Legemidler og allergi/overfølsomhet

Et hvert medikament kan føre til overfølsomhet. Det kan dreie seg om allergi med forskjellig immunologi eller ikke-immunologisk intoleranse på forskjellig biokjemisk grunnlag. Reaksjonene er oftest moderate, men meget alvorlige reaksjoner forekommer, bl. annet allergisk sjokk (se dette).

Sikker årsaksdiagnose kan være lett men er ofte krevende og ikke sjelden umulig når pasienten har brukt mange medikamenter samtidig. Det behøver heller ikke være medikamentet i seg selv, men farge- eller bærestoffer som er brukt i preparatet.

 













  Foto: colourbox

Behandlingen er  å fullstendig (100%!) unngå bruk og kontakt med medisinen (eliminasjon) og ellers behandling av symptomene.

For et stort antall medikamenter registreres det risiko for allergi eller andre intoleranser ved siden av andre typer bivirkninger. Det omtales gjerne i legenes lærebøker, i ”Felleskatalogen” og ”Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell”. 

Noen bivirkninger er forutsigbare, slik som at man kan bli søvnig av en rekke antihistaminer, hjertebank ved bruk av adrenalin, fingerskjelving ved høye doser ”astmaåpnere” (beta-2-agonister), veksthemning ved høye doser prednison osv. Dette er bivirkninger som er knyttet til preparatenes kjente farmakologiske egenskaper og har intet med overfølsomhet å gjøre.

Annerledes er det med reaksjoner som ikke umiddelbart kan forutsies ut fra den farmakologi man kjenner for preparatet. De er ikke forutsigbare, men de kan fryktes. De kan ofte unngåes ved omtanke. Dette gjelder allergiske reaksjoner og andre former for overømfintlighet.

De fleste slike reaksjoner er ganske beskjedne med et eller annet utslett i huden, men det hender at det opptrer meget alvorlige reaksjoner. Derfor er det slik at alle former for allergi mot medisin, må føre til at medisinen unngåes helt.  Neste gang kan reaksjonen bli meget alvorligere.  Til de alvorligste reaksjonene hører allergisk sjokk, voldsom hevelse i strupen (larynksødem), serumsyke og noen andre (ganske sjeldne) sykdommer.

Allergiske reaksjoner mot medikamenter kan ha ulike immunologiske mekanismer. Noen er som atopisk allergi med IgE-antistoffer og gir straksreaksjoner. Andre involverer andre antistoffer, eller det kan dreie seg om allergiske reaksjoner som likner kontaktallergi. Noen ganger er det en kombinasjon av  immunologiske reaksjoner.

Avhengig av dette kan symptomene komme øyeblikkelig eller etter 2-3 døgn etter at medisinen er tatt. Det kan dreie seg om utslett av forskjellig utseende og intensitet, og som kan likne meslinger eller røde hunder, kløe, eksem, elveblest (elveblest), dype  hevelser (angioødem), reaksjoner fra luftveiene med astma eller neseplager, allergisk sjokk (anafylaksi), hovne eller verkende ledd, hovne kjertler, mage- og tarmplager osv.

Det er ikke alltid er den aktive farmakologiske medisinen som gir allergiene/intoleransene, men bærestoffer, bindemidler, konserveringsmidler eller farge– og smaksstoffer.

Penicillin står i en særklasse. Det brukes mye, og forskjellige varianter av penicillin utløser ganske ofte IgE-avhengige, atopiske allergireaksjoner. Mest fryktet av disse er allergisk sjokk.            

Andre medikamenter kan imidlertid også være involvert i IgE-avhengige allergiske reaksjoner. Denne reaksjonstypen mistenkes når medikamentet utløser allergisk sjokk, elveblest, dype hevelser, astma og allergisk snue. Slike symptomer kan dog skyldes helt andre mekanismer (for eksempel intoleranse for acetylsalisylsyre).

Personer med uttalt laktoseintoleranse kan reagere på laktose som brukes som tilsetning i tabletter, men de fleste med slik intoleranse tåler de små mengdene det er tale om.

Intoleranse mot acetylsalisylsyre dreier seg sannsynligvis om spesifikk kjemisk overfølsomhet. Det er omtalt i kapitlet om denne formen for overfølsomhet.

Pasienter med denne intoleransen kan også reagere på andre midler som brukes mot en del betennelser, slik som naproxen og indometacin og paracetamol samt med noen konserveringsmidler som  kryssreagerer (benzoeforbindelser).

Medikamentell allergi kan en sjelden gang føre til noe som kalles serumsyke. Serumsykdom er preget av betennelsesreaksjoner (inflammasjon) med feber og smerter, forhøyet senkning, hovne kjertler, dype hevelser og/eller elveblest, men opptrer i mange varianter, bl.a. med preg som leddsykdom. Symptomene kan komme frem etter flere dagers behandling eller først et par dager etter at penicillinbehandlingen er avsluttet.

Det kan også opptre kontaktallergisk eksem. Det skjer mest ved bruk direkte på huden med kremer og salver som inneholder allergifremkallende medikamenter slik som bl.a. neomycin, diverse antihistaminer, benzokain og vioform.

Diagnosen

Sykehistorien kan være opplagt, men er ofte meget usikker og særlig når det dreier seg om andre slags reaksjoner enn straksreaksjoner. Mange infeksjonssykdommer ledsages av utslett i huden som feiltolkes som allergi mot de medisiner som brukes akkurat da. Dette er vanlig hos barn som ofte får diagnosen penicillinallergi med urette.

Foreligger det i tilslutning til en febersykdom bare et ukarakteristisk flekkete utslett (ikke elveblest) eller lette plager fra mage og tarm, skal dette ikke betraktes som allergi.

Opptrer det imidlertid dype hevelser, elveblest, uttalt kløe eller allergiliknende luftveisplager må behandlingen med medisinen straks avbrytes og legen konsulteres.

For atopisk allergi mot penicillin foreligger noen testmuligheter (hudtesting og laboratorietest), men de har begrenset pålitelighet og må vurderes av spesialist. Positive reaksjoner er vanligvis diagnostisk sikre, mens negative reaksjoner er uten diagnostisk verdi. For de fleste andre medikamenter er testing helt verdiløs. Det diagnostiske arbeid bør overlates til spesialister på området. Å stille en sikker årsaksdiagnose er meget ressurskrevende og ofte umulig. Det blir gjerne til at pasienten må holde seg unna den mistenkte medisinen og leve videre med sin usikkerhet.

Behandling

Medikamentell allergi og intoleranse kan med få unntak bare behandles med full eliminasjon av årsaken.

Gode råd

  • Ved allergi mot noen spesielle medisiner må en ofte unngå også beslektede medikamenter. Spør legen!
  • Kontroller innholdsdeklarasjonen på medisiner hvis det er noen medisin du ikke tåler