Lymfocyttavhengig allergiutvikling (kontaktallergi)

Vårt immunologiske forsvarssystem er en meget finurlig sammensatt prosess med flere utviklingsmuligheter. Det er der for å identifisere og reagere på alle fremmedstoffer (antigener) som kommer inn i oss. Hovedhensikten er å forsvare oss, men det kan også overdrive forsvaret slik at det blir plager eller sykdom av det. Slik er det ved kontaktallergisk eksem. Det er en naturlig reaksjon på unaturlig hudkontakt som alle kan risikere.

Arbeidsprosessen skjer i mange trinn. Her forenkles dette for å gi et bilde av hva som foregår.

I dette immun systemet deltar flere celler, ulike utviklingstrinn av cellene og en rekke kjemiske signalstoffer og immunologiske endeprodukter (immunglobuliner og spesifikke antistoffer).

  • makrofager (makro = stor, fago =spiser, altså storspisende celle) – også kalt antigenpresenterende celle (APC).
  • lymfocytter (hvite blodceller i lymfeknuter, årer og vev)
    •  såkalte T-celler i ulike utviklingstrinn (T0, T1, T2) og med ulike funksjoner som blant annet T-helper (Th), T-killer (Tk), T memory (Tm) celler. 
    • såkalte B-celler som kan utvikle seg videre til plasmaceller med produksjon av immunglobuliner
  • alle lymfocyttene har mottakere (reseptorer) for ulike kjemiske stoffer (inklusive for signalstoffer) i overflaten (cellemembranen).
  •  signalstoffer (cytokiner, interleukiner (IL) ) av mange slag og ulike virkninger (IL-1, IL-2 IL-3 osv, og noen med spesielle navn som brukes forkortet (IFNg, TNF, osv)
  •  immunglobuliner av ulike familier (IgA, IgD, IgE, IgG og IgM) med ulike egenskaper og med spesifikk funksjon som antistoff mot de antigenene som startet prosessen.
    • IgG har vesentlig funksjon som forsvar mot smittestoffer
    • IgE er ansvarlig for atopisk allergi. Da kaller vi antigenet for allergen.

Immunutviklingen

  1. Det begynner med at spesielle celler, makrofager (APC) fanger opp fremmedstoffet (antigenet=A) som kommer inn i oss. I figuren sitter antigenet (A er f.eks. nikkel) på en hudcelle. Makrofagen kan så bearbeide og evt dele opp fremmedstoffet i mindre biter som passer for videre bearbeiding i immunsystemet. Slike biter er også antigener.
  2. Disse bearbeidete antigenene blir så av makrofagene presentert for spesielt mottakelige lymfocytter (T0).
  3. Samtidig sender makrofagene ut signalstoffer (IL-1) som stimulerer T-celler og som i visse situasjoner også kan gi betennelsesreaksjoner og feber.
  4. Med antigenet og IL-1 stimuleres T0-cellen til å bli en T-hjelpercelle (Th) 
  • Nå kan cellen
    1. produsere og skille ut IL-2
    2. utvikle seg  og formere seg (ved deling) til aktive og antigenspesifikke T-celler (Tk) ,de er blitt cytotoksiske T-celler som kan ødelegge celler som bærer antigenet (A) og gi en lokal betennelsesreaksjon.

De aktiverte Tk-cellene kan nå reagere med sitt spesielle antigen.

Kontaktallergi  er altså direkte avhengig av de antigenspesifikke blodlegemene – lymfocytter. Det er en såkalt cytoallergisk reaksjon.

Atopisk allergi er derimot avhengig av antistoffer i  familien IgE (Immunglobulin E). IgE-antistoffer er et sluttprodukt i en kjede av immunologiske utviklingstrinn som starter på samme måten som cytoallergi, men følger andre utviklingsveier, se IgE-avhengig allergiutvikling

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas©)