Spedbarnseksem og psyke

Det er ikke vanskelig å sette seg inn i hvor vanskelig det kan være å ha eksem, og at eksem både kan ha psykologiske følger og at psykiske forhold kan virke inn på eksemet.

Dette kan begynne allerede noen få uker etter fødselen. Det å ta opp ungen etter nattesøvnen skal være en gledestund, men blir ikke ren glede når barnet har kommet til med neglene og  klort ansiktshuden. Til blods. Om kløen er sterk nok, kan ungen også vri og gnikke ansiktet mot underlaget så lenge og kraftig at eksemet blør. Ikke sjelden er underlaget blitt blodig gjennom natten, og ungen ser ille ut. Ansiktseksemet er også vanskelig å behandle ikke minst fordi en der må være ekstra varsom med kortisonmidler. 

Å kle av spedbarnet og stelle det på stellebordet skal også være en kosestund for barnet og mor/far sammen. Men når ungen med eksem kles naken, vekkes kløen av  temperaturendringen. Da vil spedbarnet gnikke og vri seg mot underlaget, krafser over  det kan komme til med begge armene, og det er utrolig hvordan de myke bena kan gnisse mot hverandre. Det kan være veldig vanskelig å få skiftet bleie og vaske det som skal vaskes samtidig som en skal hindre kloringen. Det kan føles som den lille har enda flere armer enn en indisk gudinne med 8 armer.  Det blir mindre muligheter for avspendt kos.

Her kommer ordningen med pappapermisjoner godt med. Når begge foreldre er sammen om stellet, går det uendelig mye greiere og det blir den kosen som alle har behov for, lyst på og glede av.

I spedbarnstiden er huden særlig viktig. Spedbarnet trenger myke og varme sansninger av kontakt med foreldre og andre gjennom huden. Mor og far formidler mye av sin kjærlighet gjennom spontane kjærtegn, og hendene signaliserer ømhet og omsorg. Er eksemet uttalt, blir dette kontrollert og mer forsiktig.

I tillegg kommer usikkerhet på hvorfor barnet får eksem, og ikke sjelden en slags uklar skyldfølelse hos mor. Foreldrene uroer seg over at de kanskje gir barnet galt stell og gal kost. For mor som ammer dukker spørsmålene opp om hun har spist noe som barnet ikke tåler. Usikkerhet i valg av kremer og salver og hvordan eksemet skal behandles etter hvert som det endrer seg, er vanlig.  Foreldrene som har sett for seg å få et lite barn med myk og fin hud, kan oppleve skuffelse, maktesløshet, fortvilelse og sorg.

Her betyr de råd, veiledning , støtte og oppmuntring som de kan få av lege og sykepleier, mye.  Praktisk situasjonsavhengig veiledning  er avgjørende. I dette må en søke å unngå all unødig bekymring. Foreldrene må lære seg å se på eksemutslagene som en slags tekniske utfordringer  og lære hudbehandlingen. Ut over det må de se barnet som den skjønne skapningen hun eller han er,  så barnet oppfatter deres hengivenhet, kjærlighet og stolthet.

Mye av barnets oppfattelse av andres kjærlighet går gjennom huden, gjennom kjærtegnene og intim hudnærhet, kyss og klemming og å hvile huden mot mors og fars og søskens hud. Spedbarnet har behov for nettopp denne hudkontakten.

Når ansiktshuden er sår og væskende eller klissen av salver, skal det ekte kjærlighet til for å gi slik hudkontakt.  Mor og far gir det, men far må være varsom så ikke skjeggstubbene hans vekker kløe eller skrubber opp eksem. Han må gni kinnet medhårs og aldri mothårs.

Se også  Småbarnseksem og kløe og problemfloke

Gode råd

  • Nybakte foreldre bør søke råd hos lege og/ eller sykepleier når spedbarnet får eksem
  • La ikke eksemet og utseendet av huden dominere forholdet til barnet
  • Der det er to foreldre, må begge to delta aktivt i stell og behandling