Vanlige vaksinasjonsprogrammer tåles av de flest

Dette dokumentet handler om vaksiner mot smittsomme sykdommer og ikke om allergivaksinering (hyposensibilisering) som er noe for seg selv. Utvikling av vaksiner mot smittsomme sykdommer er sannsynligvis det beste som har skjedd i forebyggende helsearbeid ved siden av generelle hygieniske tiltak. Ordet vaksinasjon er opprinnelig avledet av det latinske ordet for ku, vacca.

Slik ble det fordi det ble brukt kukopper i det første eksperimentet som førte til dette forebyggende prinsippet som har reddet millioner av liv. Kukopper smitter fra dyr til dyr og forekommer også hos små dyr. Sykdommen kan også smitte mennesker, men er ikke så farlig som det koppeviruset som herjet i middelalderens koppeepidemier med mange dødsfall og vansiring av dem som overlevde.

Den engelske legen Jenner brukte væske fra vablene på en budeie med kukopper. Det sprøytet han i huden på en gutt.( Eksperimentet var egentlig ikke etisk forsvarlig; han burde heller brukt en frivillig voksen, men valgte vel slik fordi det særlig var barn som døde i koppepidemiene).

Seks uker etter denne første «vaksinasjonen» smittet dr. Jenner sin lille pasient med væske fra blemmene på en koppesmittet voksen. Gutten holdt seg frisk. Dette var i 1796 og ble beskrevet i publikasjoner 1798-1800.

Koppevaksinering startet i bredere skala verden over. I Norge ble slik vaksinering påbudt i 1810 og var med i det offentlige vaksinasjonsprogrammet helt til1976. Utviklingen har vært rask og livreddende. Nå kan befolkningene beskyttes mot en rekke alvorlige sykdommer. I utviklingsland er det bare svak økonomi og analfabetisme som er til hinder.

I Norge har vi nå et omfattende program for frivillig vaksinasjon mot sykdommer som truer helsen i vår del av verden og omtales detaljert i Folkehelseistituttet foreldrebrosjyre om vaksiner.

Det norske vaksinasjonsprogrammet er omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening,

I tillegg kommer det hvert år tilbud om vaksine mot aktuelle typer av influensa. Folkehelseinstituttet tilbyr 24 vaksiner inkludert vaksiner mot andre sykdommer som kan bety risiko når man reiser til utsatte områder i utlandet

Veiledning for helsepersonell foreligger i Vaksinasjonsboka . Den har mye stoff som er interessant og nyattig lesning ikke minst for motstandere av vaksinering der motstanden ofte skyldes manglende kunnskap 

Prinsippet: styrke immunforsvaret

I prinsippet går vaksinasjon  ut på å stimulere immunforsvaret med noe som likner det aktuelle smittestoffet (bakterie eller virus) uten å overføre smitte . Vanligst er  å sprøyte inn smittestoffet i en svekket form som ikke kan gi sykdom, men har beholdt smittestoffets  viktige immunologiske kjennemerker (antigener og epitoper). Da bygger immunforsvaret   opp et beredskap som øyeblikkelig trer i funksjon hvis og når pasienten eksponeres for det aktuelle smittestoffet.

Takket være vaksiner er alvorlig sykdom, dødsfall og invaliditet på grunn av infeksjonssykdommer betydelig redusert i mange befolkninger. Standard (rutine) vaksinasjonsprogrammer for barn, unge og voksne og  individuelle opplegg mot smitte ved reiser til  fremmede land gir god beskyttelse mot  mange, farlige smittsomme sykdommer. Eksempler på det i Norge er at sykdommer som difteri, tuberkulose og poliomyelitt er så godt som utryddet.

Dessverre er dette ikke kommet langt nok for  fattige mennesker i befolkninger som ikke har økonomiske muligheter for fullverdig forebyggende tiltak. I slike befolkninger dør fortsatt tusener hvert år for eksempel av barnesykdommen meslinger.

Vaksineprogram

Folkehelsa har en oversikt over standard vaksineprogram for ulike livsfaser . Det er temmelig likt programmer i andre industriland som bl.a. USA.

