Analyser ved kjemisk miljøintoleranse?

Hei! Denne nettsiden har jeg hatt mye nytte av, takk for det! Nå har jeg en pasient (45 år gammel mann) med symptomer på det du kaller kjemisk miljøintoleranse og betydelig miljøhemming etter eksponering for muggsoppen Stachybotris og / eller ettervirkning av ”fogging” av boligen. Han er blitt ekstremt overfølsom særlig for eksos, men tåler mange andre lukter.

Har vår tids biokjemikere virkelig ikke funnet frem til noen analyser som karakteriserer slike pasienter?

Vennlig hilsen kollega

(2. februar 2009)

SVAR:

Hyggelig at også fagfolk har nytte av nettsiden. Du spør om noe vanskelig!

Jo, det er gjennomført en del avansert biokjemisk forskning i dette området. Det meste av denne forskningen dreier seg om pasienter med såkalt MCS som jo omfatter mange ulike tilfeller av kjemisk ,miljøintoleranse.  

Selv vil jeg helst ikke bruke den omstridte betegnelsen og har bare tilføyd ”MCS/IEI ” til ”kjemisk miljøintoleranse” for at personer som er opptatt av MCS, skal finne frem til disse dokumentene.

Noe av den viktigste nye forskningen er oppsummert av Pall i en artikkel  fritt tilgjengelig artikkel i pdf-format.

Andre forskere hevder bl.a. å ha funnet at MCS pasienter har forhøyede konsentrasjoner i plasma av substans P, VIP (vasoactive intestinal peptide) og NGF (nerve growth factor),  og at dette øker når de eksponeres for flyktige organiske komponenter (VOC) (Kimata H 2004).

Disse stoffene kan som kjent virke på mange måter og i flere organer. Substans P, for eksempel, kalles jo også smertesubstans og finnes ellers  særlig i ryggmargsvesken med nervesignaler til hjernen. Ved økning av dette stoffet (som vist bl.a. ved fibromyalgi) senkes smerteterslkelen og da kan lette berøringer føles smertefulle. VIP er en viktig faktor bl.a. i regulering av tarmens funksjoner

(Sist oppdatert 2. februar 2009)