Kronisk syk av innemiljøet

Kjemisk miljøintoleranse. Multippel kjemisk overfølsomhet (MCS). Idiopatisk miljørelatert overfølsomhet (IEI)

Andre betegnelser: Multippel kjemisk hypersensitivitetssyndrom , Multiple chemical sensitivity syndrome (MCS),(MCSS) 

(Vårt (KA) forslag, henholdsvis: Sannsynlig biokjemisk miljørelatert overfølsomhet", eller "Sannsynlig psykisk miljørelatert overfølsomhet")

  • Varierende og ofte diffuse symptomer som angis å opptre ved kontakt med, sansing av ulike kjemiske stoffer i meget lave doser.
  • Starter ofte etter betydelig eksponering for ett eller noen få kjemiske agens (ved uhell eller arbeidsulykke), men utløses etter hvert også av andre og helt ubeslektede kjemiske stoffer.
  • Ikke sammenheng med allergi eller  hyperreaktivitet, men kanskje med spesifikk kjemisk overfølsomhet
  • Det kan differensialdiagnostisk dreie seg om reell kjemisk intoleranse (med ukjent mekanisme), betinget refleks eller psykologisk / psykosomatisk avvik, stressreaksjon eller lignende når andre objektivt baserte diagnoser er ekskludert.
  • Etter grundig og kvalifisert vurdering kan eksperter på området vanligvis angi med stor grad av sannsynlighet hvilke av disse årsaksmekanismene som hovedsakelig ligger bak en gitt pasients reaksjoner.
  • Det finnes ingen objektive diagnostiske kriterier eller vitenskapelig holdbare metoder for å bevise eller motbevise ”sannsynlig biokjemisk multippel kjemisk overfølsomhet” - ei heller at det evt skulle være noe "rent psykisk".

Mens IEI egentlig omfatter alle typer og grader av uforklarlig miljøintoleranser, er MCS en spesiell og ekstrem intoleransetilstand der diagnosen er omstridt, men  nå brukes med noe forbehold i yrkesmedisin. Uansett mekanisme er pasienten sterkt plaget og må møtes med all mulig forståelse og innsats for å finne løsninger.

Typisk klinisk bilde: pasienten har vært eksponert for et bestemt eller flere kjemiske stoff i yrkessammenheng gjerne over ganske lang tid. Alternativt kan pasienten være eksponert for meget høye konsentrasjoner i forbindelse med et arbeidsuhell/ulykke. Enkelte pasienter synes å rammes av dette etter eksponering for avgasser i nymalte rom og i kontorlokaler med spesielt dårlig inneklima, men der det ikke kan utpekes et enkelt kjemisk agens som årsak. Det samme skjer for noen etter langvarig eksponering i fuktskadet bolig med muggsoppvekst.  

Et vanlig symptom er ekstrem og uforklarlig tretthet. Noen føler seg helt utslått - omtrent som ved en forgiftning. Det kan utvikle seg respirasjonsproblemer, slimhinneproblemer, allment uvel, svimmelhet, kvalme, hodepine, følelse av å være rar i hodet, forvirringstilstander, konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt etc.

Til å begynne med kommer symptomene bare ved eksponering i det opprinnelige inneklimaet eller for de(t) utløsende agens. Det er viktig at pasienten unngår fortsatt eksponering for å unngå videre utvikling av intoleransen.  

Etter hvert kan symptomer opptre også når pasienten eksponeres for andre kjemiske stoffer (med eller uten lukter) uten at det dreier seg om kjemisk like forbindelser og dette kan også utvikle seg til intleranser overfor kjemiske substanser i mat og drikke. Slik kan  MCS bli omtrent invalidiserende i et vanlig samfunn.   

Pasienten må eliminere kontakt med de aktuelle utløsende agens som eneste behandlingsalternativ, og det kan komme sekundære psykosomatiske tillegg.

Mekanismene er helt ukjent, men kan dreie seg om spesifikk kjemisk overfølsomhet (SKO) i den initiale fase, evt skade av enzym(er) som kan påvirkes av flere kjemiske stoffer utenfra, betingede reflekser (på lukter), andre nevrologiske eller psykosomatiske mekanismer. Det er enighet om at sykdomsbildet finnes hos et antall pasienter – og at det synes å være en økende tendens i forekomsten.

Det er uenighet om sykdomsbildet representerer noe unikt syndrom, og om de skyldes en toksisk/kjemisk påvirkning. De fleste heller til at det er ulike kombinasjoner av   fysiske, kjemiske, nevrogene eller psykiske fenomener. 