Noen vaksiner gir livslang beskyttelse, andre vaksiner må følges opp med en eller flere gjentatte doser med måneders eller års mellomrom. nfluensavaksine,  må gis hvert år. Det er fordi forskjellige virus dominerer influensaepidemier fra år til annet.

Innhold i vaksiner

For å fremstille vaksiner blir de aktuelle smittestoffene og de svekkede variantene av disse dyrket frem i store mengder. Ulike bakterier og virus krever særlig tilpassede dyrkningsmedier.

For bakterier brukes ofte agar. Det er en geleaktig substans (polysakkarid) som utvinnes av visse rødalger. Det brukes også gelatin.  Det er et protein som er utvunnet fra blant annet knokler og bein fra dyr og fra fisk. Gelatin inneholder ca 90% proteiner og 10% vann. Dyrkningsmediet kan være tilsatt forskjellig slags proteiner, evt serum eller serumkomponenter (som bl.a. albumin) fra mennesker eller dyr.

Virus kan formere seg i nne i levende celler og dyrkes frem i cellekulturer. Cellene som brukes for fremstilling av influensavaksine  kan være primitive varianter fra kyllingfostre i hønseegg

Selv om det gjennomføres nitide ”vaskeprosesser” i vaksineproduksjonen kan den ferdige vaksinen inneholde spormengder av stoffene i dyrkningsmediet. Dette tåles av de fleste, men ikke ved uttalt allergi mot slike forurensninger som omtalt i dokumentet Reaksjoner på vaksiner.

Vaksiner er også tilsatt spesielle konserveringsmidler. Vanlig er merthiolat som er et  preparat med kvikksølv i meget lav konsentrasjon. Dette innholdet er en grunn til at personer som er sterkt engasjert i naturmedisin unnlater å vaksinere seg og sine barn til tross fro at helsemyndigheter forsikrer oss om at   at vaksiner med merthiolat ikke medfører helserisiko.

Det å unnlate de vanlige barnevaksinasjonene  gir ikke bare personlig økt risiko for å bli smittet av alvorlig sykdom, men kan også bli et folkehelseproblem med økt smittefare for andre.

Noen vaksiner kan inneholde lave konsentrasjoner av antibiotika som bl.a neomycin. Neomycin finnes i  en del kosmetikk, kremer og salver  og kan føre til kontaktallergisk eksem.

Det kan finnes bl.a. i influensavaksine i konsentrasjoner omkring 0.025 mg pr dose. Det kan  representere en viss risiko ved sjeldne tilfeller av atopisk hyperallergi mot neomycin  og beslektede stoffer. Ved kontaktallergi er den eneste risiko at det kommer en  litt langvarig reaksjon med en lokal papel (hudknute) på injeksjonsstedet.

Tross disse forurensningene blir vaksiner tålt av de aller fleste, og også av personer med allergier eller annen overfølsomhet. Injeksjonene kan gi litt øm lokal hevelse, av og til også i kjertler som drenerer injeksjonsstedet ekesmpelvis i armhulene. Det kan også følge med litt feber..Det er forbigående og egentlig et godt tegn på at immunsforsvaret er i funksjon. Slike reaksjoner på en tidligere vaksinasjon er ikke kontraindikasjon for å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet.

Med kjennskap til innholdet i de forskjellige vaksinene, foreligger det imidlertid absolutt kontraindikasjon for bruk på personer med visse allergier og helsereaksjonsmåter ved overfølsomhet som understreket i dokumentet om vaksinereaksjoner.   

Personer som har kjent allergi eller annen intoleranse mot noe som kan finnes i vaksinen, og personer som har opplevd bivirkninger ut over de nevnte forbigående, lokale reaksjoner, bør undersøkes av allergispesialister mhp trygg bruk av flest mulig aktuelle vaksiner. Hos mange kan det føre frem til trygg gjennomføring av nødvendig vaksinering,

Detaljerte forskningsbaserte anbefalinger finnes i et dokument som er utgitt i fellesskap av ”The Joint Task Force on Practice   Parameters” som representerer the American Academy of Allergy, Asthma and Immunology (AAAAI), the American College of Allergy, Asthma and Immunology (ACAAI), og  the Joint Council of Allergy, Asthma and Immunology.  Det foreligger som eget supplement på 14 sider til Annals of Allergy, Asthma and Immunology , Volum103: nr 4, 2009: Adverse reactions to vaccines. 

