Passivbygg blir standard for nye bygg. Helserisiko!

En pressemelding fra regjeringen  11. mars 2010 understreker at alle nye bygg skal ha såkalt passivhusstandard innen 2020.

I følge en  ny undersøkelse og rapport fra Multiconsult/Sintef Byggforsk kan en slik standard allerede være realistisk om 3-5 år. 

Denne utviklingen kan være risikofylt for helsen særlig ved astma og annen overfølsomhet. Mest problemer kan komme i landsdeler med lange vintere, vekslende (og sannsynligvis vanskeligere) klimaforhold.

En vesentlig side ved passivhus er at bygningskroppen er tett (godt isolert og uten luftlekkasjer og kuldebroer); samtidig er et av hovedelementene i den opprinnelige karakteriseringen av passivhus at det skal brukes luftbåren varme.  Det kan skape problemer. 

Bygninger for mennesker må følge en klimatilpasset standard med velkontrollert ventilasjon og effektiv varmegjenvinning på en slik måte at det skapes forutsetninger for et godt inneklima.Oppvarming av passivhus i forskjellige klimasoner krever grundig utredning (som foreløpig mangler).

For å oppnå jevn, komfortabel og sunn innetemperatur gjennom kalde vintere må en bruke ekstra varmekilder.

I kuldeperioder forteller brukere av dagens passivhus at de har brukt varmen fra plater på komfyren, satt på strømmen i stekeovnen og holdt stekeovnsdøren åpen for ikke å fryse. Noen har kjøpt inn vifteovner. Sånt er dårlig enøk og henøk! Det må finnes bedre løsninger.

I områder med opplegg for fjernvarme kan vannbåren varme være gode løsninger, men kan falle for kostbart for mange. Balansert eller hybrid ventilasjon med god varmegjenvinning er også å anbefale så lenge luftstrømmene er godt plassert og innregulert, men ved behov for mer varme kan andre varmekilder være bedre enn den luftbårne som omtalt i  oppvarming anno 2013

Temperaturinnblåsing forutsetter gode kvalifikasjoner og grundighet i prosjektering, installasjon, håndverksarbeid og vedlikehold. Erfaringer hittil gir grunn til å være usikker på om det finnes nødvendig kompetanse for bygging av passivhus i hele vårt langstrakte og klimautsatte land. Der kompetansen mangler, kan en passivhusstandard skape helseproblemer av dimensjoner særlig for personer med astma eller annen overfølsomhet.

Risiko her har sammenheng også med bl.a. avgassing fra anvendte materialer i bygg, innredning og husholdning sammen med kondens og renholdskvalitet.

Behovet for kartlegging av slike forhold antydes i rapporten fra Multiconsult/SintefByggforsk, men rapporten behandler helsehensyn for overflatisk i forhold til  hvor viktig dette er ved energiøkonomisering (ENØK).

Det er grunn til å vise sindighet selv om det kan se fint ut på papiret!

(Sist oppdatert 18. mars 2010, Kjell Aas©)