Med bakgrunn i viten om ulike biokjemiske fenomener i menneskets kropp, er det flere biokjemiske forklaringsmodeller som burde utforskes. Dette er imidlertid uhyre vanskelig ikke minst fordi pasientantallet er lavt og pasientene spredt. På den helt motsatte side blir det hevdet at MCS er en tros- sak styrket av en ”økologisk subkultur”. Det er imidlertid ny forskning som tyder på at tilstanden skyldes spesielle biokjemiske mekanismer. Dette er sammenfattet i serien om Kjemisk miljøintoletranse anno 2009 i www.inneklima.com

-Det kan dreie seg om forskjellige mekanismer hos ulike pasienter. Diagnose og differensialdiagnostikk er ressurskrevende og vanskelig.

Flere muligheter, fra rent kjemisk til rent psykisk. Det kan differensialdiagnostisk dreie seg om reell kjemisk intoleranse (av ukjent natur), betinget refleks eller psykologisk / psykosomatisk avvik med frykt for ukjent kjemi (”kjemofobi”), stressreaksjon eller lignende når andre objektivt baserte diagnoser er ekskludert.

I befolkningen vil det alltid være et antall personer som risikerer å utvikle sykdommer på grunn av skadelige belastninger i innemiljø. Forekomst og grad av sykdom vil øke med belastningen i gitte miljøer. Stilt overfor den enkelte pasient med symptomer på etablert IEI, vil den kvalifiserte undersøker stå igjen med to alternative grunnlag for sykdommen etter at andre definerbare diagnoser er ekskludert:

  • dominerende psykisk grunnlag (A).
  • dominerende biokjemisk grunnlag (B).

Det vil alltid dreie seg om kombinasjoner av dette siden kroppslige og psykologiske fenomener er knyttet sammen på mange måter. Innenfor en gruppe av pasienter med IEI må undersøkeren gå ut fra at det finnes alle varianter av slike kombinasjoner.

 

(Fig. K. Aas, hentet fra www.inneklima.com ©)

Undersøkerens oppgave er å finne ut hvilken variant den aktuelle pasient tilhører i utgangspunktet for eksponering:

  • dominerende psykologiske mekanismer -(A)
  • dominerende biokjemiske mekanismer   -(B)

 Det betyr at tilstanden krever en nøktern og systematisk vurdering med undersøkelser for å skille tilstanden fra andre mulige differensialdiagnoser. Når tilstanden er etablert og er i provokasjonsfasen, kan vi forutsette at det hos begge typer pasient vil opptre sekundære psykiske trekk knyttet til plagene i tillegg til hvordan det var i utgangspunktet.

Etter grundig og kvalifisert vurdering kan eksperter på området vanligvis angi med stor grad av sannsynlighet hvilke av disse årsaksmekanismene som ligger bak en gitt pasients reaksjoner.

Etter slik vurdering foreslår undertegnede betegnelsen miljøavhengig biokjemisk patofysiologi eller "sannsynlig biokjemisk "miljøavhemngig overfølsomhet” når det er sannsynliggjort at det dreier seg om en reell kjemisk intoleranse. På den annen side foretrekker jeg betegnelsen "sannsynlig psykosomatisk miljøavhengig overfølsomhet” eller en annen psykologisk orientert betegnelse. Betegnelsen "multippel kjemisk hypersensitivitet (MCS)" burde helst utgå.

Anamnesen (sykehistorien) er karakteristisk. Det er ingen annen kjent sykdom med et slikt forløp, men det må gjennomføres grundig samtale og undersøkelse for å sikre at det ikke samtidig foreligger foirverrende sykdomstilstander. MCS forutsetter med andre ord  langvarige g/eller gjentatte konsultasjoner hos legen.

Det finnes ingen objektive diagnostiske kriterier eller vitenskapelig holdbare metoder for å bevise eller motbevise ”sannsynlig biokjemisk multippel kjemisk overfølsomhet” eller "sannsynlig psykosomatisk miljøavhengig overfølsomhet”.

En hypotese er at det kan dreie seg om en neurotoksisk reaksjon, men det finnes flere hypotetiske forklaringsmodeller.

En omfangsrik rapport (2002/2003) fra Miljøstyrelsen i Danmark gir en meget god oversikt over denne tilstanden som rapporten angir kan finnes hos oppunder 1% av befolkningen. Det er grunn til å anslå en meget lavere forekomst i Norge, men "MCS" griper alvorlig inn i livet for dem som rammes.

