Ny FN – konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne – og miljøhemming.

Norge og en rekke andre land har undertegnet den nye konvensjonen: Convention on the rights of persons with disabilities. Konvensjonen bygger på FN’s erklæring om menneskerettigheter. Det dreier seg om en grundig gjennomarbeidet og presist formulert tekst på i alt 31 sider.

Målsetning og hovedprinsipp

Målsetningen erklæres i artikkel 1 (”Purpose”): å bidra til og sikre personer med funksjonshemminger full likeverd, tilgjengelighet og deltakelse i alle sider av samfunnslivet.

Som funksjonshemmet regnes personer som har kronisk fysisk, mental, intellektuell, og /eller sansemessige svekkelser/skader som betyr at de møter hindre for full og effektiv deltakelse likestilt med andre i samfunnet. I Norge gjenstår nok mye arbeid og praktiske tiltak for å møte kravene i denne konvensjonen, men det meste av hovedprinsippene er ivaretatt fra myndighetenes side med Norges offentlige utredninger, NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet . Det gjelder iallfall for de funksjonshemminger som har en etablert plass i befolkningens bevissthet.  For bevegelseshemmede, hørselshemmede, synshemmede og utviklingshemmede faller prinsippene formulert i NOU 2005: 8 godt sammen med FN-konvensjonens målsetning.

Hva med miljøhemming?

Selv om det ikke er presisert i teksten i FN-konvensjonen på samme måte som i NOU 2005: 8 , inkluderer dette miljøhemming. Den funksjonshemmingen dreier seg om personer med kjemisk miljøintoleranse på forskjellig grunnlag:

  1. en ganske stor undergruppe av personer med astma,
  2. et antall med spesielle allergier 
  3. mange med det som populært kan kalles ”inneklimasykdom” eller ”miljø- og inneklimasykdom” (environmental illness). 

Miljøhemming på forskjellig grunnlag er så utbredt og mangfoldig at myndigheter og samfunn som helhet står overfor store utfordringer for å tilfredsstille de kravene i FN- konvensjonen som undertegnerne har forpliktet seg til. Utfordringene tydeliggjøres i flere av kapitlene. Her omtales et lite utvalg av tekster som også må gjelde miljøhemming.

Full likestilling og mer kunnskap

I kapittel 3 gjentas kravet om de funksjonshemmedes rett til full og effektiv deltakelse i samfunnet med vekt på tilgjengelighet og likestilling. Dette kan neppe bli fullkomment for miljøhemmede, men man kan komme et godt stykke på vei ved å følge opp kravene i noen av de følgende kapitlene, bl.a. kapittel 4 som pålegger myndighetene å stimulere til forsknings- og utviklingstiltak for å møte de funksjonshemmedes behov. 

Relevant i denne sammenhengen er også kravene formulert i Artikkel 31 der myndigheten pålegges å samle relevant statistisk og vitenskapelig informasjon om funksjonshemmingen slik at myndighetene blir i stand til å formulere og tilrettelegge den nødvendige politikk (policy). Det er behov for kunnskap om forekomst og ytringsformer og de hindringer som personer med forskjellige former for miljøhemming møter i samfunnsliv og arbeidsmiljø m.m.

Relevant er også krav i artikkel 4 om å fremme utdanning og trening av fagfolk og personale som møter de funksjonshemmede i sitt arbeid. Dete er en forutsetning for kvalifisert hjelp og tjenester som de funksjonshemmede har krav på og rett til. Behovet for dette bekreftes av at et flertall av personer med miljøhemming opplyser at de møter lite kunnskap og forståelse hos leger og annet helsepersonell så vel som hos folk flest.

Første skritt på veien må være å samle erfaringsbasert kunnskap fra personer med miljøhemming. Pkt 3 i Artikkel 4 pålegger da også myndighetene å konsultere de funksjonshemmede selv før beslutninger og tilrettelegging av tiltak for dem gjennom deres organisasjoner.

En av de største og viktigste utfordringene når det gjelder å oppnå likestilling av personer med miljøhemming, er formulert i Artikkel 8 pkt 1: Myndighetene pålegges umiddelbart å iverksette effektive tiltak med informasjon til hele befolkningen så vel som på familienivå for a/ å øke oppmerksomheten på funksjonshemmingen og de funksjonshemmedes rett til respekt og hensyn. Artikkelen fortsetter med å nevne noen metoder og fremgangsmåter for dette formålet og peker samtidig på at funksjonshemmede representerer betydningsfulle ressurser.

Foreløpige registreringer avmiljøhemmedes erfaringer viser at mange er duftoverfølsomme slik at barrierer skapes særlig av utstrakt bruk av parfymer og andre duftstoffer. Det skaper hindringer både i teatre, kinoer, restauranter og butikker så vel som i offentlige bygninger, forsamlinger og offentlige transportmidler og i mange arbeidsmiljøer. Artikkel 30 pålegger myndighetene å legge til rette for de funksjonshemmedes muligheter for å delta i vanlige kulturelle aktiviteter, friluftsliv, underholdning og sport.   Der blir utfordringen å finne en balanse mellom bevisstgjøring av publikum med synlige og klare oppfordringer om å vise hensyn på den ene siden (som påpekt i artikkel 8), og muligheter for reglement og restriksjoner på den annen side.

Se også:

 

(Sist oppdatert 20. september 2007)