Uvitenhet hos leg og lærd

Nesten alle som plages av allergi og / eller annen overfølsomhet (intoleransereaksjoner) kan fortelle om problemer og vansker på grunn av manglende kunnskap både hos helsepersonell og hos folk flest. Manglende viten betyr manglende forståelse og ofte misforståelser. Det gjør livet meget vanskeligere og blir en viktig faktor i problemfloker som mange sliter med.

Ufullstendig og sviktende forskning, men kunnskapsmengden øker på godt og vondt

Over hele verden foregår det forskning, og hvert år publiseres det tusenvis av artikler med ny informasjon innenfor dette feltet.

Mengden er ikke overkommelig for en enkel leser. Det er også stor forskjell på hvor god eller dårlig forskningen og publikasjonene er. Vurdering av kvalitet og sannhetsverdi forutsetter vitenskapelig trening og dyp innsikt i det aktuelle tema. Lettvint og ukyndig lesning fører ofte inn på gale veier til feiltolkninger, myter og meningsløse trosretninger. Media er med på å spre og forsterke sånt. Dessverre hender det at også helsepersonell fanger opp og fester seg ved slike feiltolkninger.

De fleste har forståelse for at forskning og vitenskap ikke har nådd langt nok og at det er langt frem til veis ende i dette mangfoldige og kompliserte feltet. Mange spørsmål står ubesvart om samspillet mellom arv, vår fabelaktige indre kjemi, varierende kostfaktorer og nærmiljø under stadig endring.

Slik vil det også forsette å være, dels fordi det stadig dukker opp nyskapte miljø komponenter, og dels fordi forskning i dette området enten er nedprioritert eller er for vanskelig og ressurskrevende.

Uvitende helsepersonell

Leger, sykepleiere og annet helsepersonell har en lang og grundig utdannelse bak seg, men det er ikke mulig for noen å ha detaljert kunnskap om alt det som kan skje i og med menneskekroppen.

Mange får med seg viktig lærdom om overfølsomhetsreaksjoner og hvordan det er å ha slike plager, men langt fra alt. Hva de vet etter hvert vil også være avhengig av hvor de har fått undervisningen. I dette er det stor forskjell på undervisningssteder både i Norge og andre land. Undervisning om miljøforhold som kan bety mye for pasientene, er svært mangelfull de fleste steder.

I praktisk arbeid og møte med forskjellige pasienter og kolleger opparbeides mye mer kunnskap og erfaring, men hver ny pasient kan representere helt nye utfordringer både til kunnskap, evne til å lytte og skille ut hva som er troverdig eller ikke. Vet man for lite fra før, kan man ta grundig feil. Det er ofte her problemer oppstår for pasienten.

Pasienten forventer at legen/sykepleieren kan gi meningsfulle råd og hjelp. Ellers ville det jo ikke vært noen grunn til  å oppsøke dem. Legen og sykepleieren reagerer ut fra kunnskap som svært ofte er mangelfull i forhold til den spesielle, individuelle situasjonen (det hører jo til manglende kompetanse at man ikke er klar over at man mangler den nødvendige kompetansen). Det må skjære seg når det er slik, og det hender svært ofte.

Med vår tids muligheter til å hente informasjon på internett har mange pasienter allerede skaffet seg flere detaljkunnskaper om sine plager enn det legen og sykepleier sitter inne med. Det kan forverre situasjonen og særlig når pasienten og/eller helsepersonen hver på sin side har funnet og festet seg ved vitenskapelig tvilsom «informasjon».

Noen leger og sykepleiere unngår slike konflikter ved å si til pasienten at de dessverre tror de vet for lite om akkurat det konsultasjonen gjelder. Slik åpner de for å skaffe seg tid til å studere saken nærmere eller til å henvise pasienten videre til spesialist som (kanskje!) vet mer. Men det skal faglig styrke og tyngde til hos en fagperson for å si «Jeg vet ikke».

På den annen side er det faglig svakt å prøve å stille en diagnose uten å ha kunnskap og kvalifikasjoner for akkurat den.

Heldigvis oppnås etter hvert et brukbart samspill og gjensidig forståelse mellom pasient og helsepersonell når hver part ser sin egen og den annens begrensninger. Da kan de faktisk hjelpe hverandre med å skaffe frem informasjon og snakke sammen om hvor relevant og brukbar den informasjonen er i det gitte tilfellet.

Manglende kunnskap og forståelse hos folk flest

Mange - kanskje de fleste - opplever som aller vanskeligst forhold til mer eller mindre nære mennesker med holdninger og reaksjoner som skyldes uvitenhet.

Manglende kunnskap kan føre til at det ikke blir tatt nødvendige hensyn til allergier og annen overfølsomhet. Da økes risikoen for forverring av eksem, elveblest, astma, magesjau, eller andre plager som kan bli voldsomme og/ eller vare lenge.

Fordi manglende kunnskap og misforståelser oppleves så hyppig, føles det utrygt og vanskelig å overlate barnet til andres ansvar for kortere eller lengre stunder. Det føles tryggere å holde seg hjemme enn å skaffe barnepass for å kunne ta imot en invitasjon fra venner eller annen atspredelse hjemmefra. Hvor trygt er det for barnet i bursdagsselskap hos venner, hos dagmamma, i barnehage og skole? Hvor trygt er det i en sykehusavdeling?

Stilltiende hentydninger eller klart talte utsagn som tolkes som beskyldninger om overbeskyttelse, hysterisk forsiktighet, feilaktig oppdragelse eller mishandling av barn kan såre en forelder dypt og skape avstand.  Det er særlig vondt og vanskelig når det oppleves i forhold til nære familiemedlemmer eller venner, men også i forhold til naboer og mennesker man møter tilfeldig - og i helse- og sosialtjenester. 

Gode råd:

  • Ikke forvent at lege, sykepleier eller andre fagpersoner har tilstrekkelig detaljert kunnskap om slik overfølsomhet som du ønsker råd om og hjelp til!
  • Er du selv en slik fagperson, så kjenn og innrøm din begrensning
  • Prøv å skaffe deg selv mer kunnskap og vit hvor du kan finne mer kunnskap ved behov, men hold deg til rimelig sikker («kvalitetssikret») informasjon.
  • Ta med en kopi eller utskrift av dokumenter som du mener passer for deg eller ditt barn, når du skal til lege, sykepleier eller liknende
  • Vær med på å spre kunnskap, men uten å dytte den på andre i tide og utide.
  • Prøv å formidle generell kunnskap slik at det virker interessant. (Din egne plager er vanligvis ikke særlig interessante for andre enn deg selv!)

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas©)