de samme kompliserte mekanismer og samvirke som her.


De faktorene som er angitt i figuren, blir omtaalt nedenfor. En grei beskrivelse av tarmsystemet finner du i Wikipedia.

Vennligst bemerk det som står der om gassutvikling, (flatulens). Gasser produseres særlig av bakterier som ikke hører til i den normale sammensetning(”tarmflora”) av ”vennligsinnete” bakterier,  men også av normal tarmflora ved tungtfordøyelige karbohydrater i maten.

Ved irritabel tarm er transportfunksjonen i tarmen forstyrret, men ikke bare den. Fordøyelsen er det ikke noe galt med bortsett fra ved hyppig diaré der maten kan passere for raskt samtidig som det kan bli for stort væsketap.  

Tarminfeksjon
Mange forteller at sykdommen startet etter en kraftig diaré, og ikke sjelden under opphold i Sydeuropa eller Afrika. Slike steder kan som kjent drikkevann, salat, rå frukt og grønnsaker inneholde bakterier som er forskjellige fra sammensetningen av bakterier (den normale tarmfloraen) som tarmen er vant til fra før. Da kan immunceller som det er millioner av i tarmslimhinnen, starte et forsvar mot de fremmede. Immuncellene gir fra seg en rekke kjemiske stoffer som også kan virke ellers i kroppen med uvellfølelse. Kjemi fra cellene (cytokiner) på stedet tilkaller enda flere forsvarceller. Resultatet er inflammasjon (betennelsesreaksjon) og gassdannelse fra bakteriene.  

Ubalansert tarmflora
Noen mener det hele startet etter bruk av antibiotika mot bl.a. luftveisinfeksjoner. Antibiotika kan forstyrre balansen i tarmfloraen.

Den normale tarmfloraen er ikke bare uskadelig og ”vennligsinnet”, men nyttig og nødvendig for fordøyelsen. Den består av ulike bakterier og utvikles individuelt til det vi kaller balansert tarmflora etter hva som vanligvis kommer inn i tarmen. Viktig i den sammenhengen er melkesyrebakterier (laktobasiller)  og enkelte stammer av kolibasiller (E. coli).  Denne balansen kan forstyrres ved bruk av antibiotika som svelges og dreper eller hindrer veksten av noen av de vennligsinnede bakteriestammene slik at andre bakterier kan få overtaket.

Tarmirritasjon
Plagene forsterkes vanligvis av krydret mat, alkohol  og store, tunge måltider.

Psykiske faktorer
Når psykosomatisk sykdom defineres som en sykdom der også psykiske faktorer kan spille en rolle, så er irritabel tarm syndromet psykosomatisk. 

Det selvstyrende, autonome nervesystemet spiller en viktig rolle  for tarmmotorikken og er en sentral del av det som kalles hjerne-tarm aksen. 

Stress, bekymringer, sykdomsangst og andre engstelser utløser mageplagene hos mange. Også her finnes distinkte undergrupper. Hos noen barn med denne sykdommen kan man finne psykiske traumer blant årsaksfaktorene (Videlock et al ,2009).  Hos voksne kan man finne somatoforme personlighetstrekk, men sykdommen regnes ikke som et rent psykisk fenomen. 

Allergi
Det er naturlig å spørre om overfølsomheten i tarmsystemet kan ha sammenheng med allergi. Atopisk allergi i tarmen vil føre til inflammasjon der formidlet i første omgang av IgE-bærende mastceller der reaksjonen vil tilkalle andre kjemisk aktive celler.  

Ved universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus har en forskergrupppe ledet av professor Arnold Berstad studert et stort antall pasienter med irritabel tarm henvist for undersøkelse.  De fant at mange av disse pasientene hadde symptomer og tegn på atopisk (IgE-avhengig) allergi med IgE-bærende mastceller i tarmslimhinnen.

Dette bekrefter funn publisert av Tobin og medarbeidere i 2008 (Tobin MC et al, 2008) Arbeidet er foreløpig ikke publisert, men vil bli referert når den tid kommer.  

