Hvorfor har naturen utviklet noe så dumt som allergi?

Mange med atopisk allergi er kunnskapssøkende. Det er noe som gang på gang slår denne nettsidens redaktør. Mange søker svar på dyptpløyende spørsmål. En innsender i videregående skole har satt ord på noe som mange undrer seg over:

«Gjennom tusenårs historie har dyrerikets og menneskehetens utvikling vært ganske rasjonell, (bortsett fra utvikling av til dels destruktive tenkemåter og ideologier hos mennesker).  I denne nettsiden blir vi fortalt at vi er fabelaktige! Men nå opplever vi at flere og flere blir syke på grunn av allergier mot naturen selv (pollen, muggsopper, dyr osv). Anlegget for dette går i arv. Det er da  fabelaktig dumt! Hvordan kan det ha utviklet seg noe så irrasjonelt i en natur som elles utvikler seg rasjonelt med «survival of the fittest» (de som egner seg best, overlever)»

Andre innsendere har reist spørsmål etter å ha lest populæroppslag om at allergi og astma kan forebygges med innvollsormer.

Det er her det er en sannsynlig sammenheng, og det er gammelt nytt. I boken Allergi og astma. Utfall om anfall (Aas , Universitetsforlaget 1981) blir det gjort rede for en teori at IgE-avhengig, atopisk allergi sannsynligvis er den genetiske pris vi må betale for at menneskeheten består.

Huleboerteorien

Vi nedstammer alle fra primitive huleboere. Huleboerne var utsatt for mange farer, men overlevde takket være ferdigheter som de utviklet og lærte fra seg. De hadde imidlertid skjulte fiender som kunne ta livet av dem, og blant disse var livsfarlige innvollsormer. De kunne stoppet all videre utvikling av menneskeheten.

        (Ill. Kjell Aas)

Men så var det nok noen av huleboerne som var så heldige at de hadde fått anlegg for å produsere immunglobulin E (IgE) og IgE-antistoffer mot fremmedstoffene i parasittene. Samtidig hadde huleboerne (som alle pattedyr) mastceller i tarmslimhinnene. IgE-antistoffer mot innvollsormene og mastcellene reagerte slik at det kom så mye hevelse og betennelsesreaksjoner i tarmslimhinnene at innvollsormene vel ikke fikk feste og ikke kunne formere seg.

 Bare de huleboerne overlevde som kunne produsere slike IgE antistoffer. Det er de huleboerne vi er etterkommere av, og vi har med oss våre forfedres og formødres gener. Immunsystemet og IgE- utviklingen har imidlertid  ingen intelligens og kan ikke sjeldne mellom farlig og ufarlig fremmedstoff.

Som nevnt i 1981, finner legene den dag i dag særlig høy konsentrasjon av IgE med IgE-antistoffer mot spolorm hos pasienter som har spolorm i tarmen, selv om spolorm ikke er noen livsfarlig innvollsorm. Og IgE kan utvikle antistoffer mot en rekke andre fremmedstoffer – som for eksempel pollen. Det ligger som en mulighet i arvestoffet hos alle mennesker. Så kommer andre forhold til som hemmer eller forsterker den genetiske disposisjonen som omtalt under hygieneteorien som egentlig også omfatter huleboerteorien. 

Huleboerteorien er langt på vei sannsynliggjort gjennom nyere immunologisk forskning. Det kan virke noe vanskelig, men forsøkes forklart litt forenklet i et eget dokument: Innvollsormer og allergiforskning.

(Sist oppdatert 2. januar, 2010, Kjell Aas ©)