Luftskifte. Ventilasjon

Godt luftskifte inne er alltid viktig!

I rom der det oppholder seg mennesker, skal luftskiftet uansett vind- og værforhold være slik at

  • det alltid er nok frikluft
  • gasser (fri kjemi) fjernes,
  • svevestøv reduseres,
  • kondens og annen fukt hindres,
  • trekk ikke forekommer,
  • plagsom støy fra ventilasjon ikke forekommer,
  • luftskiftet kan reguleres i forhold til belastning.
  • vinduer kan åpnes,
  • overskuddsvarme fjernes.
  • det er helsefremmende, energieffektivt og økonomisk (Helse må settes før energiøkonomiseringn dvs HENØK).  

”God ventilasjon skal ikke sees, ikke høres, ikke luktes, ikke merkes, ikke samle støv – og føles behagelig.”

  • Mange boliger har helt utilstrekkelig luftskifte, og det er ofte verst på soverom for barn.
  • Et godt inneklima forutsetter at alle rom i bruk har tilstrekkelig tilførsel av frisk og lite forurenset luft utenfra, og at gammel forurenset luft fjernes.
  • Behovet for frisklufttilførsel avhenger av antall brukere og brukeraktiviteter og av mengden av forurensning og/eller overskuddsvarme som må fjernes.
  • I boliger kan kombinasjoner av ”naturlig og mekanisk ventilasjon” med riktig bruk av lufteventiler, avtrekk og vinduslufting være tilstrekkelig, men forutsetter bevissthet og tiltak for å redusere forurensninger og bruk av gjennomtrekkslufting på en rasjonell og energieffektiv måte (HENØK).
  • I boliger i områder med mye støv i uteluften er balansert ventilasjon med god filterbruk gunstigst.
  • Anlegg og drift av ventilasjonsanlegg krever kyndighet. Det gjøres svært mange feil.
  • Ventilasjonsanlegg skal ha god og klartekstet håndbok og grundig veiledning til alle som har ansvar for driften.
  • Det bør kreves effektkontroll (innblandingsforhold med mer) før installasjon godkjennes.

Avgjørende er uteluftens kvalitet der den tas inn i bygningen

Kravet til luftskiftet avhenger av belastningen av innemiljøet med personer, aktiviteter og avgassinger fra materialer, samt lufttemperatur, varmekilder, støvkilder og den relative luftfuktighet.

Ventilasjonsbehovet bestemmes av mengde og type av forurensninger fra:

  • Personbelastningen :
  • + forurensninger fra bygg, interiør, installasjoner:
  • + forurensninger fra aktiviteter (arbeid, kjøkken, bad og våtrom, toalett, hobby
  • + særlig forurensende prosesser (kjøkken) bør ha eget avtrekk).

For barnehager og skoler og yrkesbygg med flere brukere er det bestemte minstekrav for dette. Det blir omtalt for seg senere.

Målet - ikke minst av hensyn til energiøkonomisering - må være å redusere belastningen av forurensninger og unngå uønsket varmeoverskudd slik at kravet til luftmengder reduseres, gjennomlufting kan reduseres og ventilasjonsanlegg kan dimensjoneres ned.

Uteluft kan være så forurenset av veitrafikk, utslipp fra fyringsanlegg eller forbrenningsanlegg etc at den må / bør renses før den tas inn i bygningen.

Det stilles en del minimumskrav i byggeforskriftene, men det må bemerkes at disse forskriftene forutsetter at boligene/bygningen ikke utsettes for store forurensningsbelastninger.

Valg av ventilasjonstype

Man kan velge mellom flere typer av ventilasjon. Vanligst i bolighus er naturlig ventilasjon med mekanisk avtrekk fra kjøkken og eventuelt fra våtrom. Slik ventilasjon bygger på mye bruk av lufting gjennom luker, spalter og vinduer. Her skal denne ventilasjonstypen omtales. Andre typer omtales under Ventilasjonstyper.

Et meget godt alternativ for boliger er såkalt balansert ventilasjon. Les om det under ventilasjonstyper.

Naturlig ventilasjon (med mekanisk avtrekk i kjøkken og bad)
Dette er vanligst for boliger. For barnehager, skoler og yrkesbygg blir slik ventilasjon utilstrekkelig.

Luftskiftet skjer gjennom ventiler som enten dreier seg om klaffeventiler satt et stykke opp på veggen eller med spalteventiler under eller i overkant av vinduer og gjerne over varmekilder. Avtrekk skjer gjennom ventilkanal over tak, gjennom ovns - eller peispipe uten bruk av vifte. I tillegg skjer luftskiftet gjennom lekkasje pga. utettheter i byggemassen, og ved at man går ut og inn gjennom dører, samt - og det er viktig - ved ekstra lufting gjennom vinduer. 

Når alle luker og spalter er åpne, er minstekravet til denne typen ventilasjon at inneluften skal fornyes iallfall i løpet av 2 timer (Luftskifte = 1/2t). Ofte blir det et dårligere luftskifte.

Effekten av naturlig ventilasjon avhenger i stor grad av vind, vær og temperaturforhold slik at det ganske ofte kan bli meget dårlig tilførsel av friskluft hvis det ikke er (litt) gjennomtrekk.

Pass på at alle lufteventiler er åpne og utildekket, og bruk så lufting når det er mulig.

Ved utilstrekkelig ventilasjon vil luften oppfattes som dårlig for den som kommer utenfra. De som oppholder seg kontinuerligg inne, merker det ikke så godt før det gir plager. Det bør  vanligvis gjennomføres kortvarige gjennomluftinger (sjokkllufting) av oppholdsrom der det er flere mennesker eller spesielle forurensninger (parfyme, os fra peis eller ovn osv), med gjennomtrekk i den kjølige del av året. Med ordentlig gjennomtrekk i 5 minutters tid når det er kaldt ute, får du skliftet ut all luften uten at vegger og møbler blir for kalde.

Det hjelper godt å få ungene ut i frisk luft - og bli med selv!

Svært ofte brukes ikke ventiler og luftemuligheter riktig. Særlig vanlig er det at soverommene er for dårlig gjennomluftet om natten.

Er det varmt ute, kan man jo la dører og vinduer stå åpne mest mulig hvis ikke spesielle forhold taler imot det.

Ofte brukes betegnelsen naturlig ventilasjon om blandingsløsninger, såkalte hybridløsninger. Det dreier seg mer om bruk av mekaniske hjelpemidler i tillegg til spesielle volum- og materialvalg slik at dette er langt fra ”naturlig” (se Ventilasjonstyper).

Mekanisk ventilasjon på kjøkken (og evt våtrom)
De aller fleste boliger har en kombinasjon av naturlig ventilasjon og mekanisk ventilasjon.

Mange boliger har naturlig ventilasjon med mekanisk punktavtrekk for kjøkken og noen også med mekanisk avtrekk for våtrom. Ved tillegg av mekanisk avtrekk på kjøkken og i våtrom må tilstrekkelig tilluft sikres til disse stedene med spalter i dører etc. som igjen trekker tilluft fra andre rom og – får vi håpe - åpne ventiler og utettheter i bygget.

(Sist oppdatert 31. oktober 2003)