Studiene viser at atopisk allergi kan være en viktig årsaksfaktor hos en undergruppe med symptomer og tegn på allergi i andre organer. Her er det behov for videre studier som kan avdekke om sykdommen forverres av spesielle allergener i mat. I tilfeller av gresspollenallergi kan man for eksempel kanskje forvente kryssreaksjoner med melmat med eller uten oralt syndrom. 

Annen overfølsomhet
Hos en annen undergruppe synes tarmen å være overfølsom for gasstrykket som produseres ved gassdannelsen der Vel 60 % av pasienter med syndromet som er undersøkt med oppblåsing av ballong (barostat) i endetarmen, rapporterer økt smerte (lav smerteterskel) (Van Ginkel et al, 2001). Hos en annen undergruppe er det vist lav smerteterskel ved  varmepåkjenninger på huden (Zou et al, 2009).  

Enzymer og hormoner
På samme måte som ved kjemisk miljøintoleranse er det et samspill mellom biokjemiske triggere og forskjellige enzymfunksjoner, men ved dette syndromet påvirkes ikke selve fordøyelsens enzymer. Forskning bl.a. av Videlock et al (2009) viser imidlertid at påkjenninger i tarmen påvirker generelle hormoner målt gjennom cortisolnivåene. Slike fenomen kan forklare noe av den generelle sykdomsfølelsen og slitenheten som rapporteres av noen kliniske undergrupper.  

Behandlingsråd
Hver pasient krever individuell behandling som kan tilrettelegges best av fastlege som kjenner og følger opp pasienten.

Slike multifaktorielle lidelser krever god kommunikasjon med detaljert sykehistorie. Legen finner god veiledning i Tidsskrift for Den norske lægeforening (Blomhoff m. fl., 2002). Målet er å oppnå best mulig tarmfunksjon og normalt sosialt liv.

I samarbeid med fastlegen og helst med en klinisk ernæringsfysiolog kan noen komme til målet ved å føre en systematisk dagbok. Den bør være tilrettelagt og stikkordspreget for de årsaksfaktorene som synes viktige for den aktuelle pasient. Et eksempel er antydet nedenfor der pasienten er satt på tilpasset diett (Skjema 1, senere skjema 2 osv.), og N  betyr hverdagslig situasjon uten spesielt stress eller bekymringer. 

NB! Endring i tarmfunksjonen kan kreve noen døgns observasjon, så kostskjema bør følges uendret gjennom 10-14 dager (hvis det da ikke skjer noen brå forverring). 

Eksempel på dagbok:

*/ Ved forstoppelse vil de fleste ha mindre luftplager etter å ha hatt avføring. 

Hos noen kan samarbeid med psykolog og/ eller fysioterapeut være gunstig. Hyggelig fysisk aktivitet ute  i frisk luft er å anbefale for alle. 

Litteratur 

  • Blomhoff S,  Diseth TH,  Jacobsen MB, Vatn M (2002):  Irritabel tarm-syndrom – multifaktoriell lidelse hos barn og voksne. Tidsskr Nor Lægeforen 122:1213-7. Nettversjon 
  • Tobin MC, Moparty B, Farhadi A, DeMeo MT, Bansal PJ, Keshavarzian A. (2008): Atopic irritable bowel syndrome: a novel subgroup of irritable bowel syndrome with allergic manifestations.Ann Allergy Asthma Immunol;100: 49-53.
  • Van Ginkel R, Voskuijl WP, Benninga MA, Taminiau JAJM, Boeckxstaens GE (2001):  Alterations in rectal sensitivity and motility in childhood irritable bowel syndrome. Gastroenterology 120: 31 – 8.
  • Videlock E, Adeyemo M, Licudine A, Hirano M, Ohning G, Mayer M, Mayer E, Chang L. (2009): Childhood trauma is associated with hypothalamic-pituitary-adrenal (HPA) axis responsiveness in irritable bowel syndrome. Gastroenterology. Sep 5.
  •  Zhou Q, Fillingim RB, Riley JL 3rd, Verne GN (2009): Thermal hypersensitivity in a subset of irritable bowel syndrome patients. World J Gastroenterol. 2009 Jul 14;15(26):3254-60. Nettversjon    

 (Sist oppdatert 14. September 2009)