Godt innemiljø hjemme?

  • De fleste av oss er inne ca 90% av tiden, så innemiljøet er viktig for helse, livskraft, trivsel og tiltaksevne
  • Boligen er aller viktigst. Der oppholder vi oss det meste av tiden
  • Mange norske boliger har for dårlig innemiljø. De brukes galt i forhold til det de er beregnet for
  • Innemiljøet i soverommet er særlig viktig og aller mest for barn, men likevel er det ofte soverommet som har dårligst forhold
  • Er innemiljøet i boligen dårlig, kan det gå ut over helse og livskraft selv om trivselen er bra
  • Kvaliteten på innemiljøet avhenger av beliggenhet, utforming og kvalitet der materialvalget spiller en rolle.  
  • Det er også avhengig av vedlikehold og drift og av hvordan uteareal, inngangsparti og innemiljø tilrettelegges og brukes.

Vil du ha friske og glade barn, må du gi dem et godt miljø både ute - og aller mest - inne!

Det gjelder jo også voksne!

I en undersøkelse av norske barns boliger i forskjellige kommuner i Norge, fant vi at det var dårlig inneklima i over 50% av boligene, og barneværelsene var ofte verst. De samme feilene er funnet ved en rekke hjemmebesøk også etter den undersøkelsen.

De vanligste feilene:

  • For dårlig luftskifte.
  • Dårlig tilrettelagt for renhold, tungvint og feil rengjøring.
  • For mye svevestøv med kjemiske forurensninger.
  • For mye fukt og for høy luftfuktighet.
  • (Passiv tobakksrøyking for barn).
  • Manglende sikring mot ulykker.

Mye sykdom og mistrivsel kunne vært unngått med kunnskap og enkle tiltak.

Her skal vi meget kort gi noen råd som følger inndelingen i "Kvalifisert skjønn-metoden" som brukes i kartlegning av de faktiske forholdene. For mer detaljerte råd henvises til "Kvalifisert skjønn metoden for boliger".

Hvis du virkelig vil satse på et godt innemiljø hjemme, er det en god idé å se gjennom boligen slik som det er beskrevet for den metoden. Så kan du gjøre det du kan, for å oppnå skår 1 (godt) eller iallfall skår 2 (mindre godt, men akseptabelt) i henhold til de veiledningene du finner i denne kunnskapsbanken, eller som er beskrevet i boken "Godt innemiljø for barn" (K.Aas, Høyskoleforlaget 1999) og K. Aas:  "Godt inneklima. Håndboken for hjemmet". Cappelen Damm 2009.

Rikholdig informasjon på internett (med engelsk tekst) finnes i EPA (United States Environment Protection Agency) nettsider om inneluftens kvaliteter i boliger og kontorer i Indoor air Quality (IAQ).  Sidene har detaljerte anbefalinger  med henblikk på de viktigste forurensningenes virkning på helsen.

Punkter i Vurdering med kvalifisert skjønnmetoden (KSM)

1. Uteluft ved friskluftinntak

Inntak for evt ventilasjonssystem og åpning av vinduer skjer der uteluften er renest mulig. Forurensninger fra biltrafikk må hindres. Ikke tillat at biler står med motoren på tomgang i nærheten av noe luftinntak! (se om Ventilasjon og luftskifte, pkt 10)

2. Tettboddhet / persontetthet (NB Soverom)

Hvis det sover flere i et soveværelse, må det sørges for godt luftskifte. Her gjøres det mange ubevisste feil. Tildekkede lufteventiler og evt rullegardin og gardiner foran vindu som såvidt står på gløtt, gir vanligvis for lite luft til barn og voksne på soverommet. La evt døren stå på gløtt til et annet sted hvor det også kan komme inn litt luft, og reguler dette så det ikke blir trekk.

3. Spesiell forurensning inne

Kontroller at det ikke finnes kilder for asbeststøv. Radon skal være undersøkt i nærmeste barnehage så kommunhelsetjenesten bør vite om det er noen risiko i ditt område. Radonkonsentrasjonen bør være under 200 Bequerel/m3.

Pass på at det ikke drysser støv fra mineralull (steinull, glassvatt) fra isolasjon på oppsiden av himlingsplater! Tobakksrøyking må selvsagt ikke forekomme inne (eller i barnas påsyn ute). Fukt med muggsoppvekst er et faretegn.

4. Andre forurensninger inne

Unngå best mulig at det trekkes inn smuss (innesko!) og materialer som avgasser kjemiske stoffer. Er det noen i boligen som plages av hyperreaktivitet i luftveiene, bør man også unngå ting som lukter "godt" slik som sterk blomsterduft, parfyme, maling og lakk og lim som lukter. Godt avtrekk på kjøkken og toaletter etc. og evt kortvarig, ekstra gjennomtrekkslufting ved behov.

5. Temperaturforhold

Innetemperatur bør være mellom +20 og +22 grader Celsius og varmere bare hvis det er varmere ute. Mål temperaturen i barnas krype- og kravlesone. God utvendig solavskjerming. Unngå at noen utsettes for varmestråling fra varmekilder i nærheten og heller ikke evt kaldras fra vindu eller kald yttervegg (god avstand! Kjenn etter selv!). Ikke trekk. Ikke gulvkaldt! Fysisk aktive unger holder seg ofte (for) varme i innetemperatur der stillesittende voksne fryser - hvis de ikke tar på seg en ekstra genser eller lignende.

6. Fukt og luftfuktighet

Fuktskader (les om dette) er den hyppigste årsak til helseskader på grunn av innemiljøet.

