Insekter 2. Skadeinsekter

Insekter som skader materialer eller sprer smitte

Mange slags insekter kan opptre inne. Det kan gjelde insekter som egentlig har sitt tilholdssted ute, men som forviller seg inn, eller som søker inn i jakt på mat. Noen insekter slår seg til inne fordi matforsyning og mikromiljøet der er best for insektet.

Mange av disse insektene kan oppleves som vemmelige og uønsket inne.

Første spørsmål er om en kan bli kvitt insektet uten å bruke insektgifter.

Du bør skaffe deg informasjon om hvor skadelig insektet er.  Noen kan bety helserisiko for alle (særlig ved å spre smitte) , enkelte skaper plager gjennom å stikke eller bite (bl.a. blodsugere), andre kan være skadelige bare for særlig sårbare mennesker (bl.a. ved allergier), og mange er helt ufarlige  for mennesket . Noen insekter kan skade bygninger og inventar.

Må det brukes insektgifter skal du vite at de kan virke også på oss mennesker, og forsiktighet må utvises særlig der det ferdes barn  Hvis det må brukes gift, gjelder det å bruke de minst giftige midlene som er effektive.  Samtidig må stoffet ikke ha langsiktige virkninger på miljøet.

Det er mange rapporter om mennesker som er blitt syke etter at bolig eller arbeidssted er sprøytet med insektsmidler. Vanligste feil er at det brukes for høye konsentrasjoner og at det sprøytes/ sprayes på tekstiler og andre porøse materialer som tar til seg gassene og avgir gassene i lang tid etterpå.

Mange firmaer  kan hjelpe til med å påvise og bekjempe skadeinsekter, men først må det avgjøres hvilke virkemidler som må til.  Se eget dokument om insektgifter

 Derfor gir vi her informasjon om det viktigste og vanligste  av dette.  Den følgende oversikten  gir lenker til nettsider og dokumenter  der du kan finne informasjon om aktuelle insekter og tiltak.

Folkehelseinstituttet har en god nettside med faktaark,hjelp til artsbestemming,med oversikt over firmaer og personer som er godkjent for skadedyrbekjemping. Folkehelsa tar også imot insekter til artsbestemming og kan gi råd om tiltak.

Beskrivelse av skadeinsektene

Hvordan noen av insektene ser ut, og  hvor de vanligvis er å finne, omtales på nettsiden til Folkehelseinsituttet. Der finner du også mye informasjon om mange arter og nøytral informasjon om bekjemping. Bilder som kan hjelpe i identifikasjon av insekter, kan du også se hos firmaene - som samtidig markedsfører sine egne tjenester og produkter, se for eksempel nettsiden Aktiv Skadedyrkontroll. Folkehelsa tar også imot insekter til artsbestemming og kan gi råd om tiltak. Kontakt evt. Mycoteam og spør om du kan sende insektet dit  for analyse.

Kakerlakker
Kakerlakker hører til de aller eldste kjente insekter. De eksisterte 200 millioner år før dinosaurene, og det er funnet fossiler som er nær 300 millioner år gamle. I Karbonepoken var de særlig rikelige. De har da også et "forhistorisk" utseende, og oppfattes som ekle av de fleste mennesker.

Det er mange arter av dem, men i Norge er det vanligvis bare TYSK KAKERLAKK som overlever i vårt kjølige klima, for kakerlakker forekommer stort sett bare i varmere strøk. De importeres hit fra varmere strøk med bagasje, skipslaster osv.

Denne kakerlakken er 1-2 cm lang og i nyanser av brunt og nesten sort. Hodet er lite og delvis skjult av brystskjoldet. To tynne antenner stikker langt frem. Vingene er nærmest ubrukbare,; til gjengjeld har insektet lange, raske løperben. Så snart lyset tennes, forsvinner de lynsnart til mørke skjulesteder.

Tysk kakerlakk

I Norge ser det ut til at de nå kan overleve og formere seg særlig i sørvest av landet. Da er kjøkken og bad særlig utsatt - og aller mest restaurantkjøkken og -lagre. Det meldes om stadig større utbredning av dem her.,

Kakerlakker er nattdyr og gjemmer seg godt når det er lyst. Det kan derfor ta lang tid før de oppdages; og da kan de ha etablert seg.

De lever av organisk føde og boltrer seg i alt fra smuler til matfat og matkartonger.

De skiter der de spiser og representerer et hygienisk problem fordi de selv og avføringen kan bære smittestoffer. Det er nå mistenkt at de også kan spre den farlige smitten SARS.

Kakerlakker, det vil si mest avføringen deres, er meget sinte allergenkilder, og slik allergi er meget vanlig i sydlige land. Slik allergi er også vist i Norge. Se artikkel om Kakerlakker og allergi i Norge  i NAAFs fagblad Allergi i Praksis 3 - 2003.

Bekjemping
Forebygges med god hygiene der alle smuler og matrester fjernes fra kroker og kriker. Grundig støvsuging under og  bak komfyr og i kjøkkenskap. (Støvsugerposen bør brennes). 

