Teppegulv anno 2012

* Teppegulv representerer en betydelig risiko for forurensning av inneluft

* Helserisiko: slimhinneirritasjon, hoste, tett nese, såre øyne, inneklimasyke, allergi, astma, eksem.

* Ganske nye tepper fungerer bra; de absorberer støv og gasser

* Etter noen tids bruk (når de er mettet) avgir teppegulv støv og gasser til inneluften

* Renhold for å unngå problemer er omstendelig og kostbart

* Teppegulv frarådes spesielt i barnehager og skoler - og i barns sove- og lekerom.

* I kontorer og kontorlandskap kan bruk av teppegulv medvirke til dårlig inneklima og nedsatt produktivitet

Teppegulv ønskes ofte av hensyn til akustiske forhold (akustisk miljø), men andre alternativer bør velges av hensyn til det atmosfæriske miljø. Forhandlere kan hevde at moderne teppegulv er problemfrie og gjør inneeklimaet bedre, men problemene er som de alltid har vært for teppegulv. Det hoper seg opp mer allergener, proteiner, mugg, bly og annen forurensning i tepper sammenlignet med harde belegg. Støv med og uten allergener, damper, gasser og luktstoffer kan deponeres, lagres, endres og senere frigjøres fra tepper ("sinkeffekt").

Forurensning til luft fra tepper er resultatet av et komplekst samspill som påvirkes av forhold som type og nivå av aktivitet i lokalet, rengjørings-standard og -type, teppe-type og -materiale, fuktighet, statisk elektrisitet, partikkel- størrelser osv.

Hovedproblemet ligger i selve teppeprinsippet: det dreier seg om millioner av tekstilfibre og tråder som skaper en myk overflate, men der hver fiber eller tråd har en overflate som kan ta til seg  støv og trekke inn kjemiske stoffer fra luften omkring. Samlet blir dette en enorm overflate med god deponeringseffekt inntil et visst metningspunkt for støv. Men nok er nok også for dette, og så leverer teppet ganske villig fra seg det gamle og nye støvet. Gassene med eller uten lukt frigis i forhold til og i balanse med konsentrasjonen av hver gass i inneluften, og vil slik forlenge slike forurensninger og evt. lukter i lokalet bortsett fra at noe vil bæres ut i luften på svevestøvet.    

I den danske "Rådhusundersøkelsen" var areal lodne flater og teppegulv sterkt relatert til inneklimaproblemer ("sick building syndrome" = SBS). Senere er det vist at opphopning av bakterier og annet organisk materiale i teppene var sterkt relatert til disse symptomene.

Forekomst av inneklimaproblemer og allergi- og overfølsomhetsreaksjoner er høyere både i hjem og i skoler med teppegulv. Selv indirekte eksponering for allergener fra husstøvmidd og pelsdyr i konsentrasjoner som er funnet på skoler, kontorarbeidsplasser og i andre lokaler kan være tilstrekkelig til å opprettholde allergisk inflammasjon, hyperreaktivitet og overfølsomme luftveier og til og med sensibilisere utsatte individer.

Altfor krevende renhold

Tepper lar seg i praksis ikke rengjøre tilfredsstillende med vanlige metoder. Bruk av teppegulv forutsetter daglig renhold fra første dag med særlig kraftig støvsuger med roterende børster (industristøvsuger) og et systematisk hovedrenhold med dyprensing årlig (helst halvårlig avhengig av belastningen). I en dobbelblind intervensjonsstudie i kontormiljø ble det vist at kraftig forbedret renhold med støvsuging og damprengjøring av teppegulv samt behandling av møbler med flytende nitrogen og etterfølgende kraftig støvsuging kunne redusere forekomsten av personalets helseplager. Meget få husholdninger, barnehager, skoler, arbeidsplasser har utstyr og mulighet (samt økonomi) for dette.

Teppeindustrien har gjentatte ganger hevdet at teppegulv er gunstig for inneklimaet fordi de binder støv, og viser til forøk som bekrefter dette. Slike forsøk gjelder imidlertid helt nye eller relativt nye teppegulv. Ingen legger vel nye tepper hvert 2. -3. år!

Realiteten er at nesten alle med astma og hyperreaktivitet eller annen miljøintoleranse som besvarer spørreundersøkelser, rapporterer teppegulv som en viktig årsak til plager. 

Tepper kan også inneholde skadelige kjemiske stoffer. Nye tepper med underlag av polystyrenholdig materiale kan avgi illeluktende og irriterende gasser gjennom lang tid etter installasjon. Tekstilfibrenes store overflate sammenlagt kan binde mye støv, kjemikalier og luktstoffer i damp- og gassform ("sink- effect", depoteffekt). Opphopning av organisk materiale i tepper gir næring for mikrobiologisk aktivitet særlig om  tilstrekkelig fukt blir tilgjengelig ved lekkasjer, kondens eller høy relativ fuktighet. De gir god beskyttelse og levevilkår for husstøvmidd. Kjemikalier brukt til renhold og "sjamponering" av tepper kan gi både hud- og slimhinneirritasjon. Eksponering kan skyldes avdamping, aerosoldannelse og oppvirvling av støv.

Det er ikke for ingenting at NAAF fraråder bruk av teppegulvi skolebygg. Det samme gjelder yrkesbygg. Vi har eksempler på at dyktige og arbeidsføre personer må holde seg unna rom med teppegulv fordi slike gulv gjør dem miljøhemmet.

Også Helsedirektoratet er imot bruk av i barnehager og skoler. I et rundskriv til kommunene i 2011 opprettholder Helsedirektoratet advarslene mot bruk av teppegulv i skoler  og barnehager. Det ble gjort etter å ha rådspurt Folkehelseinstituttet.

