Betinget refleks

Betinget refleks er ikke noen egentlig overfølsomhe.t, men kan virke slik. Det er et naturlig nevrofysiologisk fenomen og ikke «noe psykisk noe╗.

Vi har alle erfart på forskjellige måter hvordan kroppen kan lære inn betingede reflekser. Er du sulten, kan lukten av stekt bacon eller grillet lammekotelett få munnen til å flyte av spytt; ja, bare tanken på det kan være nok. Slike innlærte reflekser er en del av vårt normale samspill mellom sansning og nervesignaler (nevrofysiologi).

Les om Det selvstyrte nervesystemet.

Når en og samme sansning gjentatte ganger kommer samtidig med en kroppslig reaksjonsmåte, virker det som innlæring slik at kroppen reagerer automatisk.

 Dette ble vist første gang av den russiske forskeren Pavlov i eksperimenter med hunder. Hver gang hundene ble foret, ble det ringt i en bjelle. Etter kort tid begynte spytt og magesafter på flomme når bjellen ringte uten at det kom noe mat. Tilsvarende innlæring forekommer også for uønskede reaksjoner. Bestemte lukter og tankerekker kan utløse uønskede kroppsreaksjoner - fra hodepine, magesmerter mm. og kvalme til hudkløe og astma. Hvor lenge eller mye bestemte sanseinntrykk må gjentas for slik nevrofysiologisk innlæring er individuelt. Ved kraftige inntrykk forkortes tiden.

Når det er lukter som utløser reaksjonene, kan det også skyldes feilkoplinger i nettverket mellom luktelappen og  det såkalte limbiske system i hjernen (det limbiske systemet hører til den mest primitive (opprinnelige) delen av hjernen, og kalles ofte dyrehjernen- les om duftintoleranse.)

Henrik Ibsen kjente godt till betingede reflekser slik det kommer fram i det selvbiografiske diktet:

 

Mindets Magt

«Hør, ved De hvordan en dyretæmmer

får lært sin bjørn hva den aldri glemmer?

 

I en bryggerkedel han binder dyret; -

så blir det tæt under kedlen fyret.

 

Imidlertid han på positivet

spiller for bamsen: " Fryd deg ved livet!"

 

Af smerte knapt kan den lodne sanse;

den kan ikke stå, og så må han danse,

 

og spilles siden den melodi ham,-

fluks farer en dansende djævel i ham -

 

**

Jeg selv sad engang i kedlen nede

under fuld musikk og forsvarlig hede

 

Og den gang brændte jeg mer end skindet;

og det går aldrig mig ud av mindet

 

Og  hvergang genklang fra den tid lyder,

det er som jeg bandtes i gloende gryder.

 

Det kendes som stikk under neglerødder;-

da må jeg danse på versefødder.»