Miljøkjemi og mat (MILJØKJEMI OG VI, del 3)

Dette er Del 3  av prosjektet Miljøkjemi og vi som handler mest om samvirker mellom vår egen indre kjemi (biokjemi) og kjemiske stoffer som vi får inn i oss gjennom pusten.

Mat og drikke og godterier er også viktige miljøfaktorer. De er storleverandører av

kjemi. Mat omtales ganske kort i dette  prosjektet siden det har fått så mye oppmerksomhet andre steder  med lett tilgjengelig informasjon.  Vi er dessuten ganske godt rustet mot uønsket kjemi i maten.

Alle komponenter i mat og drikke må gjennom fordøyelsessystemet vårt som har meget  bedre  muligheter enn luftveiene for avgiftning av uønskede stoffer.

Alt blodet som kommer fra magen og tarmene, passerer gjennom leveren. En av leverens funksjoner er å rense blodet for skadelige stoffer. De blir som regel brutt ned til mindre skadelige stoffer og fjernet med urin og avføring.

Myndighetene samlet i 2004 de kommunale og statlige næringsmiddeltilsynene i mattilsynet. Det har plikt til å følge opp matloven og regelverk knyttet til den.  Kosmetikkloven, dyrevelferdsloven og andre relaterte lover hører også til arbeidsoppgavene.

Gjennom  matporttalen gir myndighetene informasjon om mat og helse bl.a. med  stoff om matmerking, uønskede stoffer i mat og tilsetningsstoffer.

Trygg mat??

Mattilsynet hevder at norsk mat er trygg (opprinnelig lenke er brutt).  Det er nok riktig for de aller fleste, men dessverre ikke for alle. Mange med uttalt allergi (hyperallergi) kan bli alvorlig syke hvis de ikke utviser mistenksomhet og mistro til visse produkter. Det er særlig  matmerking og varedeklarasjon som svikter.

For mange hyperallergiske barn og voksne kan også matsøl og - ikke minst  -luft med os og damp fra noen matsorter gi meget alvorlig sykdom. Vaffelsteking ved forsamlinger og i barnehager , tillaging av mat i kjøpesentre, skole- og jobbkantiner o.l. er viktige årsaker til miljøhemming for disse.

Ellers klarer de fleste seg godt  med sin matintoleranse. Det krever bare litt ekstra varsomhet når en først vet hva det dreier seg om. Ganske vanlig er intoleranse som slår til med hodepine og uvelfølelse etter inntak av sjokolade, modne oster og rødvin. Dette er fødemidler som kan inneholde relativt mye av stoffer som kalles aminer, og slike aminer må omsettes til brukbare kjemiske stoffer av spesielle enzymer (amintransferase). Hos dem som har for lite av slike enzymer eller har enzymer som ikke er helt virksomme, blir ikke aminene brutt ned, og da opptrer helseplager, bl.a.med migrene eller annen hodepine..

Det samme kan skje når maten inneholder for mye histamin i forhold til kroppens evne til å ta seg av dette stoffet. Derfor kan histaminrik mat (dypvannsfisk, frosne jordbær m.m.) gi plager, særlig elveblest eller dype hevelser i underhuden (ødem) og hodepine.

Det er uten tvil også ganske mange som blir dårlige pga intoleranser for  det smaksforsterkende tilsetningsstoffet glutamat ( MSG, E 621). Det er et stoff som normalt finnes i oss som  en nevrotransmitter, det vil si at det hører til de  kjemiske signalstoffene som overfører nerveimpulser  fra nervecelle til nervecelle. I hjernen er det i balanse og samvirke med andre signalstoffer og bidrar til ulike reaksjoner. Det styrer også sultfølelse og er hevdet å bidra til fedmeepidemien.

Normalt er produksjonen av dette stoffet godt regulert og i balanse,, men hos noen vil ekstra tilførsel gjennom maten føre til overdrevne nervereaksjoner. med hodepine, migreneanfall, og/eller  økt svette og det såkalte kinamatsyndromet  med uvelfølelse,  trykk for brystet mm.

Kinamat er vanligvis smaksforsterket med glutamat  (E 621) eller tilsvarende tilsetningsstoffer (E 620- E 640), men mye annet i hverdagskosten er tilsatt slike smaksforsterkere. De brukes i mye ferdigmat, pizza, posesupper, buljongterninger, krydderblandinger som  Aromat og Gastromat. Mennesker med migrene gjør lurt i å unngå slik mat i en prøveperiode,siden det er vist at blokkering av glutamatreseptor i hjernen  har god virkning på mange med migrene (Andreou & Goadsby, 2009).

Bruken av Tilsetningsstoffer er begrenset av en egen forskrift og er omtalt i matportalen som også tar for seg de mange myter som sprer frykt hos mange.

Det er berettiget, for det finnes flere nettsider med oppramsing av e-stoffer der det hevdes at de er farlige eller helseskadelige. Det aller meste  mangler vitenskapelig grunnlag. En finner noen få der det er vist allergiske reaksjoner på stoffer som er lagd av naturens  urter o.l.

Mange stoffer som nå angis som  E-stoffer, finnes i naturen. Selv om du skulle bruke  bare helt naturlig, økologisk mat, kan du få i deg nesten hundre stoffer som kan ha E-nummer nå. Noen av dem er livsviktige som vitamin C = askorbinsyre = E 300.

Mange nettsider om tilsetningsstoffer drives av økologiske interesseorganisasjoner som  den  engelske  Friends of the Earth. De kan presentere en del forskningsbaserte fakta,  men fremmer samtidig mange  påstander uten vitenskapelig hold i en blanding av myter og halve sannheter. Et typisk eksempel er UK Food guide som noen feilaktig tror er en nettside fra de britiske helsemyndigheter.

Det er riktig at noen av de tilsetningsstoffer som det advares mot der, kan være helseskadelige, men det er mest på grunn av overforbruk. Paradoksalt nok  er det Ikke få av advarslene i slike nettsider som  gjelder stoffer med naturlige kilder som har vært mye  brukt og fortsatt anbefales  i naturmedisin (som f.eks. curkummin fra gurkemeie).

Litteratur:

Andreou AP, Goadsby PJ. (2009): Therapeutic potential of novel glutamate receptor antagonists in migraine. Expert Opin Investig Drugs. 18: 789-803.

(Sist oppdatert 1.oktober 2012, KjellAas©)