Trafikkforurensninger og astma og/eller allergi

En omfattende undersøkelse i Tyskland (Morgenstern et al 2008) har bekreftet at bosted nær sterkt trafikkerte gater og veier gir økt risiko for utvikling av astma og /eller atopisk allergi. 

Det vet vi fra mange andre epidemiologiske undersøkelser (Gaudeman et al, 2005) – også fra Norge.

Mekanismene bak dette kan være mange, mangfoldige og forskjellige. Det kan skyldes økt risiko bl.a. i sammenheng med dårlig økonomi og dårlige boligforhold, eller direkte sammenheng med luftforurensninger fra trafikk (Gauderman et al 2005). Eksos- ikke minst fra dieseltrafikk - forurenser luft med mange gasser og partikler som kan bidra til sykdom. Til dette hører nitrogenoksider ( NO2, NOx) og andre reaktive kjemikalier.

Både epidemiologiske og eksperimentelle undersøkelser har vist at nitrogenforbindelser (NO2) i luften bidrar til allergisensibilisering (Bevelander et al ,2007, Nitschke et al 2006).

I den tyske undersøkelsen vektlegges ultrafine partikler som årsaksforhold. De fant  signifikante sammenhenger mellom målte ultrafine partikler og astmatisk bronkitt, høysnue og utvikling av allergi mot pollen. Både NO2, NOog ultrafine partikler er forbrenningsprodukter.  En tilsvarende sammenheng med slike forbrenningsprodukter og forekomst av allergi og astma og forverring av astma er vist ved gassbrenning uten tilstrekkelig avtrekk inne (Wong et al, 2004).

Ultrafine partikler kan ha avgjørende betydning . De når frem til dypet av luftveiene og kan trenge seg gjennom lungeblærene og inn i blodomløpet.

Der det er store mengder utgjør de til sammen en stor overflate som kan ha bundet til seg reaktive kjemikalier. Slik betyr de en risiko både for  inflammatoriske reaksjoner  i de nedre luftveiene og for endring av vår indre biokjemi. I den tyske epidemiologiske  undersøkelsen ble ikke slik kjemisk last på det finpartikulære svevestøvet analysert. Betydningen av det er fremholdt i andre arbeider (Delfino 2006, Delfino et al ,2004).

Litteratur:

  • Bevelander M, Mayette J, Whittaker LA,  et al (2007): Nitrogen dioxide promotes allergic sensitization to inhaled antigen. J Immunol.  15;179: 3680-8.  Nettversjon (pdf).
  • Delfino RJ, Quintana PJE, Floro J, et al (2004): Association of FEV1 in asthmatic children with personal and microenvironmental exposureto airborne particulate matter. Environ Health Perspect 2004;112:932–41.
  • Delfino RJ (2006): Who Are the Children with Asthma Most Susceptible to Air Pollution? Am J Resp Crit Care Med. 173: 1054-5.
  • Gauderman WJ, Avol E, Lurmann F et al (2005): Childhood asthma and exposure to traffic and nitrogen dioxide. Epidemiology. 2005 16: 737-43.
  • Morgenstern V,  Zutavern A, Cyrys J et al (2008): Atopic Diseases, Allergic Sensitization, and Exposure to Traffic-related Air Pollution in Children. Am J Respir Crit Care Med.;177: 1331-7.
  • Nitschke M, Pilotto LS, Attewell RG, et al (2006): A cohort study of indoor nitrogen dioxide and house dust mite exposure in asthmatic children. J Occup Environ Med. 48: 462-9.
  • Rabinovitch N, Strand M, Gelfand EW (2006):. Particulate levels are associated with early asthma worsening in children with persistent disease. Am J Respir Crit Care Med 173:1098–1105.
  • Rom WN, Samet JM (2006): Small particles with big effects. Am J Respir Crit Care Med 173:365–366.
  • Solé D, Camelo-Nunes IC, Wandalsen GF, et al (2007): Prevalence of symptoms of asthma, rhinitis, and atopic eczema in Brazilian adolescents related to exposure to gaseous air pollutants and socioeconomic status. J Investig Allergol Clin Immunol.;17: 6-13. Nettversjon(pdf.
  • Wong TW, Yu TS, Liu HJ, Wong AH. (2004):  Household gas cooking: a risk factor for respiratory illnesses in preschool children.Arch Dis Child. 9 :631-6.Nettversjon (pdf)

(Sist oppatert  14. januar 2010, Kjell Aas©)