Bakteriemangel gir allergi?? Hygieneteorien

En samlet forskning tyder på at sterk påvirkning av smittestoffer (dårlig hygiene) i nyfødthetsperioden kan kople om sider av immunforsvaret med mindre tendens til å lage IgE-antistoffer. Smittestoffene (bakteriene) stimulerer immunforsvaret vårt til å lage IgG-antistoffer til beskyttelse. Da leder bakteriene fra miljøet immunologien til spedbarnet inn  på et IgG-spor og ikke inn på IgE-sporet (med atopisk allergi)  selv om arv disponerer for atopisk allergi.

Dette skyldes spesielle (men kompliserte) forhold i immunsystemet.

Spesielle celler (henholdsvis Th1 og Th2) kan pense kjeden av immunreaksjoner inn på et spor som ender med mye IgE produksjon og atopisk allergi, eller på et spor uten det. Det er sannsynlig at noen spesielle bakterieinfeksjoner eller bakterier i tarmen med Th1 kan pense reaksjonen vekk fra allergiutviklingen (IgE + IgG).

Det er mye som tyder på at bakterienes giftstoffer - endotoksiner -  påvirker den gunstige prosessen. Blant annet tyder forskningen på at endotoksiner i husstøv (som kommer fra en del bakterier) kan ha en slik effekt (Gereda et al, The Lancet 2002). Endotoksin fra ulike bakterier kan ha noe forskjellig effekt på dette. Mekanismene bak dette begynner å bli klarlagt.  

Det er forskning som  tyder på at dette er doseavhengig. Et visst (ukjent) nivå av eksponering for endotoksiner (1) og mykotoksiner (2) kan bidra til beskyttelse, mens større doser kan virke forverrende.

Nivået av endotoksiner holder seg ganske jevnt i madrasser og barn har mye nærkontakt med dette hvert døgn. Ved særlig mye endotoksiner i støv fra barns madrasser er det vist en viss beskyttelse mot utvikling av atopiske sykdommer (men ikke ikke-allergisk astma) også hos skolebarn (6-13 år).  Vi vet ikke om dette er fordi de ble utsatt for endotoksinene spesielt i spedbarnsperioden, eller om også særlig langvarig eksponering senere i livet kan virke på denne måten.

Det også en del forskning som viser noe tilsvarende for barn med nær kontakt med dyr allerede fra tidlig etter fødselen. Noen av disse blir beskyttet mot allergi (men noen av dem blir allergiske mot det aktuelle dyret). Beskyttelse mot allergi forklares gjennom hygieneteorien: nærkontakten med dyr fører med seg slikking og andre overføringer av bl.a. jordbakterier.  

Det er også rapporter om at barn som blir født inn i en stor søskenflokk (med mer smitte enn andre) har noe mindre risiko for å bli allergiske enn andre.

Dog er det også en stor undersøkelse som har vist at kontakt med mange eldre søsken og med barn i barnehage kan redusere risiko for pollenallergi med høysnue, men samtidig øker risikoen for utvikling av astma! (Se Artikkel i Thorax).

Syke av bakteriemangel?

På den annen side gir sannsynligvis særlig (ekstremt) god hygiene i nyfødthetsperioden økt risiko for utvikling av symptomer på atopisk allergi. Det var et oppslag i NRK Schrødingers katt om dette i 2002: Syke av bakteriemangel.

Mye forskning tyder på at det er spesielle bakterier i tarmen som særlig er med på å styre utvikling i retning allergi eller beskyttelse mot allergi. Forskerne er underveis.

Hittil kan det se ut som melkesyrebakterier (lactobacillus) som finnes i bl.a. jogurt, kan ha en gunstig effekt - men litt usikkert er også dette.

På den annen side har en dansk undersøkelse vist at tidlig infeksjon med noen tarmbakterier kan ha den motsatte virkning. Matvarebårne bakterier som Compylobacter jejuni, Clostridium difficile og Yersinia enterocolotitca viste sammenheng med økt forekomst av allergi i følge undersøkelser av Linneberg og medarbeidere (J.Allergy Clin Immunol 2003; 111:847-53).

Allergi dreier seg om en spesiell utvikling av deler av immunsystemet. Immunsystemet er dels genetisk styrt, men påvirkes i ulike retninger av ytre forhold der påvirkninger i nyfødthetsperioden synes å være aller viktigst i forhold til allergi. Også vitaminer kan virke på utviklingen av immunsystemet ("immunmodelering"). Vitaminer med antioksidativ effekt kan virke beskyttende, men tidlig bruk av multivitaminprodukter kan gi en svak økt risiko for utvikling både av matvareallergi ( bare hos barn som ikke fikk brystmelk) og astma (bare hos sorte). Dette var funnet i en omfattende amerikansk undersøkelse. Hvilke komponenter som hadde slik virkning, vites ikke.

Det er mulig at også endotoksin fra noen bakterier spiller en avgjørende rolle i noen tilfeller. Mye endotoksin i husstøv for nyfødte er knyttet til redusert forekomst av allergiutvikling, men - OBS - økt utvikling av astma. (Husk at vel 50% av astma er uten vist sammenheng med allergi). 

Det foregår mye forskning i dette området -også i Norge.

Den innsikten som er oppnådd, har ført til at mange er underveis i å utvikle stoffer og teknikker som kan virke inn på utviklingen av allergi. Her gjør man nytte av komponenter i immunsystemet som er analysert og kan produseres i cellekulturer eller på andre måter.

I fremtiden kan sannsynligvis for eksempel den gunstige effekten på immunsystemet av «dårlig hygiene» kopieres med en ufarlig «vaksine». Samtidig er forskere underveis i studier av hvilke gener som er viktige. Med tiden kan man kanskje tilrettelegge god forebygging ut fra kartrlegning av slike gener hos den enkelte.

Men det er langt fram dit! Det ber også noen forskningsresultater som ikke passer med hygieneteorien. Verken i forskning som støtter hygieneteorien og forskning som går i mot hygieneteorien, er resultatene absolutte. De viser bare en statistisk overvekt av det ene eller det andre utfallet. For begge er det et statistisk mindretall som viser den motsatte effekten.

Se Media, myter og halve sannheter.

Inntil forskningen er kommet lengre, gjelder noen praktiske råd om allergiforebygging.

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas©)