Luftrensere og helse. Del 3 anno 2012

Dette er fortsettelsen av dokumentet: Luftrensere anno 2012. Del 2 om forskjellige typer luftrensere. Det er lurt å lese den delen først.

Hensikten med luftrensere er å fjerne mest mulig av helseskadelige forurensninger som finnes i inneluften og med det oppnå bedring i helsen særlig hos personer med astma, kols, luftveisallergier eller annen miljøintoleranse.

Noen nyere produkter er også utstyrt slik at de et stykke på vei kan inaktivere bakterier, virus og soppsporer iallfall under gunstige forhold. Noen leverandører hevder at deres produkt også kan denaturere allergener, men hittil er det ikke presentert noen vitenskapelig dokumentasjon på nedsatt allergenaktivitet.

Luftrensing ved pollenallergi

Pollen er en viktig støvkilde til besvær for mange. Det dreier seg om såpass store partikler (rundt 20 µm) at de lett fanges opp av filtre forutsatt at den pollenholdige luften kommer frem til dem.

Markedsføringen er slik at mange vil tro at luftrenseren vil føre til betydelig mindre sykdom og høyere trivsel. Det bør  møtes med skepsis, for det er lite dokumentasjoin som støtter  den påstanden.

Det er riktig nok noen som hevder at de har nytte av luftrenseren og føler seg bedre.  Noe kan komme av at luften blir bedre sirkulert og virker friskere i tillegg til at forurensingene blir redusert, kanskje bare marginalt, men nok til at belastningen hos allergikeren blir mindre. Det kan godt være at luftrenseren da slik den blir plassert og brukt, har tilstrekkelig renseevne for de partiklene som er helsekadelige for vedkommende akkurat i det innemiljøet. Luftrensere kan for eksempel fange opp mye pollen når pollenkornene svever i luften nær renseren.

Noen undersøkelser har indikert at bruk av luftrensere kan ha noe effekt mot slimhinneirritasjoner. Richardson og medarbeidere (2001) undersøkte effekten av en elektronisk luftrenser i et kontormiljø.  Utstyret reduserte mengden av grove partikler (3.0 - 7.0 µm, dvs. mikrometer), med 70 % og av fine partikler (0,3 – 3,0 mikrometer.)  med 40 %, men først etter endring av luftrenserens plassering. Med bruk av spørreskjema til de ansatte fikk forskerne indikasjoner på positive helseeffekter, men de hadde ikke gjennomført noen kontrollforsøk.

Uten kvalifisert vitenskapelig orienterte undersøkelser der det er inkludert dobbelblinde kontroller (se senere) er det umulig å vite i hvilken grad bedring skyldes luftrenseren eller placeboeffekter Placeboeffekt kan skyldes ytre tilfeldigheter eller psykiske fenomener. Mange kjenner ordtaket ”Tro kan flytte berg”, men det kan være vanskelig å akseptere det for egen situasjon.

Seriøs forskning i andre kliniske sammenhenger har vist at placeboeffekt på helse og velvære kan være mer virksom enn det ”aktive” elementet i undersøkelsene. 

Det finnes lite vitenskapelig dokumentasjon med tilstrekkelige kontroller om helsenytte av luftrensere. En  undersøkels i kontorer utført av Skulberg og medarbeidere (2005)   er blant de få akseptable. Der viste objektiv måling av passasjen i nesen en viss bedring ved bruk av aktiv luftrenser. De som hadde en aktiv elektrostatisk luftrenser på kontoret, fikk mindre irritasjonsplager fra øyne, nese, munn og svelg, men det var ikke statistisk signifikant forskjell mellom resultatene for denne gruppen og kontrollgruppen.

Gruppen med aktiv luftrensing på kontoret i 3 uker presterte en litt høyere verdi i PEF-måling med gjennomsnittlig 3 ml/s, mens kontrollgruppens PEF-målinger ble lavere med gjennomsnitt 4 ml/s.

Så små endringer i lungefunksjon merker man ikke selv. Funnet kan kanskje tolkes som en indikasjon på at en luftrenser kan ha en beskjeden effekt hos noen med astma, men slik tolkning svekkes av at publikasjonen ikke opplyser om evt. forekomst og fordeling av personer med astma og reversibel bronkialobstruksjon i de to gruppene og hvordan disse forholdt seg når de ikke var på kontoret. I en del av undersøkelsen ble det vist best positivt utslag av bedre renhold. 

Det er kommet og kommer stadig nye modeller på markedet, men denne nettsiden er ikke kjent med noen akseptabel, sammenliknende undersøkelse av mulige helseeffekter. Som før er det vist at de reduserer luftens innhold av svevestøv uten å rense helt. Informasjon om hvordan luftrenseren fungerer etter en tid, mangler for de fleste apparater.

Etter noe tids bruk kan både elektroniske og joneproduserende luftrensere tilføre ozon til inneluften. Det kan skje ved gnistdannelser fra støv som kommer nær elektrodene. Ozon  i inneluft kan bli helseskadelig særlig med risiko for astma. Ved hjemlån på prøve kan 2 -3 uker være for kort tid for å oppdage dette hvis renholdet er godt.  

Hvilken luftrenser er best?

Sammenliknende testing av ulike luftrenseres virkning på helsen er så ressurskrevende at det sannsynligvis ikke er av interesse for seriøse forskere som kjenner resultatene av tidligere tester. 

