MCS betegnelsen bør bort

Jeg har med interesse lest dine dokumenter om det du kaller kjemisk miljøintoleranse/MCS, for som lege i praksis har jeg et par pasienter med symptomer på det.

Det er flott alt du får til i pensjonsalderen, men det undrer meg litt at du bruker MCS i tillegg til kjemisk miljøintoleranse når MCS er en så omstridt betegnelse.

Jeg foreslår at du stryker /MCS og holder deg til kjemisk miljøintoleranse.

I all ærbødighet,en imponert kollega

SVAR:

Jeg er så enig, så enig!

Grunnen til å bruke betegnelsen /MCS tilføyd til «kjemisk miljøintoleranse» var at risikanter med de aktuelle tilstandene og deres leger neppe ville lese dokumenter om det til da ukjente begrepet kjemisk miljøintoleranse.

Jeg brukte det som agn! Risikantene ville neppe kjenne seg igjen uten MCS-betegnelsen.

Etter hvert sløyfer jeg den, for jeg liker verken betegnelsen eller litteraturen om den. For meg er det mye som taler for å kalle kjemisk miljøintoleranse også for kjemisk-sensorisk encephalopathi /K-SE som en parallell til betegnelsen for utmattelsessyndromet, myalgisk encephalopathi, ME.

En slik betegnelse (som iallfall leger forstår) retter oppmerksomheten på at tilstanden skyldes biokjemiske feilfunksjoner i hjernen knyttet til sensoriske fenomener. Da bør det være lettere å forstå mangfoldet i symptomer og individuelle reaksjonsmåter (jfr. undergrupper som jeg har skrevet om i boken Miljøhemming - en skjult funksjonshemming ).

(Sist oppdatert 6.mars, 2011, Kjell Aas©)