Det meste av forskning om teppegulv ble gjennomført for over 20 år siden. Så lenge det dreier seg om det samme prinsippet er  videre forskning av begrenset interesse bortsett fra spesielle problemstillinger.

Også Folkehelseistituttet fraråder bruk av teppegulv.

Litteratur

Anderson RC (1993): Toxic emissions from carpets. In: JJK Jaakola, R Ilmarinen, O Seppänen (Eds) Indoor Air'93. Proceedings 1993; 1: 651-56.

Bakke JV /2008): Teppegolv og inneklima. Allergi i Praksis nr 2:56-8. Nettversjon (pdf).

Bakke et al 2016. Teppegulv, inneklima og helsepåvirkning. Allergi i Praksis 2 - 2016: 46 - 54. pdf

Dietert RR, Hedfge A (1996): Toxicological considerations in evaluating indoor air quality and human health. Impact of new carpet emission. Critical Review in Toxicology 26: 633-707.

Dollingter S, Behnert S, Levsen K (1993): Determination of organic emissions from textile floor coverings. In: JJK Jaakola, R Ilmarinen, O Seppänen (Eds) Indoor Air'93. Proceedings 1993; 2:471- 76.

Dybendal T, Elsayed S (1993): Inneklima og allergi. Forekomsten av allergener i norske barneskoler. Tidsskr Nor Lægeforen 113:2076-80.

Gravesen S, Larsen L, Skov P (1983): Aerobiology of schools and public institutions: part of a study. Ecology of Disease 4:411-13.

Gravesen S, Larsen L, Gyntelberg F, Skov P (1986): Demonstration of microorganisms and dust in schools and offices. Allergy 41:520-25.

Gyntelberg F et al.(1994): Dust and sick building syndrome. Indoor Air 4:223-38.

Hansen L, Bach E, Kaas Ibsen K, Østerballe O (1987): Carpeting in schools as an indoor pollutant. Indoor Air'87. Proceedings. 2:727- 31.

Levsen K, Sollinger S (1993): Textile floor coverings as sinks for indoor air pollutants. In: JJK Jaakola, R Ilmarinen, O Seppänen (Eds) Indoor Air'93. Proceedings 1993; 2:395-400.

Mølhave L,, S.K. Kjærgård, J. Attermann (2000): Sensory and other neurogenic effects of exposure to airborn office dust., Proceedings Healthy Building, Vol. 1, s. 501-505.

Nex E, Skov P, Gravesen S(1983): Extreme fatigue and malaise syndrome caused by badly cleaned wall-to-wall carpets? Ecology of Disease 4: 415-18.

Nilsen SK, Blom P, Nersveen J et al (2001): Sammenhenger mellom innemiljørelaterte helseplager, produktivitet og rengjøringskvalitet” Rapport O 9774, Norges byggforskningsinstitutt.

Nilsen SK,  BlomP, J RydockJ et al (2002): An intervention study of relation-ships between indoor air-related health problems, productivity and cleanliness in an office building”, Indoor Air, Proceedings vol 3, pp 472 – 477. 

Norn S, Clementsen P, Kristensen KS, Stahl Skov P, Bisgaard H, Gravesen S (1994): Examination of mechanisms responsible for organic dust-related disease. Mediator release induced by microorganisms. A review. Indoorn Air 4: 217-222.

Roberts JW, Glass G, Mickelson L. (2005): A pilot study of the measurement and control of deep dust, surface dust, and lead in 10 old carpets using the 3-spot test while vacuuming. Arch Environ Contam Toxicol. 2005 48:16-23.

Rothweiler H, Mengon W, Meier G et al (1993): Emissions of degradation products of building materials in the indoor environment ; case studies. In: JJK Jaakola, R Ilmarinen, O Seppänen (Eds) Indoor Air'93. Proceedings 1993; 2:465-70.

Schneider T,Nilsen SK, IDahl I. (1994): Cleaning methods, their effectiveness and airborne dust generation. Building and Environment,1994 Vol. 29 (3), pp. 369-372.

Skov P, Valbjørn O, Gytelberg F  (1989): "Rådhusundersøkelsen - Indeklima i kontorer", Arbejdsmiljøfondet, København.

Skov P, Valbjørn O et al (1990): Influence of indoor climate on the sick buidling syndrome in an office environment. Scand J Work Environ Health 16:363-71.

Skulberg, KR, Skyberg K, Eduard W, Kruse K,, Huse PO, Kjuus H, Djupesland P, og Levy F (1998): ”Inneklima på kontoret – Hjelper støvsanerende tiltak?” Rapport fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt 1998.

Skulberg KR (2006): Intervention studies of indoor air dust exposures and health in office workers. Dissertation for the degree of  Dr philos 2006.  Det medisinske fakultet. Universitetet i Oslo. ISBN 82-8072-405-2.

Smedje G, Norbäck D (2001): irritants and allergens at school in relation to furnishing and cleaning. Indoor Air 2: 127-33.

Sundell J, Kjellman M (1994): Luften vi andas inomhus. Inomhusmiljöns betydelse för allergi och överkänslighet. Vetenskaplig kunskapssammanställning. Folkhälsoinstitutets rapportserie 1994:16. Stockholm.

Sundell, J: Heltäckningsmattor och allergi. Rapport 2007. 

Taylor AEM, Hindson C (1982): Facial dermatitis from allyl phenoxyacetate in a dry carpet shampoo. Contact dermatitis 70.

Yiin LM, Lioy PJ, Rhoads GG (2003):Impact of home carpets on childhood lead intervention study. Environ Res.92:161-5.

 

Sist oppatert  11. januar, 2012

Kjell Aas©©