I dag bør helst en slik undersøkelse omfatte et tilstrekkelig stort antall personer med objektive tegn på intoleranse for støv i inneluften vist ved grundig klinisk undersøkelse, som oppholder seg i tilstrekkelig tid i rom som er akseptabelt rengjort (helst kontrollert med målinger av sedimentert støv høyt og lavt), der det er blindkontrollert bruk av de apparater som skal sammenliknes med henholdsvis aktiv og utkoplet filtrering i minst 4 vekslende perioder, der det ellers er normal (helst standardisert) aktivitet, uendrede temperatur- og ventilasjonsforhold, kontinuerlig måling (logging) av alle partikkelstørrelser i luften inne og ute, måling av ozon og relativ luftfuktighet (ute og inne) med gjentatte kliniske undersøkelser av forsøkspersonene – og alt gjennomført ”dobbel blindkontrollert”, dvs. at verken personen som testes eller den som administrerer apparatene vet om det er effektive eller inneffektive apparater som brukes.

En utfordring til – som ingen har mestret hittil – er registrering av personenes eksponeringer og helsestatus i de periodene de ikke er i rommene med aktive eller passive luftrensere.

I tillegg må det vurderes om det bør brukes to eller flere apparater, apparater på roterende sokkel eller lignende i forhold til rommets størrelse (m3) og innredning, og om undersøkelsen bør/kan gjentas med gamle og velbrukte apparater.

En helt god sammenliknende undersøkelse vil være altfor ressurskrevende og kostbar!

Forbrukerrapporten som ellers inneholder mange sammenliknende tekniske tester, har ikke testet forskjellige nyere luftrensere, så der er det ingen hjelp på få.

Når man ikke kan begrunne et valg av luftrenser etter sammenliknende tester, må valget gjøres etter beste skjønn. Valget vil stå mellom luftrensere basert på forskjellige filtre og elektroniske luftrensere. Joneapparater har som nevnt lite for seg. På utstyr som har jonisering som en tilleggsfunksjon, bør denne kunne slås av. 

For luftrensere som har dokumentert renseevne, kan valget av bestemte luftrensere ellers bare gjøres med bortvalg av de som kan ha negative sider. Det er viktig å unngå ozonproduserende utstyr.

Mange får luftrensere tildelt gjennom lokale hjelpemiddelsentraler organisert under NAV. NAV gjennomfører ingen kontrollerte tester, men følger anbefalinger fra eksperter på området. 

Konklusjon

  • Støv bør fjernes ved kilden.
  • Ingen luftrensere kan erstatte godt renhold.
  • Svevestøv fjernes best med god ventilasjon. 
  • Ingen luftrenser er så effektiv som grundig gjennomtrekkslufting når uteluften er ren.
  • Markedsføringen av luftrensere kan virke forførende.
  • For luftrensere som er godkjent (”anbefalt”) av NAAF, er de tekniske sidene av renseeffekten vurdert som brukbar uten helseskadelige bivirkninger. (Men NAAF har ikke kontroll med markedsføringen!).
  • Mange har overdrevet tro på hvor mye en luftrenser kan hjelpe på sykdommen deres.
  • Ved riktig valg av luftrenser, heldig plassering av den og riktig vedlikehold og bruk kan luftrenseren utvilsomt redusere noe av de luftforurensningene som fortsatt finnes etter godt renhold og god rengjøring.
  • For noen kan den være til mer eller mindre hjelp.
  • Riktig vedlikehold og bruk finner man ut av ved å lese bruksanvisningen. I tillegg bør evt. jonisering av luften slås av.
  • En ny luftrenser bør pakkes ut av plast og luftes i frisk luft noen dager for å fjerne lukten av den.
  • Luftrenser kan plasseres i det viktigste oppholdsrommet, og/eller i soverom, men det er ikke godt å vite hvor den skal plasseres i rommet for å få best mulig effekt. Vanligvis settes den i et relativt åpent, møbelfritt område. 
  • Noen synes at det hjelper når en luftrenser får virke i et soverom i flere timer før leggetid (iallfall ved pollenallergi).

 

Litteratur

Croxford B, Tham KW, Young A, Oreszczyn T, Wyon D (2000): A study of local electrostatic filtration and main pre-filtration on airborne and surface dust levels in air-conditjoned office premises. Indoor Air;10:170-7.

Delfino, RJ (2006): Who are the children with asthma most susceptible to air pollution?  Am J Resp. Crit Care 173: 1054-5. 

Li D, Chen Z, Chen Y, Li W, Huang H, He Y, Fu X. (2008): A new route for degradation of volatile organic compounds under visible light: using the bifunctional photocatalyst Pt/TiO2-xNx in H2-O2 atmosphere. Environ Sci Technol. 42: 2130-5.

Nazaroff WW (2004): Indoor particle dynamics. Indoor Air; 14 Suppl 7:175 -83

Richardson G, Harwood DJ, Eick SA, Dobbs F, Rosén KG. (2001):

Reduction of fine airborne particulates (PM3) in a small city centre office, by altering electrostatic forces. Sci Total Environ. 26:145-55

Skulberg KR, Skyberg K, Kruse K, Eduard W, Djupesland P , Levy F, Kjuus H (2004). : The effect of cleaning on dust and the health of office workers. Epidemiology; 15: 71-8.

Skulberg KR, Skyberg K, Kruse K, Eduard W, Levy F, Kongerud J, Djupesland P (2005): The effects of intervention with local electrostatic air cleaners on airborne dust and the health of office employees. Indoor Air; 15:152 -9

Wang S, Ang HM, Tade MO (2007): Volatile organic compounds in indoor environment and photocatalytic oxidation; state of the art.  Environment International 33: 694-705.

Ward M, Siegel JA, Corsi RL (2005):  The effectiveness of stand alone air cleaners for shelter-in-place. Indoor Air. 15:127-34

Zhao J, Yang X (2003): Photocatalytic oxidation for indoor air purification: a literature review. Building and Environment 38: 645 – 54.

(Sist oppatert  11.januar 2012, Kjell Aas©)