Ofte oppstår dette på grunn av kondens fordi luftfuktigheten inne er for høy.

Ideelt skal luftfuktigheten være mellom 20 og 40 (50) prosent relativ luftfuktighet, men den blir høyere når det er fuktig luft ute. Følelse av "tørr luft" er bare en følelse som ofte bedrar. Den følelsen skyldes som oftest at slimhinnene og evt hud blir irritert av forurensninger i lufta (særlig svevestøv). Egentlig er det aldri behov for luftfukter, snarere tvert imot! I andre land brukes det mer luftavfuktere, og det kan være fornuftig også i mange norske boliger.

Hvis det dannes kondens, er luftfuktigheten for høy. Kondensfukt kan føre til muggsoppvekst som kan skade både mennesker og materialer.

7. Lukter

Det er viktig at stellerom og toaletter er særlig godt utluftet. De bør ha eget avtrekk som skaper undertrykk i rommet. Forholdene må legges til rette for god hygiene og god avfallshåndtering. . Ellers er det fint om man kan unngå å bruke luktende materialer, parfyme etc. Klær som det lukter røyk av, bør heller ikke komme inn. Bruk av luktfjernere er meningsløst. Det er å tilføre enda mer kjemiske forurensning til luften.

8. Lodden- og hyllefaktor

Lodne materialer (tekstiler, teppegulv) og alle høye vannrette flater samler støv som lett blir (kjemisk forurenset ) svevestøv og er besværlige å rengjøre. Ikke bruk skaptopper som lagerplass slik at de sjelden eller aldri blir rengjort. Barnas lodne lekedyr er støvsamlere som bør være vaskbare - og vaskes hyppig.

9. Renhold

Dette består i å trekke inn minst mulig smuss, sand og støv og minst mulig kjemiske stoffer som kan sette seg på støv, og det dreier seg om rengjøring med riktig utstyr på de riktige stedene til riktige tider. Tilrettelegg for dette slik at rengjøringen ikke blir unødig besværlig og irriterende. God støvsuger med "allergifilter" (slett ikke nødvendig med de dyreste) og aller helst sentralstøvsuger. Tørre metoder eller bruk av lett fuktet mopp der det kan gjennomføres. Miljømopp på periskopstang for rengjøring av høye flater og lister.

10. Ventilasjon

Mange boligr der det bor 3-4 eller flere mennesker, har helt utilstrekkelig luftskifte. Pass iallfall på at alle lufteventiler er åpne og utildekket, og bruk så lufting når det er mulig. Ved utilstrekkelig ventilasjon bør det gjennomføres kortvarige gjennomnluftinger med gjennomtrekk i den kjølige del av året. Det hjelper godt å få ungene ut i frisk luft - og bli med dem ut! I noen boliger kan dedt være nødvendig å sette inn ekstra utstyr for å få nok luftskifte (romaggregat, luft-til luft varmepumpe e.l. 

11. Allergener inne

Bor det noen der som er allergiske mot dyr eller ellers har særlig uttalt allergidisposisjon, så bør det ikke tillates at noen tar med seg dyr inn. Barn som har kjæledyr hjemme bør helst få børstet av seg støvet fra dyrene før de kommer inn. Yttertøy bør ikke tas inn i oppholdsrom. Ved allergi mot pollen hos noen der hjemme, så bør det ikke trekkes inn kvister med rakler eller blomster og gress som kan gi pollenallergi

12. Byggets historie (NB Fukt!)

Her er det særlig viktig å oppspore og evt fjerne eller rette opp gamle og nye fuktskader. Fukt i bygningsmaterialer gir risiko for vekst av muggsopper og andre mikroorganismer som kan gi et dårlig innemiljø og forskjellige fuktskadesykdommer. Lukter det mugg, så er det muggsoppvekst, og den må stoppes. Muggsoppinfisert materiale må fjernes!"

13. Støy

Støy fra barna hører med, men kan reguleres noe innenfor moderate tiltak for barneoppdragelse. Akustikken i rommene kan være et problem. Det kan vanligvis løses men pass på at løsningene ikke går ut over renholdet.

14. Belysning

Alle trenger godt arbeidslys, men lyset kan og skal være behagelig. Det er særlig viktig å passe på når det brukes lysstoffrør. Lysrør som gir flakkende lys, må skiftes straks. Fargevalg på vegger etc er med på å bestemme lyskvalitetene.

15. ENØK/ HENØK

Energiøkonomisering (ENØK) er en viktig del av miljøarbeidet på denne kloden og bør gjennomføres best mulig. Men det må ikke gå ut over helsen. Helse må settes først. For brutal nattsenkning av temperaturen er gal HENØK og misforstått ENØK. Temperaturen bør iallfall ikke senkes mer enn til ca 12-15 grader C.

16. Annet

Tilrettelegg med best mulig sikring mot hjemmeulykker!

Hit hører det å lage innemiljøet så trivelig som muig. Det er ingen motsetning mellom estetiske og trivselsmessig gode forhold og det å ha et helsefremmende innemiljø. I alle forhold er det muligheter å gjøre hensiktsmessige valg - hvis man bare er bevisst på å skape et godt innemiljø og bruker den kunnskapen som finnes - bl.a. i denne kunnskapsbanken.

Se også:

Godt innemiljø i barnehagen

Godt innemiljø i skolen

Godt innemiljø på jobben

(Sist oppdatert 24. september 2005)

 

RED 2016: Folkehelseinstituttet har gitt ut en brosjyre om Godt inneklima - råd om hvordan du kan sikre godt inneklima i boligen din (revidert 2016).