Dokumentet gir både generelle anbefalinger og råd som er spesifikke for de vanligste vaksinene inkl. anbefalt gjennomføring av hudtesting og analyser av IgE-antistoffer og antistoffer med mulig beskyttende effekt mot vaksiner og de enkelte komponentene i vaksinene, samt råd om gjennomføring av vaksinasjon og situasjoner og forhold der det er best  å unnlate vaksineringen. Tidlig i teksten angis hovedbudskapet slik:

 1. Har tidligere vaksine gitt reaksjon som mht type og forløp gir mistanke om anafylaksi eller er det en sykehistorie om mulig anafylaktisk reaksjon på andre injeksjoner eller matvarer, spesielt gelatin, egg, kylling eller gjær?.

2 A. Hvis JA: gjennomfør hudtesting med vaksinen og vaksinekomponenter (gelatin, egg, kylling eller gjær)  

2 B. Hvis NEI :gjennomfør vaksineringen med mindre det foreligger  annen kontraindikasjon ( som for eksempel mistanke om encefalitt etter kikhostevaksine). Observer personen i 30 minutter etter injeksjonen

2 A a  Hvis hudtest er positiv, gi evt. vaksinen i graderte doser under full anafylaksiberedskap (eller unnlat vaksineringen).   

2A b Hvis hudtest er negativ: gjennomfør vaksinering på vanlig måte. Observer personen i 30 minutter etter injeksjonen

Hvis  en må gjenta en vaksineinjeksjon eller gi graderte doser anbefales å analysere serums innhold av IgG-antistoffer for å kunne angi beskyttende nivå (protective level) med hjelp av tabellen:

Vaccine Protective level of IgG antibody:

  • Diphtheria 0.1 IU/mL
  • Haemophilus influenzae type B 0.15 g/mL
  • Hepatitis A 10 mIU/mL
  • Hepatitis B surface antibody 10 mIU/mL
  • Measles (rubeola) 120 mIU/mL (PRN titer)
  • Polio (inactivated) 1:8 neutralizing antibody titer
  • Rabies 0.5 IU/mL (VNA titer)
  • Rubella 10 IU/mL
  • Tetanus 0.1 IU/mL11Yellow fever 0.7 IU/mL

Abbreviations: IU, international units; mIU, milli-international units; PRN, plaque reduction neutralization; VNA, virus-neutralizing antibodies

Dette dokumentet har en oversikt over tilsetninger i de aller fleste vaksiner og er mer detaljert og informativt enn det vi kan finne hos Folkehelseinstiuttet.

Det burde finnes hos og leses av alle leger som håndterer vaksinasjonsprogrammer. Nettversjonen er tilgjengelig bare for faste abonnenter, men er i høy grad verd de få kronene det koster å få tilgang.

Bivirkninger

Etter bruk av en spesiell vaksine mot svineinfluensa, er det rapportert bekymringsfullt mange tilfeller av narkolepsi.

Bivirkninger av kvikksølv brukt i vaksiner?

Det har vært hevdet at det foreligger sammenheneng mellom kvikksølv i vaksiner og forekomst av autisme, men redaktøren har forgjeves lett etter pålitelig informasjon om dette. Det foreligger derimot en rekke artikler som viser at det ikke finnes noen sammenheng mellom forekomst av autisme og vaksinasjon med vaksiner som inneholder kvikksølvforbindelser.

Den strengt vitenskapelige databasen Cochrane har gjennomgått en rekke artikler om vaksinen spesielt med henblikk på autisme uten å finne noen sammenheng.

(Sist oppdatert 3. februar, 2012, Kjell Aas©)