Immunsystemet

Immun betyr egentlig uangripelig. Immunologi er læren om de forsvarssystemene vi har i kroppen,  som skal gjøre oss immune mot smittestoffer. Det er et meget sammensatt system av celler, kjemiske signalstoffer og immunglobuliner. Våre kunnskaper om dette utvides stadig, og etter hvert er det i medisinsk og biokjemisk forskning blitt så omfattende at det er nødvendig å spesialisere seg innen for avgrensede områder.

Uspesifikt immunsystem

Vi har mye som beskytter oss mot bakterier og andre angripere. Det kalles vårt uspesifikke immunsystem.

Først hindres de av fysiske barrierer som huden og slimhinnene. Innenfor disse  kan de bindes og ødelegges av forskjellige kjemisk stoffer og angripes av celler (fagocytter, makrofager) som vil sluke og ødelegge dem. Om de når videre, kan de hemmes eller ødelegges av stoffer som utskilles både av hvite blodceller og av celler i forskjellige vev  (Vorland, 2001)

I denne kunnskapsbanken forenkler vi dette så mye som mulig, men likevel kan det nok virke vanskelig.

Spesifikt immunforsvar

Allergi har å gjøre med immunforsvaret. Vårt immunologiske system virker som et forsvar i kroppen, med det hovedformål å gjøre oss immune mot smitte. Systemet er spesialisert på å oppdage og uskadeliggjøre fremmede stoffer. Denne beskyttelsen trenger vi for å forsvare oss mot bakterier, virus, innvollsormer og andre parasitter og ulike fremmedstoffer som kan skade oss. Mangler vi noe i dette forsvarssystemet, kan mange infeksjonssykdommer få overtaket. Sykdommen AIDS skyldes en alvorlig svikt i immunforsvaret.

          

      A. Dette er MEG                               B. Utenfor meg er det mye «IKKE-MEG».

      Kommer det noe «IKKE-MEG» inn i meg, forsvarer jeg meg bl.a. med antistoffer
      og mest med IgG-antistoffer. (Ill.:K.Aas)

De fleste cellene i kroppen  din er merket på en helt spesiell måte i hvert individ. Vi kan si at de har merkelapper hvor din identitet er betegnet som «meg». Utenfor meg er det mange stoffer som er «ikke-meg». For kroppen din er de fremmedstoffer (antigener) som kan være skadelige. (A) Det immunologiske systemet beskytter oss mot alt som er ikke- meg ved å produsere antistoffer mot fremmedstoffene. (B) Antistoffene tilhører en egen gruppe proteiner i blod og vevsvæske. De kalles immunglobuliner (forkortes til Ig). Det er flere familier av dem. Mest kjent er familien IgG som mange har hørt om under navnet gammaglobulin, og som brukes mye for å beskytte mot smitte. IgG har sin viktigste arbeidsplass inne i kroppen og er det immunglobulinet som finnes i høyest konsentrasjon i blodet (i serum).

I laboratorietester vil IgG slå ut på omtrent alt som vi er i kontakt med. Når noen laboratorier tilbyr slike undersøkelser som hjelpemiddel i diagnose av allergi eller annen overfølsomhet, viser det useriøse holdninger og  kunskapsløshet. Det skjer dessverre altfor ofte.

Andre familier blant immunglobulinene  er IgA, IgD, IgM - og IgE. IgD og IgM fungerer mest som en slags forstadier for de andre 3 immunglobulinene.(Ill.:K.Aas)

IgE er den familien som skaper atopisk allergi

Til tross for at IgE kan sette i gang voldsomme kroppslige reaksjoner, finnes det i meget lave konsentrasjoner i blod og serum. Derfor tok det mange år langt inn i det 20 århundre før dette immunglobulinet ble påvist og analysert. Det har en spesiell tilbøyelighet til å sette seg i membranen til mastceller der det er egne reseptorer for dette immunglobulinet og antistoffer i den familien. For å utløse mastcellens kjemiske depoter må de aktuelle allergenene fungere som en bro mellom "«sine» IgE-antistoffer, eller brodannelse kan skje med anti-IgE-antistoffer (vanligvis IgG)

I tillegg består det immunologiske forsvarssystemet vårt av spesielle hvite blodlegemer, lymfocytter, som arbeider uavhengig av antistoffene, men etter noenlunde samme prinsipp.

Dette forsvaret bygges opp allerede etter første gang vi har vært i kontakt med et spesielt fremmedstoff. Antistoffet blir spesialisert bare overfor det ene fremmedstoffet, og skal virke som en beskyttelse eller immunitet mot dette. Etter hvert danner vi antistoffer mot et utall forskjellige antigener. Immunreaksjonene undersøker hver eneste celle og hvert eneste molekyl på søk etter noe «ikke-meg». De er spesialisert i dette, men kan gjenkjenne bare ett eller noen få fremmedstoffer hver. Sammen kan de knipe millioner ulike fremmedstoffer. 

Når vi får inn i oss bakterier eller virus med fremmedstoffer som immunsystemet kjenner fra før, uskadeliggjør antistoffene dem og kaster dem ut så fort de kan; de er som dørvoktere og utkastere i kroppen. Mange vaksiner med ufarliggjorte fremmedstoffer fra bakterier og virus er utviklet for å lære opp immunforsvaret til å ta seg av slike inntrengere allerede ved første møte. Slik gjør mange antistoffer oss immune mot skadelige fremmedstoff (C).

Immunforsvaret kan ikke skille mellom venn og fiende, ufarlige og farlige fremmedstoffer, så det lages antistoffer mot alle. Mat som vi spiser, og luft som vi puster inn, inneholder massevis av uskadelige og ofte nyttige fremmedstoffer.

De fleste antistoffene som lages på grunn av dem, er uskadelige for oss selv. Dette omfatter IgA og IgG. De gir oss immunitet (C) også mot uskadelige fremmedstoffer.

      C. Gunstig immunreaksjon med IgG gir immunitet   D. Immunreaksjon med IgE gir
      atopisk allergi. (Ill.:K.Aas)

Allergiske reaksjoner (D) opptrer når det av forskjellige grunner lages mye antistoffer av familien IgE. Da kan immunreaksjonene føre til skade for kroppen; dørvaktene og utkasterne tar feil, de skader dem de skulle forsvare. Det er da det skjer en allergisk reaksjon av den typen som kalles atopisk

Les videre om atopisk allergi.

Immunologiske reaksjoner er spesifikke. Hvert antistoff reagerer bare med ett antigen som det er spesialisert for, og reagerer da med det antigenet over alt hvor det finner det.  (Egentlig reagerer det spesifikt bare med en liten del av det antigene molekylet (epitop)).  (Fordi en gitt allergenkilde (for eksempel bjørkepollen) inneholder mange forskjellige proteiner der noen proteiner også kan finnes i andre allergenkilder (som for eksempel eple), vil det spesifikke antistoffet reagere mot et antigen i bjørkepollen også reagere med det tilsvarende proteinet som finnes i eple. Det kalles kryssallergi eller kryssreaksjoner)

Allergi er immunologiske reaksjonsmåter som fører til sykdom i stedenfor å beskytte oss. Vi har flere typer allergi. De to vanligste er atopisk allergi og kontaktallergi. De følger ulike immunologiske utviklingsbaner, og omtales hver for seg som henholdsvis

 

Litteratur:
Vorland  L H (2001): Naturlig forekommende antimikrobielle peptider - lovende nye antibiotika, eller ris til egen bak? Tidsskr Nor Lægeforen; 121:3191-6. http://tidsskriftet.no/article/442632

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas©)