Dette er insekter som er vanskelig å bekjempe når de først har fått fotfeste. Derfor bør man snarest mulig søke profesjonell hjelp (se lenkene ovenfor). Ved mistanke uten at man er helt sikker, kan dette undersøkes med spesielle insektfeller preparert med et egnet luktstoff.

Her må det brukes insektgift. Pyrethrum kan v ære effektivt, men kakerlakker kan ha utviklet resistens , slik at en kanskje må bruke pyrethrum kombinert med andre insektgifter som malation  (kolinesterasehemmer) eller liknende toksiske stoffer.

Klesmøll
Klesmøll er lett å kjenne igjen på de ensfargede, grågule  og skinnende, nærmest silkeblanke vingene. Hunnen legger egg i tekstiler og helst i ull, men også i andre tekstiler (men ugjerne i syntetiske stoffer). Der utvikler larvene seg og kan bli omtrent en cm lange med hvit kropp og brunt hode. Larvene kan gnage stygge hull i tekstilene.

Larvene drepes av naftalin (møllkuler), men også ved å fryses ned noen døgn i fryseboks eller ved å henge ute i frostvær.

Borebille (stripet borebille)
Borebille er en tregnager som kan gjøre stor skade på treverk i  hus. Den kan angripe og ødelegge  deler av bygningskonstruksjonen, og møbler, men spesielt der treverket har vært fuktig slik som i kjeller, vegger utsatt for konden, møbler som har vært lagret fuktig.

Treverket kan bli helt pulverisert og bryte sammen. Forekomst kan oppdages ved at det kommer  et fint trestøv nedenfor små hull i overflaten av treverket.

 Sterkt angrepet treverk bør helst fjernes helt, brennes og erstattes med impregnert materiale som borebillen ikke kan leve av og i.

Der det er beskjedne angrep, kan det klare seg med god ventilasjon, u tørking av materialet og lav luftfuktighet i rommet.

Det bør søkes profesjonell hjelp for egnet giftbekjemping. Stripet borebille bekjempes enten med kjemikalier som eksempelvis Deepwood Clear - Effekt mot insekter, eller i spesielle tilfeller med gassbehandling. (Methylbromide)

Anvendelse av gass benyttes hovedsakelig i tilfeller hvor det ikke er mulig å komme til å få behandlet trekonstruksjonene.

Husbukk
Husbukken er en gråbrun til svart bille som legger egg særlig i gammelt trevirke av furu og gran. Larvene utvikler seg langsomt(gjennom flere år) og ernærer seg på trevirket. Der gnager de ganger som fylles av boremelet. Larvene er aktive bare når det er varmt, og da kan man ofte høre gnagingen som en varierende knirkelyd. Larven holder seg innenfor overflaten, men ganger fylt med boremel som sveller på grunn av fukt, kan finnes  så langt ute at det kan se ut som årer i  overflaten.  Når den voksne husbukken borer seg ut og forlater trevirket, kan en se boremel under det lille hullet i overflaten.

Etter hvert kan larvene forårsake betydelige skader i en bygning og / eller i møbler. De bør bekjempes aktivt med kjemiske midler, men dette må overlates til et godkjent firma.

Stokkmaur
Stokkmaur er  tregnager og den største mauren i Norge, men er ikke alltid lett å skille fra store eksemplarer av vanlig skogsmaur. Med lupe kan en imidlertid se at stokkmaur har noen karakteristiske  stive hår på bakkroppen.

Ute i naturen lager stokkmaur bol helst i gamle trestubber og  trær med råteskade. Ikke sjelden angriper de gamle, døende frukttrær. Der lager de et innviklet nett av ganger, og gangene fortsetter ofte under jorden i røttene. Hvis treet eller stubben så sages ned (og roten evt forsøkes fjernet) har mauren rikelig anledning til å flytte. De tar med seg dronningen til andre egnede steder i nærheten. Det kan være et hus.

Inne  i hus kan de også komme med ved fra infiserte trær, eller de finner fram dit særlig hvis det er fukt og noe råteskade i treverket. 

Disse maurene kan gjøre stor skade på bygninger og må bekjempes aktivt, det vil si at man må finne og drepe dronningen.

Dette er arbeid for godkjente spesialister.

Der det er brukt gift for å bekjempe insektene, må alle rom luftes ut godt og helst i flere døgn før de tas i bruk.

Andre  insekter kan forderve mat og i sjeldne tilfeller gi plager i fordøyelsen hvis det spises mat som er veldig forurenset av dem. Dette gjelder for eksempel melmidd og melbille. Mot disse er det vanligvis tilstrekkelig med grundig rengjøring og å fjerne mat og andre varer som det er dyr i.

Varer med insekter i kastes eller ødelegges på en slik måte at dyrene ikke får spre seg videre i huset. Matvarer som er fri for insekter fryses. Insektene dør ved - 20o C. Så gjennomføre grundig rengjøring av skuffer og hyller med støvsuger. Støvsugerposen med insektene brennes. Vasking er ikke så lurt for de fleste av disse insektene trives best i fuktig miljø.

(Sist oppdatert 6. februar 2006)