Overfølsomhet for malinglukt

 

  • Mange med astma og hyperreaktivitet (overirritable luftveier) blir verre av fersk malinglukt   (avgassing). 
  •  De fleste malingstyper er komplisert sammensatte kjemiske blandinger .
  • Noen – med og uten astma – er ekstremt overfølsomme på ett eller annet som avgasser fra maling.
  • De blir dårlige omtrent som om de var forgiftet.
  • Slike reaksjoner er rapportert etter alle vanlige typer maling. 
  • Det dreier seg ikke om allergi, men sannsynlig spesifikk kjemisk intoleranse og kanskje betinget refleks hos noen.
  • De som har det slik, bør aldri delta i malearbeid selv, og bør vente med å ta nymalte rom i bruk til all lukt er godt utluftet. 
  • For sikkerhets skyld bør heller ikke gravide kvinner delta i malearbeid
  • Gravide og spedbarn bør vente med å bruke nymalte rom til det meste er luftet godt ut, vanligvis 2 uker.

Det finnes mange forskjellige typer maling. De aller fleste av oss kan finne typer og farger som vi trives med og de fleste tåler nymaltlukt iallfall et par dager etter at det er malt. Norges Astma- og Allergiforbund har anbefalt en del malingstyper som er utviklet spesielt med tanke på avgi minst mulig lukt og avdamping,

All maling avdunster med mer eller mindre lukt. De fleste moderne malinger lukter relativt lite etter en uke eller to, men litt lukt kan henge lenge igjen (Jørgensen, 1999). De fleste av oss har meget følsom luktesans iallfall når vi kommer fra frisk luft.

(Ill-: K.Aas©)

Vi kan like og kanskje nyte noen lukter og føle ubehag ved andre lukter, men de fleste av oss blir ikke syke av luktene.

Lukter kan gi sykdom

Avgassing fra løsemiddelbaserte malinger er velkjente sykdomsårsaker for malere (Wieslander, Janson, Norbäck et al, 1994): . Det har vært en viktig grunn for utvikling og utbredt bruk av andre malingtyper og særlig av vannbaserte maling ( Malvik, Zahlsen, Nilsen 1991)  Både "gode lukter" og "vonde lukter" og ikke minst malinglukt kan virke som sykdomsforverrende irritant på mange med astma og hyperreaktive luftveier.

Det er imidlertid også et (ukjent) antall mennesker som er ekstremt overfølsomme for avgassinger fra maling. De får sterk hodepine kanskje med kvalme, føler seg syke, utmattet og elendige. Det kan vare et døgn eller flere dager. Det er avhengig av dosen i forhold til tåleterskel og kroppens reparasjonsevner (restitusjonsevne).

Noen har dette i tillegg til astma. Hos andre forekommer det som et eget fenomen uten sammenheng med astma, men ofte med andre inneklimarelaterte symptomer (inneklimasyke). Litt flekkmaling på et ganske lite areal inne kan gjøre stor skade for enkelte.

Riktignok er luktesansen slik at den svekkes sterkt for luktene etter noen få minutters opphold der det lukter, men overfølsomhetsreaksjonene kommer uavhengig av det. 

Mange med astma og hyperreaktivitet har erfart at de blir dårlige av mange ulike lukter. Det er en ”normal” reaksjon ved den hyperreaktivitet som karakteriserer sykdommen.  For å slippe å bli syke unngår de derfor steder og forsamlinger der det lukter parfyme eller maling. Det kan bety en betydelig miljøhemming for mange med astma.

For noen med astma virker imidlertid malinglukt mye verre enn andre irritanter. Etter beskrivelsen virker det som om malingslukten forgifter dem uten å forgifte folk flest.

(Ill-: K.Aas©)

Slik er det også for mange uten astma, men med sterke reaksjoner på malinglukt.  En slik avvikende reaksjon på kjemiske stoffer som kommer inn i en med pusten gir sterk mistanke om at de har spesifikk kjemisk intoleranse for et eller flere kjemiske stoffer som pustes inn.

Maling inneholder og gir fra seg mange kjemiske stoffer bl.a. biocider som griper inn i mikroorganismers liv og bl.a. hindrer bakterievekst. De er industrielle nyskapninger i forhold til menneskehetens opprinnelige biokjemi. Det er lett å tenke seg at noen mennesker kan mangle de biokjemiske egenskapene som må til for å uskadeliggjøre akkurat denne fremmede kjemien. (Det er jo egentlig fabelaktig at de fleste av oss takler det).

Hos noen kan det kanskje dreie seg om betinget refleks ved spesielle lukter. Mange av oss har vel opplevd at noen lukter kan sette igang kroppslige reflekser hos oss som f.eks. økt spyttproduksjon (vi får "vann i munnen") av fristende matlukt når vi er sultne - ja, da kan det kanskje hende bare vi tenker på noe  godt!

(Ill-: K.Aas©)

På tilsvarendde vis kan enkelte mennesker få vonde kroppslige reflekser som  kroppen ubevisst har lært seg  i forbindelse med spesielle lukter.