Her følger oppsummeringen fra rapporten:

" Ny viden om duft- og kemikalieoverfølsomhed (MCS)
Op imod 1% af den danske befolkning er ramt af MCS - Multiple Chemical Sensitivity, også kaldet duft- og kemikalieoverfølsomhed. Det skønnes i en ny rapport, som Miljøstyrelsen har fået udarbejdet. Rapporten er den første herhjemme, som peger på eksistensen af det nye sygdomsfænomen MCS. Den vigtigste forholdsregel over for MCS er at begrænse udsættelse for kemikalier både i høje og lave koncentrationer.
Hos nogle medfører MCS ubehag af og til. Hos andre er der tale om en kronisk tilstand med svært invaliderende symptomer.

Rapporten konkluderer, at MCS kommer til udtryk ved at nogle mennesker oplever kraftige gener, når de bliver udsat for kemiske stoffer i lav koncentration.
Tilstanden forløber formodentligt i to faser, hvor en første og kraftigere påvirkning med kemiske stoffer baner vejen for en øget følsomhed. Herefter kan ny påvirkning med dufte eller kemikalier - selv ved meget små koncentrationer - fremkalde gener. Disse viser sig typisk som symptomer fra centralnervesystemet (hovedpine, svimmelhed, træthed) samtidig med, at der også er symptomer fra andre organer, f.eks. luftvejene, hud, fordøjelsessystemet, led og muskler (f.eks. vejrtrækningsbesvær, smerter og irritationstilstande).

"Jeg håber, at rapporten kan bidrage til en større forståelse for problemet hos både myndigheder, behandlere og i befolkningen, og at den på længere sigt kan være med til at forebygge opståen af MCS, og forbedre tilværelsen for de MCS-ramte", udtaler Miljøstyrelsens direktør Steen Gade.
Vi kender ikke de præcise årsager til, at MCS opstår, men tilstanden optræder sandsynligvis som følge af flere forskellige faktorer. Meget tyder på, at MCS fortrinsvis udvikles hos mennesker, der i forvejen er særligt følsomme over for udefra kommende miljøpåvirkninger. Mange af de personer, der lider af MCS, kan formodentlig ikke helbredes.

"Rapporten viser også, at vi alle sammen selv kan forsøge at forebygge MCS ved generelt at begrænse anvendelsen af kemiske stoffer i hverdagen - og særligt den unødvendige kemi", siger Steen Gade.
Rapporten angiver, at hvis man vil forebygge MCS, skal man undgå udsættelse for høje koncentrationer af kemiske stoffer i hjemmet og på arbejdspladsen, f.eks. ved afdampning af opløsningsmidler efter maling af store overflader samt ved sprøjtning i lukkede rum med f.eks. aerosoler med stort indhold af opløsningsmidler. I forhold til forbrugerne er der regler, som begrænser anvendelse af opløsningsmidler i hjemmet.

For de MCS-ramte kan tilværelsen forbedres, hvis vi alle begrænser anvendelsen af især fordampelige stoffer, herunder duftstoffer (parfume) i forbrugerprodukter og indendørs anvendelse af produkter på sprayform.
Miljøstyrelsen vil sammen med Indenrigs- og Sundhedsministeriet vurdere behovet for initiativer, som følge af den gennemførte udredning”.

Behandling krever full forståelse av sykdommen  hos den enkelte pasient,

Dreier det seg om dominerende biokjemiske avvik, er det påkrevd at pasienten innreder sitt hjem uten  avgasser (dufter) som erfaringsmessig utløser plagene. Samtidig bør pasienten best mulig uinngå slike dufter på  andre vanlige oppholdsteder .

Det er vanskelig!

Noen få pasienter forteller at de blir meget bedre ved å legge om til kost med minst mulig kjemiske tilsetninger, men dette har ikke vært bekreftet med forskning.

Dreier det seg om dominerende psykiske årsaksforhold, må behandlingen rettes mot disse.

Det er også vanskelig, samtidig som en ikke kan unngå at tilstanden uansett hovedårsak, virker inn på psyken hos de fleste.

Se Kjemisk miljøintoleranse del 1

Litteratur

Das-Munshi J, Rubin GJ, Wessely S. Multiple chemical sensitivities: A systematic review of provocation studies. J Allergy Clin Immunol; 2006; 118.6:1257-1264.

Binckley K, Kutcher S. Panic response to sodium lactate infusion in patients with multiple chemical sensitivity syndrome J Allergy Clin Immunol 1997; 99:570-5.

Lenznoff A. Provocation challenges in patients with multiple chemical sensitivity. J Allergy Clin Immunology 1997;99:438-42

Multiple chemical sensitivity: a 1999 consensus. Arch Environ Health 1999;54:147-9

Staudenmayer H Multiple chemical sensitivities or Idiopathic environmentl intolerances: Psychophysiologic foundation of knowledge for a psychogenic explanation. J Allergy Clin Immunol 1997;99:434-7.

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas©)