Ingen praktisk tilgjengelige testmetoder

Leger som konsulteres av pasienter med ekstrem intoleranse for malinglukt, har ingen metoder som kan antyde noe om hvilke mekanismer som ligger under denne intoleransen. Det er gjennomført noen få eksponeringsprøver i et pilotprosjekt som bekreftet sammenhenger mellom "inneklimasyke" og eksponering for malinglukt, men uten å avdekke noe om hvilke komponenter i vannbasert maling som er årsaken og uten å identifisere noen virkningsmekanismer (Birkeland, Zahlsen, Aas 1999). 

Slike eksponeringsforsøk er for omstendelige og ressurskrevende for praktisk diagnostikk. Legen må forholde seg til sykehistorien.

Forskning er kommet for kort

Medisinsk og biokjemisk forskning har gitt oss mengder av kunnskap om det som skjer inne i oss. Vi vet at liv og helse er avhengig av at tusenvis av enzymer inne i oss er i god funksjon hele tiden, og vi vet at milliarder av celler er avhengig av å få de riktige kjemiske signalene på riktig måte og til rett tid gjennom hele livet, se du er fabelaktig!

Dessverre vet vi imidlertid fortsatt altfor lite om hvordan hvert enkelt kjemisk stoff eller kombinasjoner av dem som vi får inn i oss med luften, blir behandlet i vårt indre. Vi har heller ingen muligheter i praksis for å teste det på enkeltmennesker.

Forskningen har kommet for kort, men vi vet at noen mennesker blir alvorlig syke i luft som de fleste av oss tåler godt og trives med. Vi vet at moderne malinger er kjemisk sammensatte produkter. Også løsemiddelbaserte oljemalinger som tidligere var ganske enkle blandinger, kan være tilsatt en rekke ”nye” kjemiske stoffer. Uten at vi vet eksakt hvorfor, er det noen mennesker som blir ordentlig dårlige av malingslukt. Det er rapportert for alle slags malinger i vanlig bruk.

I følge erfaring må mennesker med ekstrem overfølsomhet for maling holde seg unna all slags malerarbeid og unngå steder der det lukter nymalt. I noen tilfeller kan det kreve mange ukers god utlufting. Spesielt viktig er soverom og barneværelser.

Hva med gravide og nyfødte?

Det kommer mange spørsmål om maling og graviditet.

Vi vet ikke hvor utbredt ekstrem overfølsomhet med spesifikk kjemisk intoleranse mot maling er i befolkningen, eller hvor mange barn som kan få dette.  Det ville være uetisk å gjennomføre systematiske forskningsforsøk med avdunstingen fra forskjellige malingtypers virkning på  på gravide (og fostre).

Derfor må vi bruke generell kunnskap og følge føre-var-prinsippet. Med usikkerhet i risikovurderingen virker det fornuftig å fraråde at gravide kvinner maler selv og  at det brukes moderne annen generasjons vannbasert akrylmaling. Porøst underlag bør vanligvis grunnes med oljemaling. Sponplater bør også grunnes med oljemaling for å unngå at vann fra vannbasert maling trenger inn og gir økt formaldehydavdunsting.

Dessverre har det vært en uheldig utvikling av oljemalinger med økt og varierende tilsetninger av nye kjemiske stoffer slik at mange av disse også kan lukte i det uendelige og gir plager til utsatte personer.

Malerarbeidet bør gjøres under gunstige temperatur- og ventilasjonsforhold (helst om sommeren med gjennomtrekk). Oppholdsrom og soverom tas så i bruk først etter et par ukers god utbaking. Da vil konsentrasjonen av avgassinger vanligvis være minimal og tåles av de aller fleste.  Lukter det fortsatt sterkt av maling, kan det skyldes for dårlig utbaking, men det hender at det skyldes produksjons- eller lagringsfeil ved malingen. Da er det best å vente med å bruke rommene til problemet er løst.

Nyfødte og småbarn bør spesielt ha så ren og lite forurenset luft inne som mulig. Barneværelset bør ikke pusses opp males når mamma innlegges for å føde, men helst noen måneder i forveien og luftes godt i ventetiden.

Litteratur

Birkeland G, Zahlsen K, Aas K (1994): Sykdom på grunn av vannbasert maling? T. Nor Lægeforen 114:2269-71.

Jørgensen, RB (1999): The influence of material surfaces on indoor air quality. Adsorption and desorption of volatile organic compounds. Thesis. NTNU, Trondheim

Malvik,B., Zahlsen,K., Nilsen,O.G. (1991): Helsemessig vurdering av av vannbaserte malinger i forhold til løsemiddelbaserte malinger. SINTEF 1991.

Wieslander G, Janson , Norbäck et al (1994): Occupational exposure to water-based paints and self-reported asthma, lower airway symptoms, hyper-responsiveness, and lung function. Int Arch Occup Environ Health 66: 261-7  

(Sist oppdatert 14. januar 2010, Kjell Aas©)